Steinar Schjetne

steinar.schjetne@ntb.no

– Vi har nok aldri opplevd noe lignende. Kravet er svært høyt, sa statens forhandlingsleder Viil Søyland på en pressekonferanse onsdag formiddag.

En time tidligere hadde hun mottatt kravet fra Norges Bondelag. Samlet beløper det seg til 6,9 milliarder kroner, tilsvarende en inntektsøkning per årsverk på 171.300 kroner neste år.

Av dette går 120.000 kroner til å tette gapet mellom bonden og andre grupper – et mål regjeringen har programfestet i Hurdalsplattformen.

– Det er høye forventninger i jordbruket som er vanskelig å håndtere i balansen mot andre politikkområder og budsjettbehov. Kravet innebærer en økning i støtten over statsbudsjettet på 5,4 milliarder kroner, sa Søyland, som konkluderte med at «forhandlingene blir krevende».

Jordbruksforhandlingene starter først etter at regjeringen har gitt sitt tilbud, og hvis Bondelaget velger å gå i forhandlinger etter å ha vurdert tilbudet. Det kommer om halvannen ukes tid.

Mye lest: Dette er den vanligste lønna i Norge

Slik er kravet

– Jeg er særlig bekymret for den dårlige lønnsomheten for melkebonden. Derfor krever vi en særskilt prioritering av melk. Produksjonen er en bærebjelke for å opprettholde matproduksjonen i distriktene, sier bondelagsleder Bjørn Gimming.

• Rammen på kravet er 6,9 milliarder kroner. Av dette er 1,1 milliarder kroner kostnadsdekning og 888 millioner kroner i kompensasjon for tapte inntekter i årene fra 2021 til 2023.

• Finansieringen foreslås gjort gjennom økte målpriser med 1,07 milliarder kroner og budsjettoverføringer på 5,4 milliarder kroner.

• Jordbruksfradrag og ledige midler utgjør 433 millioner kroner.

– For at bonden fortsatt skal kunne produsere mat over hele landet, er det tvingende nødvendig å løfte inntekten for alle bønder og produksjoner. Da sikrer vi også beredskap og økt selvforsyning i en fortsatt urolig tid, sier Gimming.

Lav vekst i år

Bøndene ligger an til å få 12.700 kroner mer å rutte med i år, tilsvarende 2,7 prosent, etter å ha hatt en solid inntektsvekst i fjor.

Det viser tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, som danner grunnlaget for forhandlingene i jordbruksoppgjøret.

Til gjengjeld viser fasiten for fjoråret at bondens samlede inntekt – vederlag for arbeid og egenkapital inkludert effekten av jordbruksfradraget – steg med 14,4 prosent, tilsvarende 58.900 kroner.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ikke del av årets forhandlinger. For første gang siden ordningen ble innført i 1950, klarte ikke bøndenes organisasjoner å bli enige om et felles krav. Bondelaget forhandler derfor alene på vegne av hele jordbruket.

– Vi registrerer at vi ser svært ulikt på behovet den norske bonden har for å få framtidstro. I en tid med krig i Europa og kraftig usikkerhet om verdens matsystemer, mener vi dette er feil vei å gå, sier leder Tor Jacob Solberg i Bonde- og småbrukarlaget til NTB.

Lest denne? Harald krevde fast stilling og vant. Nå legger arbeidsgiver ned jobben hans

Bøndene får politisk støtte

Selv om oppgjøret i fjor var stort, ligger det faktisk an til reallønnsnedgang for jordbruket i år, poengterer leder Olaug Bollestad i Kristelig Folkeparti.

Hun mener det er avgjørende for næringens framtid at inntektsgapet til andre grupper blir tettet.

– Dette er ikke bare avgjørende for næringen – det er avgjørende for norsk selvforsyning og sikkerhetspolitikk. Det er i hele Norges interesse at regjeringen kommer bøndene i møte her, sier hun.

Regjeringen har programfestet inntektsutjevning i Hurdalsplattformen. Etter Bondelagets syn er det derfor den politiske viljen det først og fremst står på.

– Landbruks- og matminister Sandra Borch må huske sine egne løfter, og legge fram et tilbud som sikrer at inntektsgapet mellom bønder og resten av befolkninga tettes, sier landbrukspolitisk talsperson Geir Jørgensen i Rødt.

Regjeringen må legge pengene på bordet, mener Rasmus Hansson i MDG: – Det koster å produsere mat i Norge, men den prisen må vi være villige til å betale. Hvis vi vil ha bønder til å produsere maten må vi sikre dem inntekt nok til at de kan gjøre jobben. Vi er nødt til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre.