Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

NTB

Minstepensjonister og uføre har måttet vente lenge, men fredag kom den mye omtalte stortingsmeldingen om pensjon fra arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Det skjer etter at pensjonsutvalget i fjor foreslo omfattende endringer i pensjonssystemet. Hensikten med forslagene er å styrke den sosiale profilen i folketrygdens alderspensjon.

Skal ikke bli pensjonstapere

Arbeidet har dreid seg om hvordan minstenivået for uføre og minstepensjonister kan forbedres.

Slik skal disse gruppene unngå å bli pensjonstapere, ifølge utvalget:

· Minstesatsene reguleres i takt med lønnsveksten

· Alle pensjoner under utbetaling skal fortsatt reguleres med snittet av lønns- og prisvekst

· Uføre får økt aldersgrensen for opptjening til alderspensjon fra 62 år til 65 år i ny opptjeningsmodell

· Uføres alderspensjon skjermes for om lag to tredjedeler av virkningen av levealdersjusteringen for å holde tritt med arbeidsføres alderspensjonsnivå

Dagens pensjonsregler gjør at uføre vil sakke akterut sammenlignet med folk i jobb, ifølge regjeringen.

Kommer bedre ut

Steinar Krogstad, nestleder i LO, er tilfreds med at regjeringen sørger for at både uføre og minstepensjonister kommer betydelig bedre ut enn med dagens ordning.

– Vi er opptatt av å ha et system som ikke forsterker, men utjevner, forskjellene. Nå vil systemet bli bedre økonomisk, uansett om man er ufør eller sliten og må gå av som tidligpensjonist, sier Krogstad til FriFagbevegelse.

Han synes regjeringens modell sørger for en mye bedre skjerming av de uføres pensjon.

– Uføre kan ikke jobbe lengre for å få økt pensjon, og derfor må de også skjermes for justeringa i levealder, sier han.  

LO er fornøyd med at de har fått gjennomslag for at det skal utarbeides egne ordninger for de såkalte sliterne i regjeringens foreslåtte pensjonsreform.

- Vi har hele tida hatt det som en betingelse for å være med videre og sørge en bredest mulig oppslutning om et nytt pensjonssystem, understreker Krogstad. 

LO og nestleder Steinar Krogstad har lenge vært klare på at en pensjonsreform må inneholde egne ordninger for de såkalte sliterne.

Jonas Fagereng Jacobsen

Ingen sliterordning

Pensjonsutvalget kom ikke med en egen ordning for sliterne. Årsaken er, ifølge regjeringen, at helsetilstand og evnen til å fortsette i arbeid etter fylte 62 år, varierer betydelig mellom folk.

Pensjonsutvalget mener vil det være vanskelig å avgrense gruppen «slitere» på en meningsfull måte.

Regjeringen vil derfor nedsette et eget utvalg som skal vurdere problemstillingen og komme med forslag til ulike løsninger for sliterne, inkludert en ordning i folketrygden.

LOs nestleder synes pensjonsutvalget som i juni 2022 la fram sine anbefalinger, gjordet det vanskelig for seg selv ved å se etter bestemte yrkesgrupper.

– Vi har jo en sliterordning i avtalefestet pensjonen (AFP) som ikke går på grupper. Dette utvalget vil jobbe for å finne løsninger for enkeltpersoner, sier han.

LO er opptatt av at arbeidsgiversiden må være med på å legge forholdene bedre rett til rette for å kunne jobbe lenger.

– Mange ønsker å trappe ned, og motivasjon for å jobbe vil derfor øke med mer fri og større fleksibilitet. Derfor vil overgangen til pensjonsalder bli mer flytende enn før, mener Krogstad.

Trygghet er viktigst

Regjeringen skal sette seg sammen med partene i arbeidslivet, både på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden, og se på ulike løsninger sammen for sliterne.

– Det viktigste er at folk skal ha trygghet inn i alderdommen, uansett helse og yrke, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap). 

Brenna er opptatt av at uføres alderspensjon skal holde tritt med alderspensjonen til folk i jobb.

– Vi må sikre at de som ikke kan jobbe, får en anstendig pensjon. Med endringene vi nå foreslår, kommer uføre vesentlig bedre ut enn med den opprinnelige pensjonsreformen, sier hun.

Viktig sosialt grep

Det nye systemet for regulering av minsteytelsene innebærer altså at disse ytelsene reguleres med lønnsveksten. Dette vil bety at minsteytelsene opprettholder sin verdi sammenlignet med det generelle lønnsnivået i samfunnet, mener regjeringen.

– Alle skal ha en pensjon å leve av. Vi må sikre at minstenivåene opprettholdes i verdi, også for framtidens mottakere. Dette er et viktig sosialt grep, sier Brenna.

Det minste alderspensjonsnivået for enslige økte med 20.244 kroner i årets trygdeoppgjør – fra 236.796 kroner til 257.040 kroner, men det er likevel under EUs fattigdomsgrense for enslige.

Minstesatsen for uføretrygd er 23.038 kroner per måned hvis du bor alene og 21.181 kroner per måned hvis du er samboer/gift. 

Forslaget fra regjeringen innebærer at minsteytelsene over tid vil bli for lave, mener Mette Nord. Hun er leder for Fagforbundet - LOs største forbund.

– Det er særlig kvinner som mottar minsteytelse. De lever samtidig lengre, og det betyr at de kan komme dårlig ut av denne endringen, sier Nord.

– Vi er er opptatt av å sikre at kvinner som har minsteytelser eller blir uføre, også i framtida skal kunne leve av pensjonen, påpeker hun. 

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) har lagt fram en ny pensjonsreform.

Terje Bendiksby / NTB

Kritisk til økte aldersgrenser

Regjeringen foreslår å øke pensjonsalderen. Endringen i pensjonsalderen skal gjelde fra og med 1964-kullet, og øke med rundt ett år for hvert tiår. Tanken er at pensjonsalderen skal øke i takt med økning i forventet levealder.

Dermed må de som er født i 1974, jobbe ett år lengre, og de som er født i 1994, må jobbe tre år lengre enn dagens pensjonsalder på 67 år.

Unio-leder Ragnhild Lied mener regjeringens forslag vil gå utover ansatte i yrker som helse og utdanning. Unio er den nest største hovedorganisasjonen på arbeidstakersida. 

– Økte aldersgrenser vil kunne ramme ansatte i utdannings- og helseyrkene hardt om ikke offentlige arbeidsgivere legger bedre til rette for et godt arbeidsmiljø som støtter lengre yrkeskarrierer for alle, sier Unio-lederen.

For arbeidsministeren er det viktig at folk skal ha trygghet for pensjonene sine, både nå og i framtida.

– Grepene vi foreslår er nødvendig for å sikre et mer rettferdig pensjonssystem, sier Brenna.