JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Der arbeidsfolk trives som fisken i vannet

I over 50 år har de forsket på fisk på Matre utenfor Bergen. NTL-erne Carlos López Fyllingsnes og Truls Marøy jobber både for arbeidsmiljøet og fiskehelsa.
MENINGSFYLT: NTL-tillitsvalgt Carlos López Fyllingsnes (t.v.) og medlem Truls Marøy bidrar til å få fram viktig kunnskap om fisk og akvakultur.

MENINGSFYLT: NTL-tillitsvalgt Carlos López Fyllingsnes (t.v.) og medlem Truls Marøy bidrar til å få fram viktig kunnskap om fisk og akvakultur.

Nina Hanssen

Saken oppsummert

nina.hanssen@lomedia.no

Det småregner litt da vi hopper av bussen fra Bergen, men tillitsvalgt og verneombud Stein Carlos López Fyllingsnes (42) er raskt ute for å ta imot meg i de naturskjønne omgivelsene. Overingeniøren jobber til vanlig på teknisk avdeling her, men brenner også for å lage et godt arbeidsmiljø som gjør at både ansatte, utenlandske vikarer og studenter skal trivest.

Stressforskning på fisk

Forskningsstasjonen utenfor Bergen åpnet i 1971. Fasilitetene dekker et bredt spekter av forskning innen akvakultur, fiskeforskning og havforskning. De store fiskekarene inne og ute kan reguleres i lysforhold, temperatur, måle oksygennivå og mengden mellom salt- og ferskvann.

– Her jobber våre forskere med stressforskning og blant annet oppdrettsorganismer. De gjør mange forsøk for å finne ut hva som gjør at fisk trives, hva som stresser de og hva som gjør at de mister matlysten.

Havforskningsinstituttet (HI) er en av pilarene i den moderne akvakulturen. Flere av prøveforsøkene har blitt tatt i bruk verden over. I Matre er det mest fiskeforsøk og forskning på laks og ørret. Dette foregår i alle stadium på land og i sjø.

Ettersom det er stadig større behov for kunnskap om klima, miljø og havnæringer, har instituttet fått betydelig flere oppgaver uten at de har fått flere ansatte eller mer midler. Blant annet fikk de i oppdrag å kartlegge og overvåke økosystemet i havområdene åpnet for vindkraft før, under og etter.

Overgangen til digital teknologi har gitt dem nye muligheter, men samtidig ble det et stort omstillingsbehov som krevde oppdatering av ferdighetene hos ansatte, noe som også har stresset mange. En del avdelinger i HI måtte nedbemanne, og det ble innført ansettelsesstopp. Dessuten ble det gitt tilbud om sluttpakker.

Omstillinger og utfordringer

Havforskningsinstituttet har flere lokasjoner med hovedkontor i Bergen og rundt 1000 ansatte.

– Ja det stemmer at vi har vært igjennom omstillinger som skyldes flere ting, men også hvordan vi skulle håndtere økende datamengder og ny teknologi. Dette har ført til økt press på våre kollegaer og usikkerhet rundt faste stillinger til en del ansatte. Noen klarte ikke det store arbeidspresset og har derfor takka ja til sluttpakker. Derimot her i Matre har situasjon blitt bedre nå. Vi har fått fem nye ansatte i år, noe som bedret arbeidsflyten og optimismen til folk her, forteller den tillitsvalgte.

KAR: Statsjonen på Matre har 234 kar med fisk der de kan gjøre forsøk. Rundt 40 ansatte jobber her.

KAR: Statsjonen på Matre har 234 kar med fisk der de kan gjøre forsøk. Rundt 40 ansatte jobber her.

Nina Hanssen

Stolte arbeidere

Fyllingsnes tar oss med gjennom anleggene. Bare en avdeling her er stengt, men resten er moderne og godt vedlikeholdt. Med stolthet forteller NTL-eren om stasjonen.

– Vi får mange besøkende forskere og studenter som ønsker å komme her, og da tilbyr vi hybler/leiligheter, pluss gode fasiliteter for dem, forteller han og peker på leilighetene ved anlegget.

Mange nyansatte får også bo her før de finner seg mer permanente boliger. Selv bor han nærmere Knarvik og er en av de som pendler daglig.

Den nye ansettelsen i år på Matre hadde de virkelig bruk for, men det hadde vært fint å fylle på med et par ekstra hoder til.

– Dette er en attraktiv arbeidsplass med bare gode folk, sier han.

Rustet for framtida

Fyllingsnes mener at situasjonen i Matre har roet ned, og at de nå er rustet for framtida etter nyansettelsene og at de fikk på plass en ny stasjonssjef.

– Matre vil være en viktig forskningsstasjon for en bærekraftig utvikling av havnæringen. Det er lite gjennomtrekk av den eldre staben og folk har jobbet her lenge. Mange bor i nærmiljøet eller velger å bo nærmere byen, forteller han.

Kommunen setter pris på å ha en så stor og attraktiv arbeidsplass her. Svært mange er NTL-organiserte her, forteller han, men de jobber også godt for å ha et bra forhold på tvers av organisasjonene.

– Det viktigste er at folk er organisert, men selv valgte jeg NTL siden de også er interessert i samfunnsutviklingen og viktigheten av å bevare velferdsstaten. Jeg valgte et LO-forbund ettersom det er en organisasjon som tar vare på arbeidsfolk og tar samfunnsansvar, sier han.

Fyllingsnes synes det er veldig meningsfylt å være tillitsvalgt og også verneombud på jobben.

– Det handler mye om å følge med på det som skjer og snakke med folk. Noen ganger kan det være litt utfordrende om folk slutter fordi de er slitne eller i tøffe personalsaker, men stort sett er det veldig fint, sier han.

Aldri vært fagorganisert

I løpet av de to siste måneder er fem nye ansatt her. Men en av dem som har jobbet her lenge er overingeniør Truls Marøy, som har vært her siden 2011.

– Jeg hadde aldri brydd meg om fagbevegelsen før jeg kom hit, men så ble jeg rekruttert av NTL og skjønte plutselig at det var viktig for både meg og andre. Det er en ekstra trygghet å ha i ryggen og godt å vite at vi har noen å lene seg på hvis noe skjer. Særlig har vi en god tillitsvalgt her som bryr seg, sier Marøy og klapper den lokale NTL-lederen på skulderen.

– Det var godt å ha fellesskapet under omstillingene de siste årene. Det var en tid lederne kom med sparetiltak og at vi skulle være mer fleksible, og se på mulighetene å jobbe både på sjøen og på land for å hjelpe der det var manko på folk. Tanken var kanskje bra, men det ble vanskelig å gjennomføre. Med flere ansatte nå i år blir det litt mer ordnede arbeidsrutiner og oppgaver, forteller han.

– Stein Carlos er fagforeningsleder, verneombud bryr seg om alt og alle og sørger også for velferden vår. Vi er heldige som nå har et godt arbeidsmiljø med fint samhold, sier Marøy.

Selv trives han å jobbe med det som refereres til god gammeldags røkter ute på sjøen med daglig oppfølging av sjø-anleggene og stell av fisk.

FISK: Det er ingen tvil om hva Truls Marøy og de ansatte på Havforskningsinstituttet jobber med.

FISK: Det er ingen tvil om hva Truls Marøy og de ansatte på Havforskningsinstituttet jobber med.

Nina Hanssen

Arbeidet er større enn oss selv

– Vi gjør en viktig jobb. I forhold til matsikkerheten i verden nå, så er fisken i havet noe av det viktigste vi har. Vi gjør viktig forskning på havet når det gjelder levende organismer som er i havet, og vi bidrar til verdiskapningen, sier han.

I dag har de 234 kar på land, hele 33 på sjø og er rundt 40 ansatte på Matre. Noe av det de gjør er banebrytende forskning som blir lagt merke til også ute i den store verden.

– Vi som jobber her kjenner ekstra stolthet og føler at vi er med på noe større enn oss selv når våre forskere kommer fram til noe banebrytende. Ingen dager er like, og vi får være med på mange ulike forsøk i forskjellige typer skala, sier han.

FORSKNING: På forskningsstasjonen undersøker de blant annet stressreaksjoner hos fisken.

FORSKNING: På forskningsstasjonen undersøker de blant annet stressreaksjoner hos fisken.

Nina Hanssen

Ølsmaking i kantina

Han forteller det bor rundt 100 fastboende i Matre, og de fleste kjenner hverandre, før han løper for å hente barn før han skal tilbake til pubkveld med sjølbrygga øl med kolleger. Det er gangavstand fra hjemmet til jobben. I felleskjøkkenet står allerede bryggeutstyret klart, og ølet er klart til tapping. På felleskjøkkenet skal det lages mat.

– Jeg håper vår flotte renholder lager vårruller, som hun gjør av og til. De er kjempegode, sier Stein Carlos López Fyllingsnes.

Han sier at de også har forsket på malt så kanskje kommer det flere resultater enn å styrke arbeidsfellesskapet.

– Vi legger vekt på å samle folk også utenfor arbeidstida slik at vi kan bli kjent med hverandre uten bare å snakke om fisk, forskning, infrastruktur og miljø. Et poeng er også å inkludere de som bor på leilighet eller hybel her. Noen bor her med familien og da blir de også inkludert. Vi har skapt noe unikt her. Mange utlendinger som tidligere har jobbet her kommer ofte innom for å hilse på sine tidligere arbeidskolleger i ferien sin, forteller han.

Nå har de besøk av folk både fra Australia, Shetland og Canada og det ligger an til å bli en internasjonal samling denne kvelden. Fra peisestua lukter det malt og latteren sitter løst fra de som er på dugnad for å lage fellesaktiviteten.

Carlos López Fyllingsnes (t.v.) og Truls Marøy.

Carlos López Fyllingsnes (t.v.) og Truls Marøy.

Nina Hanssen

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss