LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

Ifølge arbeidsmiljøloven kan ansatte unntas arbeidstidsbestemmelsene om de kvalifiserer til å inneha enten en ledende eller såkalt særlig uavhengig stilling. Disse er ikke bundet blant annet av regelen om 40 timers uke, men kan selv bestemme over arbeidstida si, og har ikke krav på overtidsbetaling. Flere har vært bekymret for at denne gruppen omfatter langt flere enn det lovgiverne mente. Derfor bestilte Arbeids- og sosialdepartementet en utredning fra konsulentselskapet Rambøll, og rapporten fra undersøkelsen foreligger nå.

For mange

Hovedfunnet er at arbeidsgivere og arbeidstakere er godt kjent med at unntaksbestemmelsene finnes, men de kjenner ikke til kriteriene som skal være oppfylt for å unntas dem. Dermed kan mange være urettmessig plassert i slike stillinger. Intensjonene i loven var at lederbegrepet skulle brukes på det øverste ledersjiktet. Slik er det ikke. Også gruppa av ansatte i særlig uavhengig stilling kan være for stor. Det kan tyde på at bruk av denne typen stillinger handler vel så mye om arbeidsgivers ønske om å unngå overtidsbetaling, som at denne type stilling innebærer utstrakt fleksibilitet og beslutningsmyndighet for arbeidstakeren, heter det i rapporten.

Uenige om tall

Konsulentselskapet har gjennomført en spørreundersøkelse og gjort intervjuer med både arbeidsgivere og arbeidstakere. De to gruppene svarer ulikt på en del av spørsmålene.

42 prosent av virksomhetene oppgir at de har ansatte som er unntatt arbeidstidsbestemmelsene. Arbeidsgiverne oppgir at i gjennomsnitt 9 prosent av de ansatte er i denne kategorien. De fleste av disse, sju av ti, er ansatte i ledende stillinger. Langt flere arbeidstakere mener de er unntatt arbeidstidsbestemmelsene, det dreier seg om 22 prosent av de ansatte. Også blant de ansatte oppgir en større andel at de er i en ledende stilling enn i særlig uavhengig stilling.

Mange i varehandel

Det er i industrien det er flest i ledende eller særlig uavhengige stillinger, men de finnes i alle bransjer. Menn er i flertall i begge gruppene. Og jo større virksomheten er, dess flere i denne kategorien stillinger, viser rapporten. Rapporten viser også at forekomsten av personer i ledende stilling er størst i varehandelen og hotell- og restaurantbransjen. For særlig uavhengig stilling er forekomsten størst i bank- og finansnæringa. Aldersmessig er de fleste som er definert i ledende stilling i alderen 50-59 år, mens særlig uavhengig stilling er mest utbredt i aldersgruppa 20-29 år. At det er så mange unge i denne gruppa, mener konsulentselskapet gir grunn til å tro de ikke har så ansvarsfulle stillinger som skal til for at de skal kunne defineres som særlig uavhengige.

Oppfyller ikke kriteriene

Undersøkelsen blant arbeidstakerne tyder på at ansatte i ledende stilling faktisk har mulighet til å selv bestemme over sin egen arbeidstid, slik de skal ha når de ikke er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene i loven. Disse oppgir at de i ganske stor grad kan bestemme når og hvor arbeidet skal utføres, og at de kan delegere oppgaver. Imidlertid oppgir ikke alle at de kan inngå avtaler på vegne av virksomheten. Det tyder på at de ikke fullt ut fyller kriteriene for å være i en ledende stilling. 27 prosent av arbeidstakerne som oppgir å ha en ledende stilling har ikke personalansvar. Det er ett av kriteriene for å være definert i ledende stilling. 37 prosent av de som er i ledende stillinger er mellomledere.

Undersøkelsen viser også at ansatte i særlig uavhengige stillinger opplever stor grad av fleksibilitet når det gjelder hvordan de skal utføre arbeidsoppgavene, men de har mindre råderett og lavere grad av beslutningsmyndighet enn det som skal til for å bli definert i denne kategorien. "Dette kan indikere at kriteriene i loven, om at en særlig uavhengig stilling skal være overordnet og ansvarsfull og innebære en tydelig og åpenbar "selvstendighet" eller "uavhengighet" når det gjelder hvordan eller til hvilken tid arbeidsoppgaver skal organiseres og gjennomføres, ikke er oppfylt", heter det i rapporten.

Uklart regelverk

Konsulentselskapet som har gjennomført undersøkelsen slår fast at det ikke har skjedd store endringer i denne situasjonen siden meningsmålingsinstituttet Sentio undersøkte den i 2006. Den gangen mente arbeidsgiverne at 7 prosent var unntatt arbeidstidsbestemmelsene, mens 19 prosent av arbeidstakerne oppga å være det. Uansett er det høyere enn det lovgiverne hadde tenkt. Flere arbeidsgivere enn før kjenner til muligheten til å unnta ansatte fra arbeidstidsbestemmelsene. Rambøll konkluderer med at grenseoppgangen mellom ledende og særlig uavhengig stilling er svært uklar. Ifølge konsulentselskapet etterspørres det konkrete eksempler på hvordan regelverket skal forstås, og klare kriterier for hva som skal til for å plassere ansatte i disse typene stillinger.