NTB

I helga hadde SV landsmøte. Blant annet behandlet de flere saker rundt energi.

Men det som på forhånd tegnet til å bli en knallhard kraftvotering, endte med et kompromiss som begge sider sier seg fornøyd med.

Flertallet stemte i SV for en formulering om at kraften skal tas av børs. Men hvordan strømprisen skal settes, må utredes nærmere.

Med det utsetter SV en floke å nøste opp i.

– Jeg er fornøyd, jeg, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, som stiller til valg som stortingsrepresentant og er leder i Oslo SV.

Hun var blant mindretallet som ønsket å skrive om store deler av programmet når det gjaldt energisamarbeid. Mindretallet ønsket seg en mer pragmatisk tilnærming til markedsløsninger og EU enn hva flertallet opprinnelig gikk inn for.

Kompromiss

For i løpet av landsmøtet snakket partene seg fram til et kompromiss.

– Alle har gitt seg lite grann, sier påtroppende nestleder Lars Haltbrekken

– Vi foreslår en radikal endring av kraftpolitikken som vil komme forbrukerne til gode, som vil sikre industrien og som tar vare på naturen og klimaet gjennom en fortsatt satsing på energieffektivisering og fornybar energi, sier Haltbrekken.

SV sier nei til EUs fjerde energipakke og fornybardirektivet, samt å melde Norge ut av EUs energiunion og energibyrået Acer. Men samtidig vil SV også innføre enkelttiltak i energimarkedspakken som fremmer klima og miljø uten å avgi suverenitet.

Kompromisset tar også for seg utenlandskablene. I forslaget er man enige om å ikke bygge nye utenlandskabler til kontinentet og å reforhandle avtaler med Tyskland og Storbritannia med mål om å redusere prissmitte. Dette punktet skal til votering søndag.

Vindkraft-nei

SV behandlet også en sak om vindkraft. Det hadde kommet et forslag om å åpne for vindkraft dersom det er ønske for det lokalt og hvis det er behov for kraft til lokal industri. Det sa landsmøtet nei til.

– Det er avgjørende for naturen vår. Det er vanlig natur det går utover med storskala vindkraft, sier Ingrid Fiskaa til NTB.

Vindkraftutbygging har vært en nøtt for SV, som forsøker å balansere hensyn om behov for mer kraft, grønne energikilder og naturinngrep. Men Fiskaa mener det er viktig å sette foten ned.

– Storskala vindkraft betyr uansett nedbygging og rasering av natur. Lokalsamfunn blir utsatt for et voldsomt press fra utbyggere, og det er viktig med et tydelig prinsipielt standpunkt for å dempe presset, sier hun.

– Ville uansett vært stor motstand

I SV var det samtidig mange som ønsket å åpne til en viss grad for vindkraft. Det har vært bredere enighet om å ha vindkraft i industrialiserte områder og såkalte grå arealer. Stridsspørsmålet handlet om i hvilken grad man også skal tillate utbygging av vindparker i naturen.

Tilhengerne ønsket å gi mer lokal selvbestemmelsesrett. Reinbeiteområder skulle skjermes.

Lars Haltbrekken, som var klar for denne løsningen, sier han ikke er skuffet.

– Jeg synes dette er helt ok vedtak. Vi skal jobbe for mye fornybar energi, med havvind, solenergi og energieffektivisering.

– Jeg tror motstanden uansett ville være så stor lokalt at dette ikke ville fått mye ekstra effekt, sier han.

Vindkraft til havs har det også vært uenighet om. Partiet landet på at det ikke skal være bunnfast vindkraft i kystnære områder, men åpner dermed for å ha installasjoner lenger ut fra land.

(©NTB)