Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

I forslaget til statsbudsjett for 2025 skriver regjeringen at Avinor sin finansielle situasjon må styrkes. De vil at både flyselskapene, staten og Avinor selv skal bidra til dette.

Det skjer delvis gjennom endringer i avgiftene knyttet til luftfarten, og ved at Avinor må «gi et bidrag gjennom resultatforbedring».

NHO Luftfart var raskt ute og påpekte at regjeringen må stille tøffere krav til Avinor, og la selskapet konkurranseutsette flere aktiviteter.

Avviser å outsource

NTL Luftfarten, som organiserer mange av de ansatte i Avinor, avviser blankt å konkurranseutsette flere av Avinors aktiviteter.

– Å konkurranseutsette de vi organiserer i Avinor er helt meningsløst. Det vil i så fall være en rent ideologisk beslutning, enn fornuftig og økonomisk beslutning, sier leder Ørjan Kvalvåg i NTL Luftfarten.

Han påpeker at 89 prosent av de som jobber på norske lufthavner er ansatt i eksterne selskaper og ikke i Avinor. Sikkerhetskontroll, butikkdrift og hotelldrift er blant de virksomhetene som er satt ut på anbud.

– Det som er igjen i Avinor, er drift av kritisk infrastruktur, beredskapstjenesten og tårntjenesten, påpeker Kvalvåg.

Han konkluderer med at Avinor allerede legger godt til rette for konkurranseutsetting.

– Driftsmessig mener vi det er galskap å konkurranseutsette mer, fordi ansvarsforhold forvitrer og det blir for mange aktører ved eventuelle hendelser, sier han.

Kvalvåg minner også om det sikkerhetspolitiske landskapet, og spør seg hva et utenlandsk selskap i en krisesituasjon kan velge å gjøre.

– Lufthavner har en viktig rolle i samfunnsberedskapen og i krise og krig. Derfor må de være underlagt direkte statlig eierskap for å sikre tilgjengelighet på alle lufthavner.

Ørjan Kvalvåg, leder i NTL Luftfarten.

Eirik Dahl Viggen

– Ingenting å spare

Kvalvåg tror heller ikke mer konkurranseutsetting vil gi noen innsparinger.

– Det er stor sannsynlighet for at det ville blitt en virksomhetsoverdragelse og da vil alle avtaler følge med. Ergo ikke noe å hente der. Riktignok kan nytt selskap nekte å ta med pensjonsordningen som gjelder. Dette ville påvirket de ansatte svært negativt i fremtiden, sier han.

Dersom målet er å ruste Avinor-modellen for framtida, er ikke løsningen å splitte opp selskapet i en konkurranseutsetting som skal gi overskudd til eksterne selskaper, mener han.

– Da går bare penger til bedriftseierne, og ikke tilbake til luftfarten, sier Kvalvåg.

Han er ikke overrasket over at NHO Luftfart ønsker mer konkurranseutsetting.

– Men det vil være en fallitterklæring for det som fungerer utmerket i dag, sier han.

Han understreker at det ikke er driften av Avinor som er problemet.

– Avinors drift går utrolig bra. Driftsinntektene er 1,6 milliarder større enn driftskostnadene, så systemet fungerer utmerket. Problemet i økonomien kommer fra investeringsbehovet, sier han.

Kvalvåg viser til regjeringens plattform, som sier at drifts- og beredskapstjenester ved lufthavnene ikke skal konkurranseutsettes.

Avinor: Har kuttet mye

Avinor har selv pekt på ulike måter å styrke finansene på.

I en melding fra konsernsjef Abraham Foss på intranettet, peker han på forslag som å utvide tax-free-ordningen og at staten skal betale for tjenester som for eksempel Forsvaret eller helsetjenesten får fra Avinor.

Regjeringen kom ikke med noen forslag om dette. Konsernsjefen venter nå på konkretisering fra departementet om hva innsparingene skal være.

– Dette etter at vi har kuttet flere hundre millioner i egen drift under og etter pandemien. Vi skal selvsagt gå offensivt videre med ytterligere kostnadskutt og øke vår produktivitet. Det vil også måtte medføre tøffe omstillinger for vår organisasjon, skriver konsernsjef Abraham Foss.