Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Sandra Edith Kalland Tenud (27), som sitter i sentralstyret i AUF og er politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, er tydelig på hva som står på spill:

– Kampen mot fascismen trenger deg! Det er en del av å være AUF-er å bringe budskapet videre etter 22. juli, vi må bære den arven videre. Den kampen mot fascismen trenger deg, og vi trenger fagbevegelsen. Vi trenger at hele arbeiderbevegelsen står samlet.

Glemmer aldri

Tenud minner om at ekstremisme rammer stadig yngre, også barn som ikke engang husker 22. juli.

– Det er avslørt barn ned i 12-årsalderen i Norge som planlegger terror. De sitter hjemme og ser på nyhetsbildet og debatten i dag og blir radikalisert. Det pålegger alle oss et ekstra ansvar til å ta kampen – vi som husker 22. juli og den kampen AUF har kjempet siden.

For Tenud handler kampen mot ekstremisme om å aldri glemme, men også å handle:

– Vi må snakke om 22. juli og de politiske motivasjonene som lå bak, og hvordan det fremdeles vokser og lever i samfunnet rundt oss.

Når fellesskapet forvitrer

Hedda Langemyr, direktør i Utsyn – senter for sikkerhet og totalforsvar, peker på hvordan både samfunnsendringer og generasjonskløfter gjør kampen mot ekstremisme vanskeligere.

Hun peker særlig på at ungdom er mer utsatt for radikalisering via sosiale medier.

– Det er mye alenetid og tid på internett, og sterke algoritmer fører unge ned i kaninhull. Når dette kombineres med manglende utdanning, sosial ulikhet og utenforskap i arbeidslivet, blir det lettere at radikale holdninger utvikler seg til handling.

Langemyr understreker betydningen av å bygge fellesskap og finne nye møteplasser:

– Vi har i stadig mindre grad felles referanserammer. Eldre ser Dagsrevyen, mens unge får nyhetene sine fra sosiale medier. Da blir det vanskelig å følge opp de unge. Jeg tror løsningen kan være å jobbe fram flere felles referanser:

– Vi må tilbake til fysiske møteplasser, både aktivitetsbaserte og samtalebaserte arenaer på tvers av generasjoner. Arbeidsplassen kan være en slik møteplass, og her kan fagbevegelsen spille en viktig rolle.

ADVARER: Direktør Hedda Langemyr i Utsyn mener unge er mer utsatt for radikalisering enn før.

Kjersti Binh Hegna

Løsningene finnes

Både Tenud og Langemyr peker på løsninger som handler om fellesskap, minnearbeid og demokratiske verdier.

Førstnevnte mener at vi må bygge demokratisk motstandskraft.

– Få de unge ut til Utøya, la dem reise med hvite busser. Vi skal bekjempe ulikhet, sikre sterke demokratiske institusjoner, og skape en sunn uenighetskultur. Ekstremisme skjer når det ekstreme ikke lenger er utenkelig. Derfor må vi hele tiden være tydelige på hva vi kjemper for.

Langemyr legger til at felles identitet og kollektiv forståelse er nøkkelen:

– Felles referanser skaper et fellesskap. Mangel på det skaper mer ulikhet. Jeg tror et sterkere fellesskap er noe av det som er viktigst.

Et felles ansvar

Ekstremisme vokser når fellesskap svekkes og ulikhetene blir større. Men det finnes motkrefter.

Arbeidslivet, skolen, ungdomsorganisasjonene, minnearbeidet etter 22. juli og nye møteplasser på tvers av generasjoner kan gi unge trygghet og tilhørighet.

Eller, som Tenud sier:

– Vi skal ikke glemme de som ble drept. Vi skal ta vare på de som er igjen, og vi skal være modige – sammen.