Nedbemanning
Norges idrettsforbund må kutte i ansatte for å spare: – Et tungt budskap
Norges idrettsforbund må nedbemanne og gjennomføre kraftfulle sparetiltak som følge av en krevende økonomiske situasjon.
Berit Kjøll og NIF må kutte i kostnadene.
Berit Roald / NTB
De tøffe økonomiske grepene som nå tas ble varslet i et brev til de ansatte onsdag. VG omtalte saken først.
«Dette er et tungt budskap og ikke det budskapet jeg hadde ønsket å gi våre ansatte på starten av året. Men det vi nå gjør, er dessverre nødvendig for å bringe vår organisasjon og våre aktiviteter i samsvar med det ressursgrunnlaget vi har tilgjengelig. Dette kommer til å kreve mye av oss alle, og spesielt de som blir direkte berørt», skriver idrettsforbundets generalsekretær Nils Einar Aas i en redegjørelse NTB har fått tilgang til.
Norges idrettsforbund ble i 2023 tildelt 56 millioner kroner mindre enn de søkte Kultur- og likestillingsdepartementet om. Det er årsaken til at det må tas grep.
I redegjørelsen fra Aas varsles det at en rekke tiltak vil bli iverksatt. Ansettelsesstopp, frys av stillinger som ikke er besatt og grep rundt permisjoner er tre av disse. Effekten av disse tiltakene er estimert til 6,5 årsverk.
Nye tall: Prisene økte mer enn lønna i fjor. Se hvor mye reallønna sank i 2022
Åtte årsverk skal bort
I tillegg varsler idrettsforbundet at man også må nedbemanne med i størrelsesorden åtte årsverk i sentralleddet. Idrettskretsene og Olympiatoppen vil dermed ikke rammes av disse.
«Generalsekretæren vil påse at dette gjøres på en ærlig og åpen måte i tråd med gjeldende lovverk, og i nært samarbeid med de tillitsvalgte i Handel og Kontor» skriver generalsekretær Aas.
Enkelte satsinger vil videre bli kuttet, og det skal også sees på andre kostnadsbesparende tiltak i 2023. Det siste innebærer blant annet en full gjennomgang av aktuelle innkjøps- og forretningsavtaler.
«Med disse tiltakene vil vi kunne levere et forsvarlig budsjett for 2023», hevder han også.
Han opplyser videre at NIF sentralt (inkludert idrettskretsene) mottok 155,6 millioner kroner i spillemidler for 2023. Det var 9,4 millioner mindre enn det var søkt for.
Det bidrar til at det må settes i gang en sparekur. En annen forklaring det pekes på er at forbundet har blitt tilført nye oppgaver, på toppen av de man allerede løser, uten at det har fulgt med tilstrekkelig finansiering.
Cricket-spiller i Norge: Bussjåfør Mubasshar var landslagsstjerne i en idrett som følges av 2,5 milliarder mennesker-spiller
Varslet tøffere tider
Regjeringen tildelte før jul Norges idrettsforbund, idrettskretser og særforbund til sammen 810 millioner kroner fra Norsk Tippings overskudd. Tildelingen var en økning på 35 millioner kroner fra i fjor.
Samtidig var det altså 56 millioner kroner mindre enn det var søkt om.
Allerede i en første kommentar til tildelingen varslet idrettspresident Berit Kjøll tøffere tider.
– Budsjettrammen til neste år vil stille tøffe krav til den sentrale idrettsorganisasjonens evne til å fortsette det viktige arbeidet for å sikre leveransene på alle prioriterte områder for norsk idrett. Dette inkluderer støtte til vår kjerneaktivitet og å opprettholde et attraktivt aktivitetstilbud til barn og unge i en krevende tid hvor risikoen for ytterligere frafall øker, sa hun.
Videre ble det anført fra idrettsforbundets side at pris- og lønnsveksten i Norge er vesentlig høyere enn den kompensasjonen regjeringen tildelte NIF, idrettskretser og særforbund.
– Dette gjør at 2023 blir et krevende år, også fordi omleggingen av innskuddene til Statens pensjonskasse påfører NIF kostnader langt utover normal pris- og lønnsvekst. Vi må styre etter stramme budsjetter og gjøre knalltøffe prioriteringer for å nå våre mål, sa idrettspresidenten.
Mye delt: Sjekk hvilke regler, skatter og ytelser som endres i 2023