IRENE RØNOLD, DAGSAVISEN

– Om det skulle bli en sammenslåing, tror jeg ikke den vil vare særlig lenge, sier Asbjørn Røiseland, professor i statsvitenskap ved Nord Universitet, til Dagsavisen.

Han viser til kommunereformen på 60-tallet, som endte med at flere kommuner gikk fra hverandre i etterkant.

– Her er det ingen klangbunn regionalt for å få dette til, sier han.

• Flere partier i Troms dropper å møte i fellesnemnda for Troms og Finnmark

Felles boikott

For det stormer rundt avtalen om sammenslåing mellom Troms og Finnmark.

Torsdag besluttet fylkestinget i Finnmark at de ikke vil utnevne medlemmer til fellesnemnda, som skal forberede og gjennomføre sammenslåingen av de to fylkene.

Opprinnelig skulle fellesnemnda bestå av 19 medlemmer valgt av fylkestinget i Troms og 17 valgt av fylkestinget i Finnmark. Men bare en halvtime etter Finnmarks boikott, varslet Kommunal- og moderniseringsdepartementet en endring i sammenslåingsforskriften, slik at antallet medlemmer i fellesnemnda ble fordelt etter innbyggertall.

– Jeg synes det er beklagelig at Finnmark fylkesting ikke vil være med og ta viktige og strategiske beslutninger i fellesnemnda, sa kommunalminister Monica Mæland.

Mens Troms fortsatt får 19 medlemmer, får Finnmark bare 9. Dermed er nemnda i teorien fortsatt beslutningsdyktig, selv uten deltakelse fra Finnmark.

Men ifølge NRK ligger det nå an til at verken Troms Sp, Rødt, Miljøpartiet de Grønne eller SV vil møte opp i nemnda. Troms Arbeiderparti har sagt at de vil møte opp, men ikke fatte vedtak uten finnmarksrepresentantene til stede.

Når heller ikke Ap vil være til stede, er nemnda beslutningsudyktig, skriver NTB.

• Støre mener det er en historisk feil å tvinge Finnmark og Troms sammen

– Har blitt politisk

Oddbjørn Bukve er professor ved Høgskulen på Vestlandet, leder av Sogndal SV og en av Norges fremste eksperter på regionreform.

Han sier at reglene i hovedsak er nokså klare: Når et stortingsvedtak er fattet, er det regjeringens og kommunenes plikt å iverksette reglene.

– Men det som skjer nå, tydeliggjør at sammenslåingen i nord ikke lenger først og fremst er et spørsmål om jussen. Denne dramatikken viser at sammenslåingen har blitt en politisk sak og må vurderes som et politisk spørsmål, sier Bukve.

– Umulig å spå

På spørsmål om hvorvidt Finnmark kan stoppe sammenslåingen, svarer Bukve at det er helt åpent.

– Det er helt umulig å spå hva som nå vil skje. Men den situasjonen du har nå, gir regjeringen lite spillerom. De har ingen makt til å gjennomføre reformen så lenge Finnmark er klart imot og opposisjonen i Troms også er såpass sterk at de vegrer seg for å gjennomføre. Da har saken tatt steget inn på den politiske arenaen, sier Bukve.

Men Røiseland tror ikke Finnmark vil klare å stoppe sammenslåingen.

– Sånn som det ligger an nå, ser det ut til at regjeringen vil presse dette gjennom. Men det vil ha en stor kostnad. Det blir støy i mange år framover og lager et dårlig grunnlag for den nye regionen, sier Røiseland.

• Opprøret i Finnmark: «Paradokset er at folk her oppe har stemt på denne regjeringa»

«Ganske fastlåst»

Mæland har siden torsdag fått kraftig kritikk for måten hun har håndtert saken på.

– Det var helt uverdig en statsråd. Hun endret spillereglene på oppløpssiden, sa Johnny Ingebrigtsen i SV Finnmark til NRK.

Også Senterpartiets Marit Arnstad har vært ute med kraftig kritikk av Mæland.

– Det her er rå maktbruk fra regjeringens side. I stedet for å lytte til lokalbefolkningen, velger de å straffe Finnmark som et ulydig barn, sier Arnstad til kanalen.

Røiseland mener prosessen har vært preget av mangel på dialog og forståelse, og et ensidig kjør.

– Jeg tenker at en statsråd må måles på hva som kommer ut av dette på lang sikt. Min spådom er at dette er splittet opp igjen i løpet av få år, sier Røiseland.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Bukve karakteriserer situasjonen som «ganske fastlåst», og tror det hele kan ende med at spørsmålet om sammenslåing igjen blir tema på Stortinget.

– Det er en ganske åpen situasjon. Nå kan det like gjerne bikke den ene veien som den andre. Men det er nokså uholdbart at dette trekker i langdrag.

– Et stortingsvedtak gjelder kun så lenge det ikke blir fattet et nytt vedtak, og dét er den politiske situasjonen man er oppe i nå. Det er en del politiske partier på Stortinget som har begynt å stille seg spørsmål om hvorvidt situasjonen vi nå er i, krever politiske inngrep, sier Bukve.

Han mener regjeringen befinner seg i en posisjon der de må gjennomføre en reform de egentlig ikke har tro på.

– Både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å ha større kommuner og ingen regioner. Nå har de gått med på å opprettholde et tredje nivå, som et kompromiss for å komme i regjering. Det har betydning, fordi det gir regjeringen liten troverdighet i reformen. Det er klart det er spesielt å være i den situasjonen – å ha hovedansvaret for å gjennomføre en reform som du egentlig er imot, sier Bukve.

Mæland har ikke ønsket å kommentere saken overfor Dagsavisen.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside