Nina Hanssen (tekst og foto)

nina.hanssen@lomedia.no

Christin Thea Wathne, forskningsleder i AFI/OsloMet, har i sin politistudie sett på hvordan målstyring og New public management (NPM) påvirker etaten.

– Sjansen for at ansatte trikser med tall som registreres i målstyringssystemet øker, og det er mer motstand mot ledelsen, sa hun da hun innledet på NTL-konferansen tirsdag.

Har fulgt politiet lenge

En nabo sørget for at Wathne og hennes venninne fikk sommerjobb i tyveriavsnittet i politiet i Oslo. Etter videregående fikk hun jobb som kontorfullmektig samme sted. Erfaringene i politiet preget henne gjennom hele studietiden og hun skrev både mellomfagsoppgaven, hovedfagsoppgave og doktorgradsavhandlingen om politiet. Hun jobbet deretter flere år i Arbeidstilsynet før hun begynte som forsker i AFI, der hun har vært de siste 19 årene.

På NTL-konferansen fikk hun i oppdrag å gi tilhørerne et dypdykk i hvordan målstyring og NPM har påvirket politietaten. En utfordring hun tok på strak arm.

– Hvordan har mål og resultatstyring påvirket politiet?

– Som dere vet, så brakte New public management-inspirerte reformer med seg målstyring og fokus på kostnadseffektivitet. I tillegg har vi etterpå fått nærpolitireformen som også har hatt effektivitet og mer målrettet virksomhet som mål. Ingen av disse styringsmodellene tar hensyn til at offentlig sektor ofte drives veldig forskjellig fra en bedrift. Slik jeg så det så la NPM lite vekt på andre hensyn i forvaltningen som faglige hensyn, rettigheter og likebehandling, sa hun.

– Måling begrenser perspektivet

Wathne fortalte at da de spurte 3000 politiansatte om hva de mente var politiets kjerneoppgave, svarte langt over 90 prosent at det er å hjelpe og bistå publikum. Hele 7 av 10 svarte at de har ingen eller liten medvirkning. Dessuten viste det at 3 av 4 politiansatte må avvise publikum de mener trenger hjelp fra én til flere ganger i uken. Hele 58 prosent opplevde at det å si nei til personer som ba om bistand i stor grad var en belastning. Ifølge forskningslederen fungerte målstyringen litt som skylapper.

– Når blikket rettes mot det som kan måles, begrenses perspektivet. Når noe systematisk måles er det andre ting som systematisk overses, sa hun.

Mens politiets nærhet til publikum var tidligere en verdi i seg selv i det norske samfunn, så ble disse oppgavene nå skrellet bort. Sammen med flate ostehøvelkutt i etaten ble det mye rokeringer internt. Det ble en dreining med færre patruljer ute fordi etterforskning av saker vises mer i målstyringssystemet, beskriver hun.

Pynter på tallene og språket endret

Det ble innført et nytt språk i politiet fra å oppdage ting og løse saker, til å produsere saker fortløpende.

– Det ble en dreining til mer arbeid inne og mindre synlig politi rundt i samfunnet. Dessuten er fokus på antall saker fremfor kvalitet som igjen fører til at politiet i større grad pynter på tallene primært fordi oppgavene gir mindre mening hos et politi drevet av «public service motivasjon», fremfor at det gir ytre belønning.

Wathne mener dette viser at målstyring og NPM i politiet gir mindre motiverte og mindre lojale ansatte.

– Folk er langt mer misfornøyd med at de blir mer detaljstyrt. Hvis man ikke har reell medvirkning når man innfører målstyring så øker sjansen for at ansatte trikser med tall og det er mer motstand mot ledelsen, sa hun.