Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Vi ser for mye av «det grådige skiftet», i motsetning til «det grønne skiftet», mener Sigurd Jorde, som jobber med tematikken grønn industriutvikling i tankesmien Manifest.

På klimakonferansen Broen til Framtiden nevnte han et ferskt eksempel på grønt skifte som har mislykkes; Batteriprodusenten Freyr skulle skape over tusen arbeidsplasser i Mo i Rana, men endte med å ta med seg store, statlige investeringer ut av Norge.

Satsinger stanser opp

Jorde mener det er både riktig og avgjørende å dytte norsk industri fra fossile næringer med høye inntekter over til produksjon som er mer bærekraftig for framtiden. Men da må også regjeringen ta grep, påpeker han.

– Slik det ligger an nå, er det stor fare for at regjeringens ambisjoner for havvind innen 2030 og 2040 stanser opp, sa han.

Det ser ikke stort bedre ut for batterisatsingen akkurat nå.

– For to år siden herjet det rene «batterifeberen» i Norge med utsikter til opp mot 30.000 arbeidsplasser. Men dette snudde i 2023. Flere av de store selskapene etablerer seg heller i andre land.

Jorde påpekte at regjeringen har satt av en god slump med penger til satsingen, 1 milliard kroner er delt ut, en annen milliard er satt av på statsbudsjettet.

– Problemet er at regjeringen bare støtter oppstart og produktutvikling og ikke oppskalering til fullskala produksjon, som er svært kostbart. Der får eierne bedre rammebetingelser i andre land, og dermed havner arbeidsplassene i utlandet.

Jorde mener vi ser den samme tendensen på alle de grønne områdene regjeringen har pekt på som viktige for å få til et skifte. De settes på vent eller stanses opp.

– Både klimapolitikken og troverdigheten står på spill!

Les også: Klimautvalg vil ha full stans i oljeleting. Ber også om sluttplan for næringen

Krever andre former for beslutninger

Men det er ikke slik at regjeringen ikke har tatt noen grep. Klimautvalget 2050 fikk i oppdrag å vurdere hvilke veivalg Norge må ta for at landet skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. NOU-en ble overlevert til klima- og miljøministeren i oktober i fjor.

Utvalgets leder, Martin Skancke, påpekte overfor deltakerne på Broen til Framtiden at for å få til omstillingen, må vi tenke annerledes om hvordan vi tar beslutninger. Særlig i offentlig sektor.

Utvalget har derfor foreslått at Stortinget skal behandle energi- og klimaspørsmål mer samlet.

– Det er jo litt symptomatisk at vi har hatt et klimautvalg som har arbeidet parallelt med at vi har hatt en energikommisjon. Som om dette er helt forskjellige ting!

UTVALGSLEDER: Martin Skancke har ledet det regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050.

Ole Palmstrøm

Kanskje det tyngste politiske grepet

Skancke tror at det kanskje vanskeligste politiske grepet for å nå målene, er å gjøre endringer i forholdet mellom sentralt og lokalt nivå.

– Det blir vanskelig fordi det griper inn i vår oppfatning av lokalt selvstyre.

Det er muligens ingen andre land som delegerer så mye til kommunene som det man gjør i Norge. Dette gir nærhet til beslutningene og god tilpasning til lokale forhold, sa Skancke. Men, mener det utvalget han har ledet, når det gjelder arealplanlegging, trenger vi å ta sterkere nasjonale hensyn

– Spørsmålet om arealplanlegging har vært viktig for utvalget. Det er særlig der at natur og klima bindes sammen. Derfor må staten gi kommunene tydeligere rammer for arealbruk. Kommunene skal selvfølgelig fortsatt ha en veldig viktig rolle i arealplanleggingen, men det må skje innenfor de klare rammene staten gir.

Skancke påpekte videre at Norge nylig har undertegnet en naturavtale i Montreal. Stortinget må derfor nå ta stilling til hvilke forpliktelser Norge skal påta seg for å bidra til biologisk mangfold.

– Det er ikke troverdig at vi skal kunne melde inn et nasjonalt, norsk mål og samtidig la kommunene stå fritt til å bestemme over hvordan arealet skal benyttes. Den store testen kommer til høsten. Da må Stortinget si noe meningsfylt om hvordan beslutningene skal tas.

– Vi er utålmodige!

Dette er ellevte året Broen til Framtiden arrangeres og tiende gangen Kjersti Barsok innleder til debatter og samtaler. Lederen av Norsk Tjenestemannslag (NTL), sier hun har sett betydelige endringer i samfunnet løpet av den perioden:

– Forståelsen for at vi trenger en grønn omstilling, er en annen nå. Mengden ny dokumentasjon siden denne konferansen ble startet, er også ganske overveldende, sier hun til FriFagbevegelse.

– Men det har ikke skjedd nok, og det går ikke fort nok, så vi er fortsatt utålmodige, legger hun til.

Barsok påpeker at markedet ikke kan styre utviklingen alene. At det må være en politisk vilje til å ta de nødvendige grepene, om man skal rekke omstillingen i tide.

– Kan fagbevegelsen gjøre mer?

– Det er viktig å forstå at omstillingen skal skje på arbeidsplasser over hele landet. Så det terper vi på: Hvis ikke fagbevegelsen er på ballen, kommer ikke denne omstillingen til å bli grønn og rettferdig i det hele tatt. Men vi klarer det ikke alene, vi trenger drahjelp, sier Kjersti Barsok.

ALLIANSE: NTL-leder Kjersti Barsok er fast møteleder for Broen til Framtiden, en folkelig allianse for rettferdig omstilling, klimajobber og grønne arbeidsplasser over hele Norge. Blant de 20 medlemsorganisasjonene er det flere fagforeninger.

Ole Palmstrøm