André Lorentsen

andre.lorentsen@ntb.no

Men tallene gir ingen grunn til bekymring, mener Kyrre Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 Sør-Norge.

Han sier økningen siden årsskiftet er et resultat av høy kostnadsvekst, ikke at økonomien er dårligere stilt.

– Flere som før sto utenfor arbeidsmarkedet, søker nå jobb, og det er særlig to grupper vi legger merke til. Den første er unge, studenter og deltidsarbeidere. Det har blitt dyrere å leve, derfor søker flere jobb, men flere vil også være arbeidsledige.

– Dette er et resultat av høy kostnadsvekst. Det forteller oss ikke at økonomien er dårligere stilt. Den andre grunnen er at vi også får inn flere ukrainere i denne statistikken nå, sier Knudsen.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap), kaller jobbtallene solide.

– Tallene viser at flere som har stått utenfor arbeidslivet, nå ønsker seg en jobb. Det er bra for Norge fordi vi trenger at enda flere jobber. Siden 2021 er 162.000 flere i arbeid. Det er solide jobbtall og viser at vi har klart å holde folk i jobb i en periode med lav økonomisk vekst, høy inflasjon og høye renter.

Sysselsettingen øker

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) skyldes økningen først og fremst at flere som tidligere har stått utenfor arbeidsmarkedet, nå forsøker å få seg jobb.

Siden årsskiftet har antallet sysselsatte økt i takt med befolkningsveksten. Samtidig har flere gått fra å stå utenfor arbeidsstyrken til å bli registrert som arbeidsledige. Denne utviklingen gjelder både aldersgruppen 15 til 24 år og personer over 25 år.

– Den siste tidens økning i ledigheten henger sammen med et økt arbeidstilbud blant unge, men også blant voksne som tidligere ikke har vært aktive på arbeidsmarkedet. Innvandrere fra Ukraina er én av disse gruppene, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

Nav-tallene viktigere for renten

– Norges Bank legger mest vekt på ledighetstallene fra Nav, sier Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.

SSB lager ikke egne ledighetsestimater for innvandrergrupper fra enkeltland, men de skriver at det er rimelig å anta at innvandringen fra Ukraina de siste årene har bidratt til å øke ledighetsprosenten i AKU.

Tallene for juni er justert ned fra 4,8 til 4,6 prosent etter at nye data ble lagt inn. AKU-tallene kan variere en del fra måned til måned, og juni-tallene fremsto ifølge SSB som uvanlig høye sammenlignet med både mai og juli.

Statistisk sentralbyrås AKU-tall er ett av to datasett som brukes for å måle ledigheten i Norge. Navs ledighetstall er det andre. SSB baserer seg på en kvartalsvis intervjuundersøkelse, mens Nav teller antallet registrerte ledige.