Tvungen lønnsnemnd i oljestreiken
Tyskland og Storbritannia presset på for å få slutt på oljestreiken på norsk sokkel
De to landene ønsket at regjeringen skulle gripe inn med tvungen lønnsnemnd
Oljestreiken brøt ut 5. juli i sommer, og regjeringen grep inn etter 20 timer. Det var varslet opptrapping både 6. og 9. juli. Med den siste opptrappingen ville over halvparten av Norges daglige gasseksport ha falt bort.
Øyvind Gravås og Even Kleppa/ Equinor
Det skjedde gjennom henvendelser til ambassadene i London og Berlin.
I et notat fra ambassaden i London som Dagens Næringsliv har fått tilgang til, het det blant annet følgende:
«I den alvorlige situasjonen man er i Europa nå, både sikkerhets- og energimessig, anser man på britisk side at dette ikke er et spørsmål som kan løses utelukkende ut fra Norges nasjonale interesser.»
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) opplyser at det er sjelden kost at andre land blander seg i norske streiker.
– Denne kontakten viser at landene var svært bekymret for europeisk forsyningssikkerhet og så alvorlig på en mulig reduksjon i norske gassleveranser i en svært krevende geopolitisk situasjon, uttaler Persen i en epost.
Tvungen lønnsnemnd i oljestreiken: – Uforsvarlig å la streiken fortsette, mener Persen (juli 2022)
Samtidig er hun ifølge avisa ordknapp når hun blir spurt om hvor avgjørende henvendelsen fra Tyskland og Storbritannia var for beslutningen om tvungen lønnsnemnd.
Streiken brøt ut 5. juli i sommer, og regjeringen grep inn etter 20 timer. Det var varslet opptrapping både 6. og 9. juli.
Med den siste opptrappingen ville over halvparten av Norges daglige gasseksport ha falt bort.
