Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Når Donald Trump vinner valget i USA og geopolitiske kriger påvirker økonomien vår, er det ikke like lett å huske at vi skal leve på jorda vår i mange år framover.

Valget i 2021 var et klimavalg. Vi hadde Greta Thunberg og klimabrøl fremst i pannebrasken.

Nå har vi nærmest glemt 1,5 graders-målet i Parisavtalen.

Hvor blir det av de unge demonstrantene?

Mer engasjement

– Klima har blitt mindre viktig for de unge fordi andre ting blir viktigere. De har blitt mer bekymret for egen økonomi, å få seg jobb og sine egne framtidsutsikter.

Det sier forsker i Institutt for samfunnsforskning (ISF), Johannes Bergh.

Han er leder for valgforskningsprogrammet ved ISF, og har sett utviklingen i det politiske engasjementet blant unge i Norge over flere år. Det er ikke utelukkende negativt.

– De unge er mye mer politisk engasjerte nå enn for 20 år siden. Og vi ser at høyrebølgen har fått med seg flere unge menn, sier han.

Mindre sosialistisk

Så flere har blitt engasjerte i politikk som følge av høyrebølgen som skyller over Europa.

Det er også der trendbildet er nå. De unge ser til partier som er opptatt av personlig økonomi, skatter og avgifter.

Frp har gått mest fram blant studenter, viser en ny undersøkelse gjort av Sentio for studentavisa Khrono.

Mens klimakrisen, som man må løse kollektivt, i fellesskap, så bryr man seg mer om det individualistiske.

Kjønnsforskjellene øker

Forsker Johannes Bergh tror det blant annet kan være en motreaksjon på en moralsk pekefinger.

– Noen kan nok oppleve at klimapolitikken kan være moraliserende og med et overdrevent fokus på alt som er galt. Dette gjelder særlig unge menn.

Og her ser han en tydelig utvikling.

– Det er overraskende stor forskjell mellom unge kvinner og unge menn. Mye mer enn før.

Etter pandemien har denne forskjellen økt.

Bergh forklarer at det handler om at bruken av digitale virkemidler har økt.

– Kvinner og menn er på ulike sosiale plattformer, har ulike kulturelle preferanser og referanser.

Demokrati på App Store

Og det er en kjensgjerning at unge blir påvirket av sosiale medier.

Men det er kanskje også her vi finner løsningen på hvordan vi skal engasjere de unge og få dem med i demokratiet.

Gyda Ulrike Oddekalv mener svaret ligger i en app.

Hun er leder for det nye politiske partiet Generasjonspartiet, som nå samler inn underskrifter for å kunne stille til stortingsvalg.

– Vi lager nå en app for å gjøre demokratiet enkelt og tilgjengelig for folk. Og for å være der de unge er, sier hun.

I appen skal folk kunne dele sine ideer, fremme politiske saker og stemme på saker. På denne måten håper de at flere kan bli engasjerte og være med å ta beslutninger.

– Jeg synes ikke vi når de unge godt nok, og har tro på at en app som vår kan gjøre det bedre enn i dag.

FRAMTIDSRETTA: Gyda Ulrike Oddekalv er leder i Generasjonspartiet, som vil lage en app der folk kan bruke stemmen sin før viktige politiske beslutninger tas.

Ole Palmstrøm