Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Er du deltidsansatt og har jobba mer enn stillingsbrøken din? Da kan du ha rett på overtidsbetalt for timene.

Det sier en ny dom fra Søndre Østfold tingrett. Der fikk André Kaldal, medlem av Handel og Kontor (HK), tilkjent over 200.000 kroner for arbeid utover stillinga si på Coop Obs Bygg Tune i Sarpsborg.

Hvis du er deltidsansatt, kan du også ha rett på etterbetaling fra jobben.

Ta kontakt

LO sier at deltidsansatte må ta kontakt med sine tillitsvalgte og forbund, dersom de har jobba utover stillingsbrøken sin og lurer på om de kan ha rett på etterbetaling.

– I prinsippet vil alle deltidsansatte som har jobba utover stillingsbrøken sin, kunne fremme pengekrav til sin arbeidsgiver, sier Atle Sønsteli Johansen, leder for LOs advokater.

Pengekrav går normalt «ut på dato» etter tre år. Det står i foreldelsesloven. Du kan altså kreve betalt overtid for tre år tilbake i tid.

– Det enkleste er om deltidsansatte som lurer på om de har krav på penger, tar kontakt med bedriften eller tillitsvalgte, sier Johansen.

LO vant det første slaget i retten, men arbeidsgiverorganisasjonen Virke har allerede sagt at de anker Coop-dommen til Lagmannsretten.

Det er ikke usannsynlig at saken går helt til topps i rettssystemet, før det ligger en rettskraftig dom på bordet.

– Bør man sende inn pengekravet nå, selv om dommen ikke er rettskraftig?

– LO mener at de samme reglene for overtid har ligget til grunn hele tida, og kravet foreldes for hver dag som går. Det er ikke noe å tjene på å vente med å sende inn et krav, sier Johansen.

Det betyr at for hver dag som går, kan du risikere å «tape» penger.

Det er opp til den enkelte arbeidstaker, eller deres forbund, om de vil sende inn pengekrav.

– Tillitsvalgte som har spørsmål, bør kontakte forbundet sitt, oppfordrer Johansen.

Dagens praksis

Den norske praksisen har lenge vært at deltidsansattes arbeid utover stillingsbrøkene sine regnes som merarbeid.

Merarbeid har ikke gitt rett til overtidsbetaling før man har jobba mer enn tilsvarende en 100 prosent stilling.

Samtidig har heltidsansatte fått overtidsbetalt fra første time med ekstraarbeid. De har med andre ord hatt samme terskel for å få overtidsbetalt.

Men etter flere rettssaker i EU og Norge kan praksisen altså endres.

I praksis vil det gjøre det dyrere å la folk i deltidsstillinger jobbe ekstra. Fagbevegelsen håper dette vil tvinge arbeidsgiverne til ansette i større stillinger.

Arbeidsgiverorganisasjonene er bekymra for at det vil bli mer lukrativt å jobbe deltid enn heltid.

Oppfordrer til tilkalling

Arbeidsgiverorganisasjonene NHO, KS, Virke og Spekter oppfordrer nå medlemsvirksomhetene sine om ikke å bruke deltidsansatte til ekstraarbeid for å unngå pengekrav.

Deltidsansatte har fortrinnsrett til ledige vakter, følge arbeidsmiljøloven.

Arbeidsgiverne anbefaler at man heller bruker midlertidig ansatte eller innleie for å fylle ekstravaktene. De oppfordrer også til å inngå egne midlertidige avtaler om tilkalling med deltidsansatte i tillegg til de faste arbeidskontraktene deres, hvis de likevel skal jobbe ekstra.

Rådet fra arbeidsgiverne er ulovlig mener fagforbundet Parat:

– Det er oppsiktsvekkende at de store arbeidsgiverorganisasjonene velger å møte en rettslig avklaring om likebehandling med å oppfordre til utestengelse. Dette er diskriminering i praksis, sa Parat-leder Unn Kristin Olsen i en pressemelding forrige uke.

NHO mener det er lovlig fordi loven åpner for å se bort ifra fortrinnsretten til deltidsansatte hvis det «innebærer vesentlige ulemper for virksomheten».

– Vi gjør jobben vår og gir råd til våre medlemsbedrifter i en situasjon hvor de er bekymret og spør oss om hva de skal gjøre. Så lenge det fremmes søksmål med omfattende erstatningskrav, er vi dessverre nødt til å fraråde bedriftene å benytte deltidsansatte til ekstravakter eller merarbeid, skriver avdelingsdirektør for juridisk avdeling i NHO, Alexander Cascio i en e-post til NTB.

Vaktbikkjer

LO vil ikke kommentere på utspilla fra arbeidsgiverorganisasjonene.

Men Atle Sønsteli Johansen ber de tillitsvalgte følge nøye med.

– Nå må tillitsvalgte være på vakt og passe på at den minste endring i arbeidsavtalene er lovlig, eller om det legges opp til er en omgåelse av den lov- eller tarifffesta fortrinnsretten, sier LO-advokat Johansen.

Som i Norge har heller ikke deltidsansatte i Danmark eller Sverige fått overtidsbetalt. I Danmark har høyesterettsdommere i en såkalt faglig voldgiftsrett, som ligger under arbeidsretten, avgjort at det er ulovlig å ikke betale overtidstillegg til deltidsansatte.

I Sverige har overtidsbetaling til deltidsansatte blitt en del av de store tariffavtalene.

NHOs danske søsterorganiasjon, Dansk industri, har erkjent at deres praksis er ulovlig diskriminering av deltidsansatte i strid med EU-reglene. De slår fast at bedriftene nå må endre praksisen sin.

– Arbeidsgiversida i Norge har ennå ikke kommet dit at de erkjenner at de fører en lovstridig praksis, sier Johansen.

De norske arbeidsgiverorganisasjonene er uenige i at dagens praksis er i strid med loven. De mener dagens ordning kan forsvares ut fra EØS-retten.

Ikke en del av lønnsoppgjøret

Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Da møter de ulike fagforbunda sine arbeidsgiverforeninger direkte i forhandlinger, i stedet for at LO forhandler på vegne av alle.

– Vi anbefaler at dette ikke blir tatt opp i lønnsforhandlingene i år, sier LOs forhandlingssjef, Tone Faugli, til LO-Aktuelt.