Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Da Norge og verden stengte ned i mars, ble luftfarten en av de hardest rammede sektorene. Flyselskapene blør penger, taxfree-aktørene permitterer i stort antall, og Avinor spår et inntektsfall på 7–8 milliarder kroner i 2020.

Ingen har tro på at luftfarten kommer seg på beina med det første. Prognosene tilsier lav trafikk hele neste år. Og kanskje enda lenger.

Det får konsekvenser for Avinors ansatte.

Evig innsparing

På Stavanger lufthavn har Norwegian parkert flere titalls fly. Ingen aner når de kommer i lufta igjen. De ansatte er på plass for å sikre beredskapen for den vesle trafikken som fortsatt går. NTL-tillitsvalgt Jone Andersen stålsetter seg nå for innsparingsprogrammet som settes i verk.

– Vi er nettopp ferdige med forrige spareprogram. Vi har skjært ned, men likevel kommer det et nytt spareprogram. De mener at vi er for dyre, sier Andersen.

De ansatte i brann- og redning driver også med vedlikeholdsoppgaver – kalt plasstjeneste. NTL-erne forteller om vedlikeholdsoppgaver som skyves på og en annen holdning til drifta.

– Før hadde vi et forhold til flyplassen. Nå er det ikke det samme, sier Trond Høgemark.

En annen bekymring er hva som skjer dersom de blir outsourcet. I dag har de en avtale om særaldersgrense, men om de blir outsourcet, føler de seg ikke trygge på at denne blir med videre.

– Jeg må regne med flere endringer før jeg skal slutte, sier Torbjørn Harbo.

Hektisk

Selv om trafikken stupte fra mars av, sier de at de aldri har hatt det så travelt som i vår og sommer. Rett før koronapandemien rammet, brant parkeringshuset på Sola ned, og plasstjenesten måtte etablere ny parkeringsplass i en fart. Tilfeldigvis var en gammel hangar nettopp revet, så det ble mye jobb med asfaltering og oppmerking for de ansatte.

NTL-erne i Stavanger mener det ikke er mye innsparing å hente på bemanninga og tjenestene de leverer.

– Det er «peanuts» å hente på bemanning. De tar først de lavthengende fruktene og starter nederst. De begynner ofte med renhold og jobber seg oppover, sier Andersen.

– Og når noen ikke blir erstattet, så sprer de arbeidet utover på dem som er igjen, sier Harbo.

NTL-erne anslår at Avinor nærmer seg et én til én-forhold mellom operativt ansatte og administrativt ansatte.

Oppsigelser

På Oslo Lufthavn er halve innsjekkingsområdet stengt, parkeringshuset nesten tomt og passasjertallet har stupt mellom 70 og 90.000 reisende per dag til 16.000 en tilfeldig dag i september. Permitteringene har gått litt opp og ned fra i vår, da det var rundt 100 permitterte Avinor-ansatte.

Følgene blir store, i flere år. Allerede i høst er det ventet at de første oppsigelsene kommer.

– Dette er en stor flyplass med mange ansatte, så effekten blir veldig stor når det går dårlig. De nåværende prognosene tilsier 13.000 reisende per dag fra i høst og fram til våren, sier NTLs hovedtillitsvalgt, Ole Hansen, på Oslo Lufthavn.

Oslo Lufthavn har vært en pengemaskin for Avinor og dermed hele lufthavnssystemet i Norge. Det er det midlertidig slutt på.

– Oslo Lufthavn leverer betydelige beløp til Avinormodellen, som igjen bidrar til utbytte som staten tar. Nå er dette snudd helt om, konstaterer Hansen.

Saken fortsetter under bildet.

INNSPARING: Avinor og Oslo Lufthavn forbereder kutt i milliardklassen. Fra venstre leder Ørjan Kvalvåg i NTL Luftfarten med Jan Magne Knapskog og Ole Hansen i NTL ved Oslo Lufthavn.

Anders Hauge-Eltvik

Raske kutt

Én av konsekvensene er at innsparingsprogrammet «OSL 2022» er iverksatt. Målet er å spare 300 millioner kroner.

– En umiddelbar effekt av dette er at vi nå diskuterer en felles driftssentral for flyplassen. Det vil gi en overtallighet på 15–20 ansatte, forteller Hansen.

I vinter blir det nedskalert drift på OSL, som en følge av koronapandemien. Ole Hansen sier dette vil gi færre innleide og noen færre vinteransatte enn vanlig.

(I en tidligere versjoon av denne artikkelen stod det at OSL skal teste autonome brøytekjørety denne vinteren. Det stemmer ikke, og er fjernet fra artikkelen.)

De tillitsvalgte er bekymret for hvilke tiltak Avinor kommer opp med for å nå innsparingsmålene.

– Vi er urolige for outsourcing. Det er en reell problemstilling, og vi merker trykket, sier Hansen.

Sliter på organisasjonen

Han er også bekymret for organisasjonen. Det har vært innsparinger i forskjellige former i mange år, og Hansen ser at folk har begynt å bli slitne av det.

– Konkurranseperspektivet henger over deg. Du må bare løpe fortere, sier nestleder Jan Magne Knapskog, som tror det blir vanskeligere for de ansatte framover:

– I vår og sommer var det flere av de permitterte som ga uttrykk for at det var «helt greit» å gå hjemme. Men nå kommer mørketida, og da merker jeg at de er tyngre til sinns, sier han.

Både Ole Hansen og Ørjan Kvalvåg, som er leder i NTL Luftfarten, mener å se en dreining i Avinors tankegang:

– Jeg er av den oppfatning at Avinor blir mer og mer risikovillig når det gjelder tolkning av regelverk for beredskap, kompetanse, opplæring og øvelser. Det går nedover og nedover, sier hovedtillitsvalgt Hansen.

Kritisk tjeneste

For Avinor som helhet er det også store innsparinger på gang. Spareprogrammet de allerede var i gang med, er økt fra 400 millioner kroner til 1 milliard kroner i 2022. Investeringsprosjektene er kuttet med en milliard.

– Teoretisk sett er Avinor konkurs. Men siden staten eier Avinor, er det også staten som går inn med penger for å holde Norge åpent. Den modellen gir styrke, konstaterer Ørjan Kvalvåg.

Lederen av NTL Luftfarten mener oppsplitting og outsourcing vil være ødeleggende for det systemet Avinor er.

– Fra 2015 og til det gjeldende spareprogrammet er ferdig, er det kuttet 2,5 milliarder kroner i utgifter. Det går utover de ansatte, tjenestene, åpningstidene og kvaliteten, sier Kvalvåg.

Han mener «Avinor-modellen», der flyplassene eies av staten og de lønnsomme finansierer de ulønnsomme, går inn i en kritisk fase.

– Koronakrisa viser hvor viktig rollen vi har som en del av infrastrukturen i Norge, er. Og hvor viktig det er at nasjonen har kontroll på den type virksomhet. Hadde Avinor konkurranseutsatt mer, ville det ganske fort blitt stopp i vår, sier han.

Tøffere arbeidsgiver

Han og Ole Hansen mener at innsparingsjaget også har gjort Avinor til en tøffere arbeidsgiver.

– Det er ingen god arbeidsgiver å ha om man blir syk, sier Kvalvåg.

De som jobber med brann og redning må nemlig møte visse fysiske krav. Om man ikke greier disse kravene, har Avinor og NTL en avtale om at det skal finnes annet arbeid til disse personene. De to tillitsvalgte merker en tøffere linje overfor disse ansatte nå.

– Det virker ikke å være nok vilje fra arbeidsgiver til å ivareta den ordningen. I noen saker ser vi at man fort kommer til diskusjon om sluttpakker. Dersom man kommer i en slik situasjon, ser vi at mange ikke ønsker å ta opp kampen for det alternative arbeidet. For å kjøre saken videre, er vi avhengig av at medlemmet selv ønsker dette. Vi står klar og vil kjempe for den retten. Det skal det aldri være noen tvil om, sier Kvalvåg.

Avinor: Beredskapen er meget god

Avinor avviser at det er noe å utsette på beredskapen på lufthavnene. Avinor går ikke med på at de tøyer regelverket for sikkerhet i luftfarten. I en epost poengterer Avinor at de har investert nærmere 3 milliarder kroner for å «ytterligere forbedre det allerede gode sikkerhetsnivået».

– Vi har en meget god beredskap på alle våre lufthavner, med svært godt utstyr og godt trent mannskap, heter det i eposten sendt fra selskapets kommunikasjonsavdeling.

Avinor påpeker at regelverket de opererer etter, ble endret 1. januar 2018.

– Både flyselskapene og Luftfartstilsynet er informert og innforstått med vår anvendelse av regelverket. Det gode sikkerhetsnivået vi har i norsk luftfart, er godt ivaretatt, sier Avinor.

Vurderer alt

Til de ansattes bekymring for at outsourcing vil slå inn for fullt i det pågående innsparingsprogrammet, svarer Avinor at det voldsomme inntektsbortfallet gjør at alle tiltak må vurderes.

– Det er grunn til å minne om at en rekke oppgaver over lang tid har vært løst av andre ansatte enn Avinors egne. Eksempelvis driftes sikkerhetskontrollen, deler av vintervedlikehold, parkering, butikker og serveringssteder av private selskaper som gjennom offentlige anbudsprosesser har vunnet konkurranser om driften, skriver Avinor.

På spørsmål om Avinor nærmer seg et én til én-forhold mellom operativt og administrativt ansatte, sier de at det ikke er hensiktsmessig å foreta en slik inndeling.

– Vår målsetting er å ha et bemannings- og ressursnivå som sikrer at vi leverer på vårt samfunnsoppdrag i alle deler av vår tjeneste, skriver Avinor, og peker på områder som driften av kommersielle tjenester, oppfølging av miljø og klima, kunngjøringstjenesten og en rekke samfunnspålagte tjenester utover lufthavndriften og flysikringstjenesten.

Krevende

Kritikken mot Avinors oppfølging av dem som er medisinsk uskikket svarer de slik på:

– Det er en uheldig situasjon når arbeidstaker blir medisinsk eller fysisk uskikket, spesielt for den det gjelder som plutselig ikke kan utføre store deler av jobben sin, men selvsagt også for arbeidsgiver.

Avinor legger til at sluttpakke er et alternativ når det ikke finnes arbeid disse ansatte kan overta.

Avinor påpeker at de som en ansvarlig arbeidsgiver ikke har sagt opp eller inngått sluttpakke med ansatte som nærmer seg AFP- eller særaldersgrense.

– For yngre ansatte ser man på mulige løsninger, der sluttpakke som nevnt er én løsning dersom man ikke finner annet arbeid den medisinsk/fysisk uskikkede kan utføre, skriver Avinor.

Avinor er enig med NTL i at det i dagens situasjon har vært vanskelig å finne arbeid til de som blir medisinsk eller fysisk uskikkede.

– Dette er fordi det restarbeidet de medisinsk/fysisk uskikkede fortsatt kan utføre, i all hovedsak blir utført av det personellet som jobber operativt i brann- og redning; altså de som er medisinsk og fysisk skikket, skriver Avinor, og legger til at det i det siste har vært meget få ledige stillinger i konsernet.