Norse-rettssaken: – Det er bevist at det foregår fagforeningsknusing
Dommen i saken mot Sund Laksepakkeri er ventet i løpet av juli. Erstatningsbeløpet kan bli opp mot 15 millioner kroner.
LO-advokatene Edvard Bakke og Fredrik Wildhagen i Bergen Tingrett under saken mot Sund Laksepakkeri.
Jan-Erik Østlie
torgny@lomedia.no
Onsdag var siste dag i rettssaken 45 polske arbeidere har reist mot Sund laksepakkeri. De 45 ble nektet jobb i det nye selskapet etter at de ikke fikk jobb da Norse Production gikk konkurs.
– Jeg synes vi klarte å føre bevis for at det som foregikk da Sund laksepakkeri ble startet opp, er fagforeningsknusing. Det er dramatisk og alvorlig at dette skjer i 2018, sier LO-advokat Edvard Bakke. Han og Fredrik Wildhagen har ført saken for de polske arbeiderne.
p
Lønn fra mai 2018
Dommer Miriam Skag og hennes to meddommere skal ta stilling til om de 45 ansatte i Norse Production hadde krav på ansettelse i Sund Laksepakkeri da Norse Production gikk konkurs. Sund laksepakkeri ble opprettet bare få dager etter konkursen i de samme lokalene eid av Sekkingstad. Sekkingstad var også eneste kunde og eneste råstoffleverandør.
Hvis de hadde krav på ansettelse, har de også krav på lønn og oppreisning.
– Hvis retten gir de polske arbeiderne medhold i kravet, har de krav på lønn fra mai 2018 til dommen faller. Det blir 14 måneder. Det er opp til retten å fastsette et erstatningsbeløp, sier Bakke.
12,6 millioner kroner
Hvis en regner at hver av de 45 saksøkerne har krav på 20.000 kroner i måneden i 14 måneder, vil erstatningssummen utgjøre til sammen 12,6 millioner kroner. I tillegg kommer oppreisning og saksomkostningen.
Striden om lakseproduksjonen på Skaganeset på Sotra vest for Bergen har vart i over sju år. Bård Sekkingstad drev et lakseslakteri med tariffavtale. Det var noen norsk ansatte, men mesteparten av arbeidsstyrken var innleide polske arbeidere. Polakkene fikk betydelig lavere lønn enn de norske. I januar 2013 ble likebehandlingsprinsippet innført i norsk lov. Innleide og midlertidig ansatte skal etter det ha samme lønnsnivå som de fast ansatte i bedriften.
Polsk firma
Sekkingstad svarte på det med å si opp alle ansatte og tilby dem jobb i det polske firmaet Norse Production. De fagorganiserte fikk beskjed om å melde seg ut, hvis de fortsatt ville ha jobb. Sekkingstad eide fortsatt mesteparten av produksjonsutstyret Norse Production. Det var også Sekkingstad som fortsatt leverte all fisken til produksjonen og var eneste kunde.
Saken fortsetter under bildet.
De tidligere ansatte i Norse Production Michal Ziemniewicz, Artur Gwozdz, Karol Gugala og Sater Dariusz fulgte rettssaken mot Sund Laksepakkeri i Bergen tingrett. Rettssaken ble tolket til polsk så det var mulig også for personer som ikke behersker norsk å følge saken.
Jan-Erik Østlie
Norse nektet å inngå tariffavtale. Etter hvert meldte mange av de polske arbeiderne seg inn i LO-forbundet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), og krevde tariffavtale. Høsten 2017 gikk de ansatte til streik. Etter fem ukers streik gikk bedriften med på en tariffavtale.
Et halvt år seinere gikk Norse Production konkurs. Konkursboet solgte virksomheten til tre av arbeidslederne i Norse Production. Da de oppbemannet den nye bedriften som het Sund Laksepakkeri, fikk ingen av de fagorganiserte arbeid.
Ingen organiserte fikk jobb
– Det som er utvilsomt og som vi fikk godt dokumentert i retten var at ingen av de fagorganiserte fikk jobb i det nye selskapet. Samtidig fikk nesten alle uorganiserte jobb, og den første uka leide de inn 30 personer for å opprettholde driften, sier Bakke.
Han mener også at LO-siden i retten har motbevist påstandene fra Sund laksepakkeri.
– De hevdet at de var for dårlige i engelsk. Vi viste at mange av de som ble ansatt hadde et dårligere språklig nivå. De hevdet at de ikke fikk jobb på grunn av høyt sykefravær. Vi viste at noen av den som ble ansatt hadde høyere. De viste til at det var gitt advarsler, det var gitt også til andre, forteller Bakke.
p
Vanlige tariffspørsmål
Han mener at motparten etter hvert gikk over fra argumenter knyttet til hvert enkelt individ til en gruppe-argumentasjon, at de NNN-organiserte skapte konflitker.
– Etter en streik er det åpenbart at det er motsetninger mellom de som hadde vært i streik og streikebryterne. Men våre medlemmer la vekt på å vise storsinn og bilegge konfliktene. Det motparten viste til, at de tillitsvalgte var vanskelige å samarbeide med, er vanlige tariffspørsmål og fagforeningsarbeid, sier Bakke.
Han trekker fram uenighet rundt tidspunktet for når arbeidsuka skal starte. I tariffavtalen står det at de tillitsvalgte må være enige hvis en skal endre arbeidstida. Når de tillitsvalgte ikke ville være med å flytte starten på arbeidsuka, ble det framstilt som manglende samarbeid.
Saken fortsetter under bildet.
Advokat Dag Nødttvedt avviser alle krav om diskriminering fra de 45 polske arbeiderne.
Jan-Erik Østlie
Uenigheten den samme
Advokat Dag Nøtvedt har vært Sund laksepakkeris advokat. Han er fornøyd med den juridisk gjennomgang og at alle synspunkter har kommet fram.
– Rettslig sett er uenigheten den samme som da vi startet. Vi mener at saksøkerne ikke hadde fortrinnsrett da Sund Laksepakkeri startet opp sin virksomhet og at det ikke er grunnlag for å hevde at de ble diskrimnert, sier Nøtvedt til FriFagbevegelse.
Dommer Skag avsluttet de 15 dagene i retten med å si at dommen er ventet i løpet av juli.