JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tariff 2024

Det lønner seg ikke å ha høy utdannelse i staten, ifølge Unio

Unio kritiserer regjeringen for å ønske en for lik lønn for de ulike gruppene i staten. Regjeringen svarer med å si at de er stolte over å være lønnsledende for de med kort utdanning.
Statssekretær Gunn Karin Gjul i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet avviser at staten løser sine utfordringer ved å konkurrere på lønn.

Statssekretær Gunn Karin Gjul i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet avviser at staten løser sine utfordringer ved å konkurrere på lønn.

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

Unio Stat arrangerte forrige uke et frokostmøte der lønnsutviklingen for statsansatte ble debattert. Leder Guro Elisabeth Lind argumenterer for at de med høyere utdanning i staten må få mer i lønn.

– Staten er lønnsledende for alle de med kort utdanning. Problemet med en sammenpresset lønn i staten er at det bare skjer i staten, sa hun.

Hun viste til en statistikk som sier at en vekter i staten kan ha 20 prosent høyere lønn enn vektere i resten av samfunnet, og at en forsker i staten ligger 30 prosent under resten av samfunnet.

Stolt statssekretær

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, svarte med å påpeke at selv om de med lavest utdanning over år har fått en noe høyere prosentvis vekst i lønna, er det stor forskjell i kroner på lønnstillegg for en med 400.000 og 800.000 kroner i lønn. Hun la også til at tre fjerdedeler av de statsansatte har høyere utdanning.

– Jeg er ganske stolt over å være lønnsledende innenfor for eksempel renhold, når vi vet hvordan det er i privat sektor, sa Gjul.

I Unio Stat er de to største forbundene Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet. Lind understreket at Unio også heier på renholerne.

– Men staten har ikke klart å ha to tanker i hodet samtidig. Staten må også ivareta de med høyest utdanning, sa Lind.

Siden 2022 har Unio og Akademikerne hatt egne, likelydende avtaler, der all lønn fordeles i lokale forhandlinger. LO Stat og YS Stat har en annen avtale, der det i fjor ble avtalt et generelt tillegg til alle på 31.000 kroner, samt en mindre lokal pott.

Lind omtalte det like kronetillegget som ble avtalt for LO Stat og YS Stat som «vanskelig» for utdanningsgruppene, og kalte det «utdanningsfiendtlig».

– Vi vet hvor vi er på vei hvis det blir en felles avtale i staten, sier Lind, og viste til dette generelle tillegget.

Leder Guro Elisabeth Lind i Unio Stat er bekymret for om staten får rekruttert den kompetansen den trenger.

Leder Guro Elisabeth Lind i Unio Stat er bekymret for om staten får rekruttert den kompetansen den trenger.

Ole Palmstrøm

Vil ikke konkurrere på lønn

Staten har som uttalt mål å samle alle ansatte i staten på likelydende avtaler igjen. LO Stat ønsker også dette.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud deltok også i debatten, og påpekte verdien av en sammenpresset lønnsstruktur i staten. Han poengterte at YS støtter frontfagsmodellen, men mener det er legitimt å jobbe for grupper som ikke henger med i utviklingen. Men:

– Jeg er litt redd for denne markedsdiskusjonen. Staten er en del av velferdstjenestene, og noe annet enn privat sektor. Offentlig sektor kan aldri vinne i en markedskonkurranse, sa han.

Han pekte på fengselsbetjenter som går over til andre etater og får et lønnshopp som eksempel på en uheldig utvikling.

Statssekretær Gjul sa at det ikke er noen god løsning for staten å begynne å gi større tillegg enn frontfaget. Da blir det mindre penger igjen til drift og arbeidsoppgavene staten skal løse.

– Det er mangel på folk i dette landet, og det trenger andre løsninger enn at offentlig og privat sektor skal konkurrere om folk på lønn, sier hun.

– Suksessfaktor

Lind i Unio mener rekruttering er for lite diskutert i tariffoppgjørene.

– Unio prøvde å ta opp at vi har en rekrutteringskrise i fjor. Staten gikk inn med krav i fjor om at deres mål med lønnsoppgjøret var utjevning. I år ser vi målet er en felles tariffavtale i staten. Ja, vi er fem parter. Men jeg kjenner på at vi står litt alene for å ta ansvaret, sa Lind.

Gjul avviser at det store generelle tillegget til LO- og YS-medlemmene var utdanningsfiendtlig. Og hun har ingen planer om å gi slipp på den sammenpressa lønnsstrukturen i staten.

– Vi ønsker å beholde den, for vi vet det øker kjøpekrafta i samfunnet, øker verdiskapingen og gir mer velferd. Det har vært en suksessfaktor for at vi lever i et så godt samfunn som vi gjør, sier hun.

Gjul tror heller ikke det er økte lønn som gjør staten i stand til å rekruttere folkene de trenger.

– Det er ikke lønn i seg selv som skal bidra til å løse dette. Både Abelia og det private næringslivet melder om problemer med å få tak i folk. Man kan konkurrere på lønn til veldig høye nivåer, uten å løse problemet. Men det vi må se på er hvordan vi kan frigjøre arbeidskraft ved å digitalisere og ta i bruk ny teknologi, sier hun.

Dette er saken:

• Unio Stat mener lønnsforskjellen mellom de med kort utdanning og de med høyere utdanning i staten er for liten. De frykter det kan påvirke rekrutteringen av nødvendig kompetanse i statlige stillinger.

• Statssekretær Gunn Karin Gjul fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet svarer at hun er stolt over å være lønnsledende innenfor for eksempel renhold. Hun påpeker også at det er stor forskjell i kroner på lønnstillegg for en med 400.000 og 800.000 kroner i lønn. Hun vil beholde en sammenpresset lønnsstruktur i staten.

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Dette er saken:

• Unio Stat mener lønnsforskjellen mellom de med kort utdanning og de med høyere utdanning i staten er for liten. De frykter det kan påvirke rekrutteringen av nødvendig kompetanse i statlige stillinger.

• Statssekretær Gunn Karin Gjul fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet svarer at hun er stolt over å være lønnsledende innenfor for eksempel renhold. Hun påpeker også at det er stor forskjell i kroner på lønnstillegg for en med 400.000 og 800.000 kroner i lønn. Hun vil beholde en sammenpresset lønnsstruktur i staten.