Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Innsats for å redusere ulikheter må gjennomsyre hele utviklingspolitikken. Vi trenger nå en ny stortingsmelding, for å se hvor det er strategisk å satse etter at vi har gjennomgått en pandemi, sa Gry Ballestad i Norsk Folkehjelp under NORAD-konferansen Vendepunkt tirsdag.

I forbindelse med konferansen ble det lansert en rapport som viser at opp mot 100 millioner flere mennesker er ført inn i ekstrem fattigdom i løpet av to år med global pandemi.

Men hvordan vi skal bidra til å løse denne utfordringen var deltakerne på konferansen uenige om.

Ballestad i Norsk Folkehjelp mener at Solberg-regjeringen ikke fokuserte på reduksjon av ulikhet under sine 8 år i regjering og at det nå er behov for å løfte oppmerksomheten og kompetansen på området.

– Vi må se på alle typer bistand, også den som går til næringsutvikling, sa hun i en debatt med Line Hegna, daglig leder Studentenes og Akademikernes Hjelpefond (SAIH) og Kristin Clemet, daglig leder i Civita.  

Opptak: Se Norad-konferansen 2022 i opptak her.

Hele rapporten: Verdens fattigdom midt i en pandemi – status og perspektiver

Debatt om begreper

Her kom forskjellene mellom debattantene fram – også på hvordan de tolker begrepet ulikhet.

– Jeg tenker at ordet ulikhet kan også oppfattes positivt når vi snakker om mangfold. Jeg tenker at det er ingen land som har likhet. Det kommer til å bli forskjeller, men vi må investere i all type infrastruktur, næringsliv og i utdanning. Det er viktig når vi skal innrette vår bistand. Vi kan ikke tro at vi kan bare ta blåkopi av vår velferdssamfunn med trepartsamarbeid som vi har bygd opp. Vi må satse på fattigdomsbekjempelse framfor ulikhetsbekjempelse i vår bistandspolitikk framover også, sa Clemet.

Det var ikke de andre to i debatten enige i. Særlig fikk dette representanten fra Folkehjelpa til å sperre opp øynene.

– Clemet fremstiller ulikhet som det er et valg fattige kan ta, svært få mennesker velger aktivt å legge seg på sofaen og «slappe av» framfor å jobbe. Clemet argumenterer for at årsakene til ulikhet er viktig: er det er korrupsjon og vanstyre som fører til ulikhet – er det galt, er det resultat av innsats og arbeid – er det bra fordi det stimulerer til innsats. Det argumentet holder jo ikke, mente Ballestad i kjølvannet av debatten.

Global krise: Gapet mellom landene øker betydelig under korona: – Vi må ikke koble av verden nå, ber Liv Tørres

Vendepunkt for verden

I starten av konferansen, som hadde fått tittelen Vendepunkt, sa Norad-direktør Bård Vegar Solhjell at vi trenger nye løsninger for å nå FNs bærekraftsmål – verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene.

– Skal vi nå klimamål, sosiale mål og økonomiske mål på samme tid må vi legge lista høyere, skru opp tempoet og få mer handling, sa han i sin åpningstale.

Det var Lars Loe, fagdirektør i Norad, som gikk igjennom rapporten, som slår fast at verden nå er betydelig ut av kurs mot å nå målet om å avskaffe ekstremfattigdommen i 2030.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim sa på konferansen at regjeringen ønsker å føre en aktiv bistandspolitikk for å bidra. Hun innser at det er store utfordringer i kjølvannet av pandemien. Men varslet foreløpig ingen kursendring eller konkrete tiltak.

Ber om aktiv bistand

I 2013 la den rødgrønne regjeringen fram en stortingsmelding som het «Dele for å skape». Denne tok for seg hvordan Norge skal jobbe med å redusere ulikhet gjennom utviklingspolitikken.

– Nå haster det med en ny melding, mener Gry Ballestad fra Folkehjelpa.

Den forrige meldingen var nyttig for å kunne se tiltak på ulike områder i sammenheng og bidro til å utvikle nye satsinger som «Skatt for Utvikling», mener Ballestad.

Nå forventer hun at den sittende regjeringen tar tak i utfordringene i verden på en mer aktiv måte.

– Støre-regjeringen har lansert ulikhet som et av fem satsingsområder for utviklingspolitikken i Hurdalserklæringen. Det er vi svært glade for å høre, sier hun.

Og mener det er på høy tid.

– Vi får gjort lite med økende antall fattige, hvis det ikke inkluderer klare politiske grep for å utfordre den stadig økende konsentrasjon av makt og penger hos stadig rikere globale eliter, påpeker hun.

Særlig i den kommende klimasatsingen, mener hun det blir viktig å sikre at det grønne skiftet blir rettferdig, bidrar til utjevning og ikke kommer en liten gruppe mennesker på toppen til gode.