ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst)

anders@lomedia.no

I den nylig vedtatte langtidsplanen for Forsvaret er en av forutsentingene at interneffektivisering skal spare gradvis opp mot 2,5 milliarder kroner i året i 2020. En ny rapport fra Forsvarets Forskningsinstitutt viser at det ikke er så lett å spare likevel. Fra 2009 til 2015 har Forsvaret rapportert å ha spart inn 1,2 milliarder kroner årlig, gjennom et par hundre tiltak. Men rapporten viser at bare rundt 500 til 700 millioner av disse kan anses å ha en effekt som varer mer enn fire år. I tillegg har 300 millioner kroner av den påståtte gevinsten falt bort siden den gang.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Evaluering

Forsker Kristin Waage har spurt ut ansvarlige for interneffektiviseringsprosjekter, og fått svar fra 127 prosjekter. Forskningsleder Sverre Kvalvik sier rapporten er en del av et forskningsprosjekt som heter «Kostnadseffektiv drift av Forsvaret». Dette er den tredje rapporten som tar for seg sparetiltakene i Forsvaret.

– Det har hele tiden vært en forutsetning at effektiviseringstiltakene skulle være varige. Rapporten viser at tiltakene er mindre varige enn det Forsvaret selv har rapportert, sier Kvalvik.

I arbeidet har forskeren regnet fire år som en varig effekt. Når grovt sett halvparten av innsparingene ikke er varige, er det heller ikke frigitte midler som kan brukes til mer aktivitet, påpeker forskeren.

– Problemstillinga er at når du forutsetter at effektiviseringa skal komme og reduserer budsjettene samtidig, og innsparingsplanen ikke holder, får du en utfordring mellom oppgaver og økonomi, sier han.

Over tid vil det dermed bli et misforhold mellom det Forsvaret ønsker å gjøre av aktivitet og kjøp, og det de faktisk har økonomi til å gjøre dersom effektiviseringen ikke er reell.

Insourcing

FFI har også vurdert hvordan ulike typer innsparingstiltak har hatt en varig effekt. Hjemhenting av tjenester, organisering og arealeffektivisering ser ut til å gi best effekt.

– Funnene for hjemhenting er kjempeinteressante, men også krevende å tolke. Det er flere typer, som å ansette tidligere innleide konsulenter, gjøre vedlikehold som tidligere ble utført av sivile selv. På den ene siden rapporterer mange av de som har vært ansvarlige for tiltakene at de har vært store suksesser og at det har vært penger å spare. På den andre siden ser vi at ingen av regnestykkene her inkluderer de fulle kostnadene for å ha ansatte i Forsvaret, sier han.

Kvalvik legger også til at det finnes svært få beregninger av gevinstene fra de ansvarlige for tiltakene.

– Om du har en konsulent innleid på heltid, som kanskje koster 2,5 millioner kroner i året, så sier det seg selv at å ansette ham for 800 000 i året er en god idé. Men det er forskjeller. Noen av tiltakene er suksesser, mens andre er mer marginale. Om man regnet på de en gang til, kan det hende de ikke er lønnsomme, sier han.

Store kutt på gang

I langtidsplanen for Forsvaret framover, skal det spares inntil dobbelt som mye som perioden FFI-rapporten har sett på. Kvalvik mener grunnlaget for effektivisering og konkretiseringen av tiltak er bedre denne gangen.

– Det er ingen tvil om at det blir krevende, men denne gangen har Forsvaret en plan om hvordan få det til. Det hadde de ikke sist. Jeg har blitt mer optimistisk på Forsvarets vegner etter å ha fått mer innsikt i planene. Men det er en ambisiøs plan og de må jobbe hardt, for det blir en krevende omstilling. Men det er en viktig og riktig omstilling, sier han.

– Bør insourcing og hjemhenting være hovedtiltaket?

– Jeg ville brukt hjemhenting med varsomhet. Så det bør neppe bli et hovedtiltak, men kan heller spille en rolle innenfor enkeltområder, sier Kvalvik.

• SV vil forby profitt på velferdstjenester

• Nye ledighetstall skremmer økonomer