Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

I august starter Eirik Kristoffersen i jobben som forsvarssjef. I et intervju på NRK radio onsdag, forteller han litt om hvilke grep han vil gjøre når han kommer i gang.

– Min viktigste jobb er å sikre mest mulig kampkraft ut fra pengene vi får tildelt. Altså å ikke bruke penger på noe annet enn det som gir operativ evne. Jeg vil gå inn i Forsvaret med et stort fokus på omstilling og effektivisering, nettopp for å sikre oss at det er soldatene i fremste linje som får mest mulig ut av ressursene, uttalte Kristoffersen.

På spørsmål om hvem omstillingen vil gå utover, svarer Kristoffersen:

– All omstilling går utover stab, støtte og administrativ virksomhet for å få mest mulig operativ evne.

– Støttefunksjoner viktig for kampkraft

Dette får leder Stina Baarne Hassel i NTL Forsvar, som organiserer mange av de sivilt ansatte i Forsvaret, ofte i de funksjonene Kristoffersen nevner, til å reagere.

– Vi er ikke uenige i at forsvarsbudsjetta skal gå til kampkraft. Å bygge operativ evne til å forsvare landet er Forsvarets hovedoppgave. Likevel er Kristoffersens uttalelse problematisk. Støttefunksjonene er en sentral del av kampkrafta, sier Hassel.

Hun minner om at soldater trenger at noen kjøper inn og gir dem tilgang til det utstyret de trenger, at utstyret blir vedlikeholdt, lager mat til dem, at de får lønn og at noen kan svare på spørsmål om pendling og andre rettigheter.

– Alt dette, og mer til, er det støttefunksjonene som bidrar med. Det er en viktig del av det som skaper operativ evne, understreker hun.

Sivile frigjør militært personell

Hassel er helt enig i at Forsvaret trenger et mest mulig effektivt støtteapparat, både når det gjelder kvalitet og kostnader. Hun anfører at å kutte i støttefunksjoner, samtidig som oppgavemengden er den samme, bærer galt av sted.

– Tidligere har det resultert i at operative sjefer må løse disse arbeidsoppgavene selv. Det fører til lavere kvalitet på oppgaveløsninga, og lavere effektivitet. Dermed vil slike løsninger på sikt svekke operativ evne, sier hun.

Hassel er fullstendig innforstått at den nye forsvarssjefen må prioritere klokt for å nå innsparingskravene Forsvaret pålegges.

– Vi anbefaler at han følger Stortingets føringer, og pålegget i Forsvarsdepartementets instruks om personellforvaltning, som beskriver at sivilt personell skal benyttes i stillinger hvor det ikke er behov for militærfaglig kompetanse, sier hun.

Hassel påpeker at det vil frigjøre militært personell til militære oppgaver.

– Det vil gi bedre utnyttelse av kostbare, militære utdannelser, konstaterer hun.

Minner om medbestemmelse

Hassel finner også grunn til å påpeke at Hovedavtalens regler for medbestemmelse gjelder også for omstillinger i Forsvaret.

– Det kan være klokt at den nyutnevnte forsvarssjefen kontakter arbeidstakerorganisasjonene før han varsler storstilte omstillinger i media, sier Hassel.

Hun lover at NTL Forsvar har mange forslag til hvordan Forsvarets virksomhet kan effektiviseres på en måte som vil øke operativ evne.

– Et av formåla med medbestemmelsesinstituttet er jo nettopp å sikre kloke og hensiktsmessige beslutninger som er forankret blant de ansatte. NTL Forsvar ser fram til å bidra til dette også under ny forsvarssjef, sier Hassel.

Forsvaret: – Støttefunksjoner er «kraften bak slaget»

Oberstløytnant Per Espen Strand, kommunikasjonssjef i Hæren, har sendt følgende kommentar til Hassels kritikk:

«Det påligger Forsvaret et samfunnsansvar å skape mest mulig operativ effekt eller kampkraft ut av tildelte midler. En balansert struktur mellom støttefunksjoner og kampfunksjoner er en forutsetning for dette. Støttefunksjoner er udiskutabelt en sentral del av det som gir kampkraft. Billedlig forklart er de kraften bak slaget. Et forsvar som ikke konstant søker etter muligheter for, og fortløpende endrer, seg blir fort irrelevant. I disse kontinuerlige prosessene må man alltid vurdere og evaluere om man bruker tildelte midler fornuftig, dette gjelder både innenfor støttefunksjonene og i den operative søylen. Trepartssamarbeidet står sterkt, har vært og er en viktig forutsetning for et forsvar i konstant endring. Det vil det gjøre fremover også, og Kristoffersen ser fram til å samarbeide videre med NTL Forsvar og de andre organisasjonene i sin kommende jobb som forsvarssjef.»