Emeline Østmo

emeline@lomedia.no

Anne Marthe Vestre Berge (foto)

– Hvis det er tett røyk inne i et fly, som det ofte blir under brann, så har ikke Avinors brann- og redningspersonell noen som kan gå inn i flyet. Det har de ikke kompetanse til, sier nestleder Mike Antonsen i NTL Luftfarten.

Brannpersonellet på flyplasser i Norge (med unntak av Oslo lufthavn) ikke kan gå inn i et fly med tett røyk, mener Antonsen.

– Passasjerene som da eventuelt blir sittende fast inne i flyet kan ikke forvente å bli reddet ut av personell fra Avinor, sier han.

Bakgrunnen for at røykdykkertjenesten ble fjernet, er et nytt EU-regelverk som kom i 2016. Men regelverket er ikke tilpasset norske forhold.

Den stiller ikke spesifikke krav til at flyplassene har egen røykdykkertjeneste, mens i Norge er røykdykkerkompetanse noe som krever egen utdanning

– Dette er ikke noe problem i de fleste europeiske land, for der skilles det ikke mellom røykdykkere og brannmenn. En brannmann er også en røykdykker, men sånn er det ikke i Norge. 

Vente på brannvesenet

NTL-nestlederen sier at brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen og forsøke å ventilere ut røyk fra et brennende fly.

– Begge deler tar dyrebar tid. Jeg frykter at liv skal gå tapt, sier Antonsen.

Han legger til at etter tre minutter vil røykutviklingen i et brennende fly høyst sannsynlig være såpass høyt slik at de fleste ville besvimt.

I de beste tilfellene vil det ta kommunalt brannvesen 10 minutter, men ofte opptil 20 minutter.

– Det er lenge å holde pusten for noen som ikke kommer seg ut ved egen hjelp.

Mike Antonsen - NTL Luftarten 

Adrian Nielsen

Samtidig tror Antonsen at enhver redningsperson som står på utsiden av et røykfylt fly, ville forsøkt å gjøre en inntreden.

– Situasjoner som dette spiller på samvittigheten til folk, men hva hvis det skjer noe med brannmannskapet?

Han mener det kun er snakk om å gjøre noen få justeringer i grunnutdanningen for at brannmannskapet skal få kompetansen til å røykdykke.

Antonsen påpeker at tilføring av teori og praksisøvelser samt et par ekstra øvelser i året vil være tilstrekkelig.

– Ved å gjøre dette vil de øke både kompetansen og sikkerheten til de ansatte, men også sikkerheten til de som jobber om bord i flyene – og ikke minst passasjerene. Vi ser bare oppsider med dette.

Utrykningsleder: – Øver for lite

Bernt Johnsen er tillitsvalgt i NTL og utrykningsleder på Ålesund Lufthavn, Vigra. Der har han jobbet siden 2005 og ble utrykningsleder i 2013.

Han sier det samme som Mike Antonsen: De ikke kan røykdykke.

– Hva gjør dere dersom det oppstår brann i et fly?

– Vi rigger oss ut med to brannbiler og en lederbil. På Vigra er vi fire mann, og vi skal først og fremst slukke og evakuere. Så lenge det er et røykfylt miljø skal vi ikke inn i flyet.

TRENING: Bernt Johnsen er utrykningsleder på Ålesund lufthavn. Han sier de ikke får ­opplæring i å røykdykke.

Anne Marthe Vestre Berge

Brannpersonellet har opplæring i noe som heter inntreden i røykfylt varmt og kaldt miljø. Dette er ikke det samme som røykdykking.

Johnsen sier også at de er fysisk skikket og har utstyret til å røykdykke, men i øvelsesprogrammet deres er det ikke noe som heter røykdykking.

Røykdykking tilsier dykking i tett brannrøyk. De må i utgangspunktet ventilere ut røyken før de kan gå inn i et fly.

– Vår oppgave er å få et levelig miljø i flyet. Da må vi muligens få opp dører og ventilert ut røyk. Jeg kan ikke si til mannskapet at de skal røykdykke.

I Ålesund har de ikke har trent på røykdykking siden 2016, ifølge Johnsen.

Nærmeste brannstasjon bruker mellom 10 til 15 minutter for å komme fram til flyplassen. Det kan også ta enda litt lengre tid før det kommunale brannmannskapet er klare for inntreden.

De må også gjøre seg klare med utstyr når de først har kommet fram.

Johnsen har inntrykk av at noen få endringer i opplæringen vil kunne gjøre dem i stand til å røykdykke.

Avinor: – Øver tråd med EU-regelverket

Thomas Toftevåg er seksjonsleder i Avinor. Han skriver i en e-post at deres ansatte øver hvert år på å ventilere og entre et røykfylt fly.

– Dette øves på i tråd med retningslinjer fra EASA (European Union Aviation Safety Agency).

Avinors personell har opplæring tilpasset innsatsens formål, og har fokusert på å utvikle en kompetanse spisset mot innsats i fly, ifølge Toftevåg.

Samtidig skriver han:

– I slutten av 2014 ble det etablert et prosjekt for å samkjøre Avinors brann- og redningstjeneste med nytt EU-regelverk. Etter dette ble det besluttet at røykdykkertjenesten etter den norske forskriften ikke var den mest hensiktsmessige tilnærmingen.

Har Avinor personell som kan gå inn i et røykfylt fly på lufthavnene (utenom Oslo)?

– Avinor har praktisk trening på alle våre brann- og redningskurs i å ventilere og entre røykfylt fly. Igjen, etter en vurdering av forsvarlighet. Avinors opplæringsplaner er langt på vei i samsvar med teoretiske- og praktiske krav til røykdykkerkompetanse for kommunale brannvesen, anslagsvis 80 prosent. De er også i henhold til gjeldende krav fra det europeiske luftfartstilsynet EASA for hva Avinor skal være beredt til å utføre ved flyplasser.  

Har Avinors personell trent på røykdykking etter 2016?

– Avinor har opplæring tilpasset innsatsens formål – å ventilere og entre et røykfylt fly. Det øves det på årlig.