JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Domstolsreformen skal reverseres - med tillitsvalgtes råd

Regjeringen starter arbeidet med å gjeninnføre domstolene slik de var før reformen. NTL har store forventninger.
Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL.

Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL.

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

Solberg-regjeringens domstolreform førte til at antall tingretter ble redusert fra 60 til 23, og jordskifteretter fra 34 til 19.

I Hurdalsplattformen fastslår regjeringa at de vil gjeninnføre domstolsstrukturen til slik den var før reformen, og onsdag sendte de forslaget sitt på høring.

Det gleder NTL-leder Kjersti Barsok, som organiserer mange ansatte i domstolene.

– Det er bra at regjeringen i går sendte ut Høring av endring i domstolstruktur og med det følger opp regjeringserklæringen. Det vi har sett om prosessen så langt er positivt og vi i NTL ser fram til å bidra, sier Barsok.

Tillitsvalgte lokalt tas med på råd

I både regjeringsplattformen og høringsbrevet poengterer regjeringen at en rettskrets kan forbli som i dag dersom domstolslederen, kommunene i kretsen og de tillitsvalgte er enige om det. Det er i så fall i høringsrunden de må gi uttrykk for dette, for departementet understreker at det ikke blir flere runder etter høringen, som har frist 26. april.

Barsok synes det er positivt at de lokale partenes syn vektlegges.

– At departementet på bakgrunn av høringsrunden vil gjøre en helhetlig vurdering av om det foreligger reell lokal forankring om å beholde dagens struktur i hver enkelt rettskrets, er viktig, fastslår hun.

Var kritiske til reformen

NTL har vært kritiske til retningen domstolsreformen tok.

– Vi var ikke uenige i at det var på tide å se på endringer i domstolene da Solberg-regjeringen jobbet med dette. Vi var likevel kritiske til var utredningsgrunnlaget for det Solberg-regjeringen la fram, sier Barsok.

Blant annet mener hun mangfoldet i domstolene ikke kom godt nok fram i grunnlaget for reformen.

– Spesielt problematisk var manglende omtale av de administrative årsverkene i domstolene og oppgavene de løser, sier hun.

I høringsnotatet peker regjeringen på sammenhengen mellom saksbehandlingstid og årsverk: «Det sentrale for saksbehandlingstiden er forholdet mellom saksinngang og bemanning.»  

Viktig for alle

Forbundslederen poengterer at domstolstruktur berører mange:

– Domstolstrukturen er viktig for de ansatte, men spesielt for alle menneskene som skal forholde seg til domstolene, sier hun. 

Barsok forventer at spørsmålet om hvordan ledelsen av domstolene skal legges opp, vil engasjere.

– Vi vet at våre medlemmer er spesielt opptatt av forutsetningene for reversering og også ledelsesstruktur; her er det mange som vil lese høringsnotatet nøye. Disse og flere forslag i notatet vil vi nå gå grundig gjennom og jeg kan love at vi vil avgi høringssvar før fristen i april, sier Barsok.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse