Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

– Dette kan bety spikeren i kista for videre rentekutt fra Norges Bank, mener sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken i sin analyse.

De siste tallene for prisveksten kom inn fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag morgen. De var overraskende høye, konkluderer Hov og seniorøkonom Karine Alsvik Nelson.

– Norges Bank står overfor et betydelig inflasjonsproblem, skriver de.

Det er inflasjonen – altså den samlede økningen i prisene på varer og tjenester – som langt på vei bestemmer hvor høy renta skal være.

Jo høyere prisvekst, dess høyere rente. Målet er at prisveksten skal være på 2 prosent over tid.

I januar var kjerneinflasjonen 3,4 prosent høyere enn for ett år siden. Og det er mye høyere enn Norges Bank har lagt til grunn og enn forventningene til de økonomiske ekspertene.

Tallene som kom tirsdag, fikk meglerhuset DNB Carnegie nokså sporenstreks til å endre sin prognose til ingen rentekutt i år.

Overrasker LO-økonom

Norges Bank hadde ventet 2,9 prosent kjerneinflasjon. Mens det ifølge Hov var en samlet forventning blant analytikerne på 3 prosent – altså langt under januartallene.

Også for sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO var pristallene fra SSB overraskende høye. Men han poengterer at veksten skyldes helt andre forhold enn høy aktivitet i norsk økonomi, som økt husleie, dyrere elbiler og høyere strømpriser.

Og det bør ikke påvirke Norges Banks rentesetting, ifølge Bjørnstad. Hans analyse er fortsatt at renta skal ned i mars. 

– Renta må settes ned fordi arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå. Og den høye prisveksten er utenfor Norges Banks kontroll, mener Bjørnstad.

– Den delen av prisveksten som skyldes økt lønnsvekst, kommer fra utlandet, siden lønningene fastsettes i konkurranseutsatt sektor. Disse pengene har industrien allerede tjent fra salg i utlandet uavhengig av renta, og må selvsagt fordeles rettferdig, sier han.

Høyere enn ventet

– Dette er dårlig nytt for alle med boliglån, og det med økte priser er ikke bra for forbrukerne. Det kan også skape mer spenning inn i lønnsoppgjøret, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge til NTB.

Bjørnstad avviser derimot kontant at lønnskravene som skal legges fram for Norsk Industri om halvannen måned, vil bli påvirket av SSB-tallene.

– LO fastsetter ikke lønnskravene ut ifra prisveksten, men basere dem på lønnsomheten i industrien. Det er rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som er utgangspunkt for LOs krav, sier han.

TBUs foreløpige rapport om grunnlaget for lønnsoppgjørene kommer på fredag. Den vil blant annet gi en oversikt over lønnsutviklingen for ulike grupper, hvor stor andel av bedriftenes utgifter som går til å betale lønn og ikke minst et anslag for hva prisveksten blir i år.

LO vedtar deretter krav og tariffpolitisk uttalelse på representantskapsmøtet tirsdag. Det ligger an til at LO-familien overordnet vil kreve økt kjøpekraft og mest til dem som tjener minst.

Økt husleie

– Det var særlig utviklingen i husleier og prisene på biler og strøm som løftet prisveksten i januar. Veksten var likevel ganske bredt basert, med få vare- og tjenestegrupper hvor prisene gikk ned. I sum trakk dette prisveksten betydelig opp i årets første måned, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Husleiene var 3,8 prosent høyere i januar i år enn for et år siden.

Prisene på biler steg 3,5 prosent i samme periode.

– Ved årsskiftet ble innslagspunktet for moms på elbil redusert. Med dette ble de fleste elbiler dyrere ved nyttår, sier Espen Kristiansen.

Prisene på biler var 4,1 prosent høyere i januar enn for ett år siden.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 5 prosent fra desember 2025 til januar 2026, og var i januar 9,4 prosent høyere enn for ett år siden.

Strømprisen steg kraftig

– Markedsprisen på strøm steg kraftig fra desember til januar i alle strømprissonene. Husholdninger i sørlige deler av landet med norgespris merket ikke dette på strømregninga, mens strømstøtten dempet mye av prisveksten for de andre husholdningene, sier Kristiansen.

Prisene på mat og drikke dempet prisveksten

– Vi ser ofte at matvareprisene stiger i januar etter juletilbud og kampanjer i desember. I år ser vi imidlertid at prisene steg mindre fra desember til januar sammenlignet med for ett år siden, sier seksjonssjefen.

Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer økte med 4,2 prosent de siste tolv månedene, 1,1 prosentpoeng lavere enn årsveksten fra desember.

Fra desember til januar er prisveksten på 1,4 prosent, opplyser SSB. Ved forrige årsskifte, fra desember 2024 til januar 2025, steg prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer 2,4 prosent.