M" />

Arbeidsmengde under pandemien

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

Ansatte ved universiteter og høgskoler har blitt pålagt mye ekstra arbeid under pandemien, viser en undersøkelse. I vår var professor Frode Veggeland så stresset at han ikke fikk sove om nettene.
KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

22.02.2021
09:03
24.02.2021 09:35

merete.jansen@lomedia.no

katharina@lomedia.no

– Til tider var det helt vilt. Jeg satt hjemme foran PC-skjermen og var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var.

Professor Frode Veggeland ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) snakker om våren 2020. Hverdagen var snudd på hodet. Hjemmekontor med digitale møter og undervisning og veiledning av studenter via skjermen var den nye normalen. E-postene hopet seg opp. På enkelte dager fikk Veggeland 200 henvendelser.

– Det var helt sinnssykt og en kamp for å være oppdatert på alt.

Da arbeidsdagen var over i sjutida, var professoren av og til så gira at han slet med å roe seg ned. Fra 12. mars og til det nærmet seg sommerferien gikk arbeidssituasjonen på helsa løs.

– Jeg kjente det fysisk og hadde problemer med å sove om nettene. Det går bedre nå. Jeg sover godt.

50-timers uke er fortsatt normalt i perioder med mye veiledning, sensur av eksamensoppgaver og eksterne frister.

Veggeland har en særlig uavhengig stilling og får vanligvis verken plusstid eller økt lønn når han jobber om kvelder og helger.

Fakta: Hvem kan unntas arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid?

Tøffere for mange

Professoren ved UiO er ikke den eneste som har fått tøffere arbeidsforhold under pandemien. En nylig publisert undersøkelse om arbeidsmiljøet til ansatte ved universiteter og høgskoler viser følgende:

• 85 prosent har en endret arbeidssituasjon.

• Fire av fem vitenskapelige ansatte bruker mer av fritida enn ønskelig på jobb.

• 40 prosent av alle ansatte arbeidet mer enn normal arbeidstid våren 2020.

• 45 prosent har fått hjemmekontor, bare 16 prosent føler seg godt ivaretatt av arbeidsgiver.

Tar ansvar for studentene

Undersøkelsen er gjennomført av Forskerforbundet hvor flesteparten av medlemmene har vitenskapelig stillinger. Men også Norsk Tjenestemannslag (NTL) har en god del medlemmer i denne gruppen, blant andre Mariann Bellika Hansen.

Hun er universitetslektor på Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT), der hun underviser ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge.

– Vi har vært ekstremt opptatt av at studentene ikke skulle lide. At utdanningen deres skulle bli så god som mulig og at flest mulig skulle klare å fullføre.

Saken fortsetter under bildet.

TOMME SALER: Studentene får ikke lenger følge forelesninger i lokalene til Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT). Universitetslektor Mariann Bellika Hansen er en av mange som har brukt utallige timer på å tilpasse undervisningen til digitale løsninger.

TOMME SALER: Studentene får ikke lenger følge forelesninger i lokalene til Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT). Universitetslektor Mariann Bellika Hansen er en av mange som har brukt utallige timer på å tilpasse undervisningen til digitale løsninger.

Lars Åke Andersen

Bellika Hansen, som også er nestleder i NTL ved UiT, sier at det aldri ble diskutert om man skulle stoppe opp og si at noe var avlyst fordi det ble for mye å hanskes med. Man bare kjørte på så godt man kunne.

– Det handlet nok først og fremst om en opplevelse av et personlig ansvar som emneleder og som underviser, ikke nødvendigvis en uttalt forventning fra arbeidsgiveren vår. Men det kom heller ikke noen signaler om at vi kunne tillate oss å legge lista litt lavere.

Bellika Hansen synes det er bra at ledelsen er opptatt av at studentene skal gjennomføre, men stiller samtidig spørsmålet: Hvem er opptatt av OSS?

– Vi som jobber i førstelinjen, skulle gjerne ha hørt fra lederne våre at slik de kjenner oss, kommer vi til å kaste oss rundt og jobbe mest mulig. De kunne sagt noe som «Det er bra dere står på, men vi vil ikke at dere skal slite dere helt ut! Vi må tåle at kvaliteten tas litt ned og at noen studenter ikke fullfører.»

Fikk du med deg denne? Live jubler for trygg jobb: 138 midlertidige har fått fast stilling ved Universitetet i Tromsø i år

Ingen ekstra ressurser

Med pandemien er Frode Veggeland og kollegene pålagt flere arbeidsoppgaver som følge av inntak av flere studenter, lengre eksamensoppgaver å rette og mer veiledning, men de har ikke fått ekstra ressurser. Nå er han bekymret for framtida.

– Vi har tilpasset oss, men det er risikabelt om dette fortsetter. Det var en dugnad etter 12. mars da alle måtte bidra ekstra for å få til en rask tilpasning til en akutt situasjon.

Veggeland mener det er meningsløst å kalle det dugnad om unntakstilstanden varer over lang tid.

– Vi må passe oss på at det ikke går over til å bli utnytting av arbeidstakere, der nye oppgaver kontinuerlig legges på toppen av andre, sier han.

I fellesferien var Veggeland nødt til å veilede studenter som hadde fått utsatt eksamensinnlevering. Etter protester fra de ansatte fikk han og kollegene ekstra betaling akkurat det.

Professoren håper UiO fortsetter å åpne for fleksibilitet når det gjelder hjemmekontor og bruke digitale løsninger også etter pandemien, men bare som et supplement.

– Hjemmekontor kan være ekstremt effektivt, men det kan også være det motsatte av hva en forestilte seg. Jeg synes det er lettere å sitte på kontoret hvor folk kommer innom for korte møter, slik at vi får løst ting raskt der og da. Nå samler det seg ofte opp et kaos i innboksen på alt jeg burde ha kvittert ut.

Provosert over bruken av «dugnad»

De fleste arbeidstakere får godt kompensert for å jobbe så mye ekstra. Slik er det altså ikke for de vitenskapelig ansatte. De står mer fritt til å jobbe når de selv ønsker og har frasagt seg både overtidsbetaling og avspasering. Det mener flere NTL-magasinet har snakket med, fungerer fint i en normaltilstand.

Slik verden har vært det siste året, blir det noe helt annet. Da er det ikke lenger snakk om å skyve på arbeidstiden, men å jobbe veldig mye ekstra.

At man så kaller dette for dugnad, har også provosert Mariann Bellika Hansen ved UiT.

– I utgangspunktet er jeg så absolutt et dugnadsmenneske, men da er det frivillig arbeid man engasjerer seg i. Det ligger ingen frivillighet i måtte gjøre om vanlige forelesninger til digital undervisning, for eksempel. For meg blir det provoserende at man da kaller det dugnadsarbeid. Det tas nærmest for gitt at vi opplever jobben som et kall.

Det samme påpeker Gry Bruland Larsen, tillitsvalgt for NTL ved Det medisinske fakultet ved UiO.

– Det våre medlemmer holder på med, er arbeid, ikke dugnad. Og for arbeid og merarbeid, skal man ha lønn, ikke en klapp på skulderen, sier hun.

Endelig fast: Universitetslektor Kari fikk fast stilling etter over 20 år som midlertidig ansatt ved UiO

– Ansatte følges for dårlig opp

Gro Vasbotten, som er tillitsvalgt for NTL ved Høgskolen Innlandet, kjenner seg også igjen i resultatene fra undersøkelsen til Forskerforbundet.

Hun mener det er helt åpenbart at noen grupper har fått fryktelig mye mer å gjøre, og at dette først og fremst gjelder de som underviser.

– Enten blir arbeidsbelastningen underrapportert, eller så setter ikke lederne seg godt nok inn i situasjonen og ser hva som skjer. Det er opplagt at mange arbeidsoppgaver nå tar lengre tid, sier Vasbotten.

Hun mener at noe av det undersøkelsen antakeligvis avslører, er at ledelsen på fakulteter og institutter følger ansatte for dårlig opp når det kommer til ledelse av arbeidstid og arbeidstidsorganisering.

– Der hvor man ser at ting tar mye lengre tid enn beregnet, må man for eksempel inn og si at da må de undervise færre timer. Lederne vil selvfølgelig ha budsjettene til å gå i hop, men det må ikke føre til at folk utnyttes, påpeker Vasbotten.

For lite medbestemmelse

Undersøkelsen blant de ansatte tyder også på at pandemien har gått ut over adgangen til medbestemmelse.

I Tromsø peker de tillitsvalgte blant annet på at de ikke har vært representert i beredskapsgruppen, der mye blir bestemt.

– Dermed har vi måttet si fra i ettertid om det som ikke fungerer, og det blir unødig tungvint, sier hovedtillitsvalgt Marit Martinsen Dahle ved UiT.

Hun mener det var viktig å komme med innspill til lokale tilpasninger til flere av påbudene som kom fra sentralt hold. Som at alle eksamener skulle være digitale.

– Dette er forståelig der hvor det er flere hundre som skal ha eksamen sammen. Det blir noe helt annet når ni stykker sitter i et rom i Narvik som er så stort at de kan holde seks meters avstand. Her kunne vi ha utnyttet fordelene våre bedre, hvis vi hadde fått lov å komme med innspill!

Det var helt sinnssykt og en kamp for å være oppdatert på alt.

Frode Veggeland, professor

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.02.2021
09:03
24.02.2021 09:35