Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Fordelingen av hvor politistudentene skal gå skapte store bølger for et drøyt år siden, da antallet studieplasser skulle kuttes fra 550 til 400. Styret i Politihøgskolen (PHS) ville at dette kuttet skulle skje ved avdelingen i Stavern, men regjeringspartiene på Stortinget spesifiserte i budsjettvedtaket at denne reduksjonen skulle skje i Oslo.

Nå legges planene for høstens opptak. Det er fortsatt 400 studenter som skal starte, men PHS' styre bestemte seg 9. februar for å flytte 24 studieplasser fra Stavern til Oslo.

Seks dager senere kom et brev fra Justisdepartementet. Ordlyden er tydelig: «Eventuelle forslag om endringer i fordelingen av studieplasser mellom studiestedene må forelegges JD for beslutning.»

Les også: Markering mot kutt i Politihøgskolen: – Kutt ut kutt. Folk og politi fortjener bedre

– Politihøgskolen selv som skal vedta dette

Styremedlem Åsmund Birkeland i NTL Politihøgskolen reagerer på departementets framgangsmåte. Han mener styret til en høgskole fritt skal kunne bestemme hvordan de fordeler studentene.

– Vi mener det er Politihøgskolen selv som skal vedta dette, utfra en helhetlig faglig vurdering av hva som best ivaretar kvaliteten i utdanningen. Det er poenget med å være en høgskole, sier han.

Forrige runde skapte stor debatt, siden PHS-styret mente vedtaket grep direkte inn i styrets autonomi. Likevel endte det med at Stavern fikk 170 studenter, Bodø 144 og Oslo litt over 90. Den gang kalte rektor det «bekymringsfullt» at hovedsetet for politiutdanningen (Oslo) hadde under 100 nye studenter.

Et argument som veide tungt den gang var at det var et stortingsvedtak som fastslo fordelingen. I budsjettvedtaket for 2021 spesifiseres ikke dette.

– Det er oppsiktsvekkende at justisministeren nå mener det ikke trengs et stortingsvedtak for å bestemme dette, sier Birkeland.

Med reduksjonen på PHS i Oslo i fjor har en tredjedel, over 20 ansatte måtte slutte, enten med sluttpakker eller andre stillinger i og utenfor høgskolen. Birkeland mener det sterke fagmiljøet ved PHS’ hovedsete er kraftig svekket og er bekymret for det faglige nivået på sikt.

Ingen lokaliseringskamp

NTL-eren understreker at de ikke er ute etter en kamp mellom studiestedene, men er bare interessert i å bevare PHS i Oslo som den faglige motoren i politiutdanninga. Til det trenger man studenter, mener han. Om fordelingen fortsetter for flere kull, vil Oslo ha mistet 77 prosent av studentene siden 2018, poengterer NTL.

– Den måten PHS styres på nå gjør at bedriftsdemokrati, medbestemmelse og innflytelse er en illusjon. Det er detaljstyring fra staten, sier Birkeland.

Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) stilte justisministeren spørsmål om akkurat dette for en uke siden.

Justisminister Monica Mæland (H) skriver i svaret sitt at fordelingen i tildelingsbrevet for 2020 fastslo at reduksjonen i studenter skulle skje i Oslo, og skriver at en følge av det er at endringer i dette skal legges fram for departementet.

Les også: Regjeringa vil kutte ved Politihøgskolen: – Jeg kan ikke skjønne at de kan overstyre høgskolestyret og de faglige rådene, sier NTL-tillitsvalgt

Vil ikke at Mæland skal avgjøre

Kommende mandag skal styret i PHS ha et ekstraordinært møte. Åsmund Birkeland og NTL ønsker at egentlig en fordeling av studenter med 100 til Stavern, 100 til Bodø og 200 til Oslo.

Dette mener NTL vil ta vare på fagmiljøene ved alle tre studiesteder, samtidig som belastningen ved å miste studenter fordeles mer rettferdig. Med dagens lave studenttall også neste studieår, vil nemlig Oslo PHS i 2022 miste nok en tredjedel av sine fagansatte som driver med grunnutdanning av politistudenter. Det betyr i tilfelle at det bare er dette fagmiljøet i Oslo som rammes av nedtrekk og nedbemanning.

I det minste forventer Birkeland at styret står fast på at det er PHS, og ikke justisministeren som skal avgjøre fordelingen av studieplasser ved Politihøgskolen.

– Styret må ikke akseptere at Politihøgskolen settes under administrasjon, sier han.