Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

– Det er mye å gjøre! Spesielt nå før jul når årsavslutningen skal planlegges og gjennomføres. Vi har en vikar i tillegg for å få unna alle oppgavene, sier Frida Eide.

Hun jobber på politiets lønns- og regnskapssenter i Kristiansund sammen med omtrent 50 kolleger.

I en høring på Stortinget i høst foreslo leder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund (PF) å legge ned hele senteret.

– Det er unødvendig å ha et slikt mellomsenter som jeg nå opplever bare sitter og leter etter oppgaver for å opprettholde egen eksistens, sa hun.

Det er ingen NTL-magasinet møter i Kristiansund som trenger å lete etter oppgaver.

– Vi er selve navet

Et forslag om å legge ned hele senteret kom derfor overraskende på de ansatte. Det forteller varatillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL), Marthe Kjøl Boksasp.

– Vi vet at det vi gjør er viktig og at det er mange fordeler ved at vi er samlet her, sier hun.

Når NTL-magasinet besøker senteret noen uker etter høringen, har stormen lagt seg. De ansatte forholder seg rolig til utspillet og virker ikke å være redde for å miste jobbene sine.

– Vi ble tidlig forsikret om at det ikke forelå noen plan om å legge oss ned, så det stresser meg ikke. Jeg opplever at det som ble sagt, var et skudd fra hofta fra noen som ikke har kjennskap til det vi gjør her. Vi er selve navet i regnskapet i politiet, sier NTL-medlem Frida Eide.

Senteret i Kristiansund åpnet i 2017 som en del av politireformen. Der jobber de ansatte med lønn og regnskap for hele politiet.

Det vil si at lønn til 19.000 ansatte og et årsbudsjett på 21 milliarder kroner styres fra kontorene i Vikangården. De har også ansvar for at politiets leverandører får rettidig og korrekt betaling for cirka 230.000 fakturaer til en verdi av rundt fem milliarder kroner årlig.

Frida Eide trenger ikke å lete etter oppgaver for å måtte jobbe mye.

Guro Gulstuen Nordhagen

Hvem skal ta oppgavene?

PF foreslo å legge ned senteret for å kunne bruke penger på å styrke grunnberedskapen og å øke videreutdanningen i politiet. Forbundsleder Skatvold mener pengene som går til å holde senteret gående, heller bør brukes på å få mer politi ut i distriktene.

Men da må også senterets oppgaver flyttes ut.

– Om vi slår av lyset her og går hjem, så ligger fortsatt oppgavene her. Enten må de tilbakeføres til politidistrikter og særorganer, eller så må de løses sentralt. Det krever uansett en oppbemanning andre steder, sier seksjonsleder for regnskap, Kamilla Bjørkevoll.

Hun mener bestemt at oppgavene løses mer effektivt ved at lønn og regnskap er samlet på ett sted. En nedleggelse vil føre til behov for flere ansatte andre steder og blir derfor ikke en innsparing, ifølge henne.

En ufeilbarlig «ansatt»

Et digitalt eksempel på hva de har fått til fordi de er samlet, er roboter. Disse jobber blant annet med fakturabehandling og utgjør omtrent åtte årsverk. De er utviklet av ansatte på senteret og videreutvikles stadig etter behov.

Inne i en digital verden opererer robotene akkurat som et menneske ville gjort i fakturasystemet. Forskjellen er bare at mennesker kan gjøre feil. Det gjør ikke roboter.

Jan Kristian Faksvåg Talgø er én av tre ansatte som er med på å utvikle robotene. Han forteller at de har effektivisert arbeidet deres.

– Kvaliteten har virkelig blitt hevet. Og med 90 prosent elektroniske fakturaer tar robotene unna mye. De utfører raskt de repetitive oppgavene som for mennesker kan være kjedelige, uten å klage, sier han.

Talgø kjenner seg heller ikke igjen i uttalelsene fra PF.

PF mener senteret lever på feil premisser

I budsjetthøringen med justiskomiteen ønsket Politiets Fellesforbund å peke på utfordringene med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, ifølge leder Unn Alma Skatvold.

– Dersom dette budsjettet blir stående, har man mindre penger til å drifte etaten det neste året enn vi har hatt i år, skriver hun i en e-post til NTL-magasinet.

Hun påpeker at PF har vært med på å opprette senteret og på overflyttingen av oppgaver til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Skatvold uttaler at PF også var med på å finne andre oppgaver til de ansatte i Kristiansund.

– Politiets Fellesforbund er derfor fullstendig klar over hva de ansatte ved lønns- og regnskapssenteret jobber med. Vi har ingen grunn til å betvile at medarbeiderne der har fulle dager, men senteret ble aldri slik det var tenkt, skriver hun.

Det PF mener var premissene for å opprette senteret, endret seg da oppgaver ble flyttet. Dette var også det de ville belyse under høringen.

– Spørsmålet er om vi utnytter de samlede ressursene optimalt. Lønnsmedarbeiderne ute i distriktene står i et personalløp nå for overføring av oppgaver og ressurser til Politiets fellestjenester (PFT), men det vil fortsatt være igjen oppgaver som distriktene må løse for at informasjonsflyten mellom de ulike aktørene skal fungere. Målet må være å finne den beste løsningen uten at flere må inn i samme sak.

Avdelingsleder Kamilla Bjørkevoll og NTL-tillitsvalgte Marthe Kjøl Boksasp synes kommentaren fra Politiets Fellestjenester både er overraskende og uforståelig.

Guro Gulstuen Nordhagen

Forventer mer arbeid

I 2019 ble det overført oppgaver fra regnskapsseksjonen i Kristiansund til DFØ. Dette tilsvarte sju årsverk. Oppgaver tilsvarende ytterligere tre årsverk ble redusert på grunn av overgang til et mer effektivt regnskapssystem.

Seksjonsleder Kamilla Bjørkevoll forteller at de til sammen ti frigjorte årsverkene benyttes til andre oppgaver. Dette innebærer blant annet oppgaver som tidligere ble utført av Politidirektoratet, men også nye oppgaver som følge av innføring av et nytt regnskapsprinsipp i politiet.

Hun opplyser at senteret nå har flere stillingsutlysninger og at de vokser.

– Vi forventer større oppdrags- og arbeidsmengde. Derfor er vi nå nødt til å ta inn flere folk, sier hun.

Blant de ansatte er det 21 medlemmer i NTL. Én er medlem i PF, mens resten er medlemmer i Parat.

NTL Politiet er sterkt uenig i forslaget fra PF om å legge ned senteret.

– Dette handler om medarbeidere som utfører svært viktige og helt nødvendige oppgaver for etaten. Da blir det helt feil å fremstille saken på en måte som kan gi inntrykk av at de har lite fornuftig å gjøre og bare leter etter oppgaver for å overleve. Det er på ingen måte riktig. Her burde PF etter vårt syn ha satt seg bedre inn i situasjonen før de gikk ut med forslaget, sier nestleder Øystein Bjørdal.

Han mener at en nedleggelse ville ha ført til en kostnadsøkning, og at oppgavene måtte ha blitt overført til andre.

– Direktoratet måtte også ha tatt noen av våre oppgaver tilbake og satt ressurser på disse. Det ville også i praksis ha vært umulig å gjøre automatiseringen vi har gjort fordi dette kompliseres veldig av mangel på standardisering.