Fakta: Hvem kan unntas arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid?
Omtrent hver tiende arbeidstaker er unntatt arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid fordi han eller hun har «ledende» eller «særlig uavhengig» stilling. Her er premissene.
Det finnes to grupper av arbeidstakere som kan unntas fra deler av arbeidstidskapittelet i loven.
Colourbox
ragnhild@lomedia.no
I utgangspunktet gjelder arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid for alle arbeidstakere. Men det finnes to grupper som kan unntas fra deler av arbeidstidskapittelet i loven. Det gjelder arbeidstakere med særlig uavhengig stilling eller ledende stilling. Unntaket innebærer blant annet at ansatte i slike stillinger ikke har krav på overtidsbetaling.
Ledende stilling er av Arbeidstilsynet definert som «overordnede stillinger med klare lederfunksjoner». Om særlig uavhengig stilling sier lovens forarbeider at dette skal omfatte «arbeidstakere som ikke innehar lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger.»
Disse unntakene fra arbeidstidsreglene er ment å skulle tolkes strengt og skal gjelde en snever gruppe, opplyser Jens Erik Romslo, leder for Arbeidstidsenheten i Arbeidstilsynet. Derfor må det ligge en konkret vurdering til grunn i hvert enkelt tilfelle.
Arbeidstid: Minst 290 ansatte i LO og forbundene har unntak fra arbeidsmiljøloven
Ledende stilling
At man har en ledertittel er ikke i seg selv grunn god nok for å bli unntatt arbeidstidsreglene. Det er arbeidstakerens faktiske stilling og funksjon som betyr noe. Ifølge Arbeidstilsynet er det en forutsetning at lederen har et «særlig ansvar» og kan ta selvstendige beslutninger i et større omfang på vegne av virksomheten.
104 LO-ansatte er unntatt arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid
Særlig uavhengig stilling
For å falle inn under begrepet «særlig uavhengig stilling» er det ikke tilstrekkelig å ha fleksibel arbeidstid eller å kunne kontrollere arbeidstiden selv. Ifølge lovens forarbeider må en person i særlig uavhengig stilling ha en «tydelig og åpenbar» selvstendighet i hvordan arbeidsoppgavene skal gjennomføres og til hvilken tid. Også her må det gjøres en individuell vurdering av de faktiske oppgavene og funksjonene den ansatte har.
Ifølge Jens Erik Romslo i Arbeidstilsynet er det mange momenter som trekkes inn i vurderingen:
• Om arbeidstakeren selv prioriterer sine oppgaver.
• Om arbeidstakeren selv kan bestemme hva hun eller han skal gjøre.
• Om arbeidstakeren kan delegere til andre.
• Om arbeidstakeren selv kan bestemme når og hvordan arbeidet utføres.
Også lønna kan være et moment i vurderingen. Ansatte i særlig uavhengig stilling har nemlig ikke krav på overtidsbetaling, men har ofte et lønnsnivå som kompenserer for noe merarbeid utover ordinær arbeidstid.
En helhetsvurdering
Alle kriteriene må ikke være oppfylt samtidig for at stillingen skal være særlig uavhengig, forklarer Romslo i Arbeidstilsynet.
– Ofte taler ett moment for og et annet mot. Da må det gjøres en helhetlig vurdering, sier Romslo.
Aktuelle momenter kan for eksempel være hvor detaljert den ansatte må rapportere til overordnede, om hun har mulighet til og selv kan bestemme seg for å ta fri eller avspasere, og om hun har høyere lønn enn andre i virksomheten.
Rettspraksis
Av og til havner slike saker i rettsapparatet, og domstolenes praksis kan si noe om hvordan lovverket skal tolkes. Arbeidstidsutvalget, som i 2016 leverte sin utredning, gikk igjennom de siste årenes rettspraksis når det gjaldt særlig uavhengig stilling. Utvalget viste til at domstolene hadde lagt særlig vekt på følgende momenter:
• at arbeidstakeren har begrenset plikt til å følge instrukser for eget arbeid og rapportere til overordnede.
• arbeidstakeren har muligheter til å påvirke frister og andre ytre forutsetninger for arbeidet.
• han eller hun har en betydelig myndighet til å ta beslutninger.
• han eller hun utfører i begrenset grad underordnet arbeid på linje med ansatte som ikke er særlig uavhengige.
• arbeidstakeren er ikke underlagt kontroll med arbeidstiden.
En av ti er unntatt
Selv om det store flertallet av arbeidstakere i Norge er omfattet av reglene for arbeidstid, er det en ganske stor gruppe som arbeidstidsreglene ikke gjelder for. Ifølge Arbeidstidsutvalgets rapport er det rundt ti prosent av de sysselsatte som er unntatt arbeidstidsbestemmelsene fordi de har ledende eller særlig uavhengig stilling.
Flere studier kan imidlertid tyde på at det er flere som oppgir at de har ledende eller særlig uavhengig stilling, enn de som reelt sett har det, skriver utvalget. Spørreundersøkelser viser også at både arbeidsgivere og arbeidstakere mangler kunnskap om hva som skal til for at en stilling skal defineres som «ledende» eller «særlig uavhengig».
Arbeidsgivere unngår overtidsbetaling
Det samme erfarer også Arbeidstilsynet, påpeker Jens Erik Romslo. Ifølge Arbeidstilsynet øker bruken av disse stillingsgruppene blant annet i hotell- og restaurantbransjen, i konsulentbransjen og i varehandelen.
Arbeidstiden skal være forsvarlig
Selv om man er unntatt arbeidstidsbestemmelsene på riktig grunnlag, betyr det likevel ikke at man kan jobbe døgnet rundt. Også arbeidstakere i ledende stilling og arbeidstakere i særlig uavhengig stilling er omfattet av arbeidsmiljølovens § 10–2 første, andre og fjerde ledd, som blant annet sier at alle arbeidstakere har krav på arbeidstidsordninger som gjør at de ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Om belastningene av arbeidstiden er så stor at det går på helsa løs, er den med andre ord ikke lovlig.