JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Strøm:

Acer-saken blir anket til Høyesterett

Etter å ha tapt i både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, vil Nei til EU ta Acer-saken til Høyesterett.
Etter å ha tapt i både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, vil Nei til EU ta Acer-saken til Høyesterett. (Arkivfoto)

Etter å ha tapt i både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, vil Nei til EU ta Acer-saken til Høyesterett. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Et enstemmig styre ble torsdag kveld enige om å anke Acer-saken til Høyesterett, opplyser organisasjonens nestleder Erlend Kvittum Nytrøen til Nationen.

Onsdag denne uken falt dommen i Borgarting lagmannsrett, der retten ikke gir Nei til EU medhold. Når de velger å anke til Høyesterett, er det ifølge nestlederen for å beskytte mindretallets grunnlovsrettigheter.

– Vi kan ikke la et stortingsflertall uthule mindretallets grunnlovsrettigheter, sier han.

– Kan være svært inngripende

Nei til EU har saksøkt  staten da de mener Stortinget ikke fulgte Grunnlovens paragraf 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall, da EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i mars 2018.

Nei til EUs leder Einar Frogner sier at lagmannsretten har redusert saken til et spørsmål om rent tekniske reguleringer av kraftoverføring, som retten mener er lite inngripende.

– Vi mener man da ser bort fra hvordan disse reguleringene utgjør rammeverket for det energimarkedet som har gitt oss historisk høye strømpriser. Hvis reguleringsmyndighetene i landene er uenige om for eksempel bruk av utenlandskablene og krafteksport, er det ACER som bestemmer, overfor Norge via EØS-tilsynet Esa. Dette er en suverenitetsavståelse som kan være svært inngripende for det norske samfunnet, sier Frogner.

Nei til EU stevnet staten i november 2018. I mars 2021 fikk Nei til EU medhold i Høyesterett om at saken kan fremmes. Oslo tingretts dom 22. november i fjor ga ikke organisasjonen medhold, og anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett 7. desember. Nå tar Nei til EU saken videre til Høyesterett.

Bred enighet

Det var bred enighet i organisasjonens styre om at dette som en historisk sak som omhandler en sentral del av Grunnloven.

– Lagmannsretten har lagt til grunn at man legger vekt på Stortingets egen praksis, men det er samme praksis som er utviklet av et EU-vennlig politisk flertall. Da har mindretallet aldri mulighet til å si stopp på noen konstitusjonell måte, mener nestleder Nytrøen.

Han gir imidlertid lagmannsretten ros for at de har behandlet flere av Nei til EUs punkter på en god måte.

– Men vi er grunnleggende uenig, særlig i spørsmålet om hvorvidt EUs energimarkedspakke tre regnes som lite inngripende, sier han.

Warning
Annonse
Annonse