NTB

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) la torsdag fram tall som hun mener viser at den omstridte ABE-reformen leverer: Selv om antall ansatte i staten øker, så blir det færre byråkrathoder.

– Reformen har bidratt til at vi har 5.477 færre ansatte i statsforvaltningen i 2017 enn året før, mens det har blitt 800 flere ansatte på prioriterte områder som i politi- og lensmannsetaten, Nav og i barnevernet, sier Mæland.

Mæland viser til at økningen i antall ansatte i statsforvaltningen er lavere enn sysselsettingsveksten i privat sektor i samme periode, noe som også er regjeringens mål.

– Det er blitt hevdet at reformen ikke har gitt effekt, disse tallene viser at det ikke er riktig, sier Mæland.

• Statsråd Mæland: – Jaggu på tide at også staten effektiviserer

– Feige ostehøvelkutt

Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE) ble innført av regjeringen i 2015 og krever at alle statlige virksomheter skal kutte mellom 0,5 og 0,7 prosent årlig i sine driftsbudsjetter. Reformen har møtt mye kritikk og er har blitt kalt en «feig ostehøvelreform» på grunn av sine flate, uprioriterte kutt. LO Stat mener den går utover både brukere og de ansatte i mange virksomheter.

– Jeg erkjenner at reformen er krevende, men jeg ser ingen bedre alternativer. Det gjør at vi kan prioritere utvalgte områder i det offentlige, sier Mæland om kritikken til NTB.

Hun sier reformen skal fortsette på ubestemt tid og at staten fremdeles skal slankes.

– Vi er ikke ferdige. Statsforvaltningen er stor i Norge, og vi må hele tiden tenke gjennom hvordan vi tar i bruk fellesløsninger og ny teknologi, og hvordan vi bruker hoder og hender på de rette stedene, sier statsråden.

Hun peker på at det i Norges naboland kuttes mellom 1 og 2 prosent av offentlige budsjetter hvert år.

– Det er et stort potensial, sier Mæland.

Treffer målet

Totalt var det i fjor 161.711 ansatte i sentralforvaltningen mot 167.188 i 2016 året før.

Statsforvaltningen omfatter stillinger ved Statsministerens kontor og i departementene og deres underliggende etater. Sju av ti ansatte i statsforvaltningen har arbeidssted utenfor Oslo.

I selve sentralforvaltningen, som omfatter departementene og direktoratene, har det til sammen blitt kuttet 446 stillinger.

I det ytre apparatet, det vil si det som ikke ligger i sentralforvaltningen, har det blitt kuttet 5.031 ansatte, fra 144.561 ansatte i 2016 til 139.530 ansatte året etter.

Størst kutt har det vært i Utlendingsdirektoratet (-124), Statens vegvesen (-124) og skatteetaten (-117).

Den virksomheten som hadde størst økning i antall ansatte i sentralforvaltningen, var Direktoratet for e-helse med 37 ansatte. I det ytre apparatet var den største økningen i politi- og lensmannsetaten med 375 personer og i Barne-, ungdoms- og familieetaten med 88.

Totalt var det 164.941 ansatte i staten i fjor mot 170.435 i 2016, som i tillegg til statsforvaltningen inkluderer de ansatte på Stortinget og Sametinget, samt domstolene i Norge.

Regjeringen eser

Oversikten over kuttene i staten kommer samme uke som regjeringen ble utvidet med rekordmange 22 statsråder.

Mæland synes ikke det er krevende å fronte fortsatt kutt blant satsansatte samtidig som det økes i toppen.

– Jeg skjønner at det er en debatt når vi øker regjeringen med to statsråder, men det er altså bare to statsråder, og det er på områder som er veldig viktig for oss – samfunnssikkerhet og digitalisering. Jeg mener ikke det undergraver behovet for at vi i Norge, hvor vi har en veldig stor statlig sektor, tenker gjennom hvordan vi bruker nye digitale løsninger, effektiviserer og prioriterer, sier hun til NTB.

• – Kriminalomsorgen er ikke modernisert, effektivisert eller avbyråkratisert. Vi er redusert

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook