Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

Riksrevisjonen har i den årlige undersøkelsen gjennomgått bonusordningene for ledere i 21 selskaper med statlige eierandeler fra 2015 til 2023. 

Staten er en betydelig eier. Ifølge riksrevisoren var verdien av statens eierandeler i selskapene hvor staten er direkte eier 1.375 milliarder kroner per 31. desember 2023.

Rause bonusordninger

I årets kontroll har Riksrevisjon undersøkt bonusordninger i selskaper med statlige eierandeler og også gjennomført revisjon av Helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer og revidert Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen hadde ikke mange godord å komme med.

– Enkelte bonusordninger bryter med forutsetningen om at bonus bør gis til ledere som har oppnådd resultater utover hva som er forventet. Det mener vi er kritikkverdig, sa riksrevisor Schjøtt-Pedersen under fremleggelsen av resultatene.

Den tidligere Ap-statsråden mener det er for enkelt for ledere å få bonus i noen av selskapene som staten har eierandeler i.

Noe som er i strid med politikken til dagens regjering på dette området.

Fast tillegg til fastlønn

En av konklusjonene han presenterte, er at det er små variasjoner i opptjent bonus fra år til år i flere av selskapene.

– Når bonus varierer lite fra år til år, kan man jo spørre seg om de faktisk gir insentiver til å gjøre det lille ekstra, eller om de i praksis bare er et fast tillegg til fastlønnen, sa en tydelig Schjøtt-Pedersen.

Blant de 14 selskapene som er heleid av staten, er det ifølge riksrevisoren minst variasjon i opptjent bonus blant ledende ansatte i Argentum, Folketrygdfondet, Gassco, Statkraft og Nysnø.

Blant de deleide selskapene er det minst variasjon over tid for konsernsjefene i DNB, Kongsberg Gruppen, Telenor og Yara.

Men i hele 13 av 21 selskaper har ledende ansatte opptjent bonus og/eller aksjer hvert år fra 2015 til 2023.

– Det kan være ulike årsaker til dette men en ting kan være at selskapet har et bredt spekter av bonuskriterier, at det varierer hvilke kriterier som gir uttelling eller at terskelen for å oppnå bonus er satt for lavt. En annen variant er at selskapet har hatt gode eller stabile resultater over tid slik som Statens Pensjonsfond, som oppnådd bedre avkastning enn referanseindeksen gjennom hele perioden. Det siste punktet er positivt. Vi ønsker jo at statlige selskaper skal oppnå stabilt gode resultater, sa han.

Kritisk praksis

Schjøtt-Pedersen viste til at grensen som blir full uttelling på bonusordninger i Argentum var langt under Nærings- og fiskeridepartementets krav og at grensen for å oppnå noe bonus er betydelig lavere enn den forventede avkastningen i hele denne bransjen i samme periode.

– Dermed har de ledende ansatte i Argentum med sine bonusordninger fått full uttelling alle årene, utenom 2016 da selskapets avkastning var negativ.

Argentum endret for øvrig bonuskriteriene sine i 2023, la han til.

Et annet eksempel han trakk fram fra rapporten, er Gassco som er gasselskapet har ansvaret for å drive rørsystem som frakter gass til Europa.

– De opererer også med en lavere grense for å oppnå maksimal bonus, sa han og stiller spørsmål ved om innretningen av bonusordningen til ledende ansatte i flere av disse selskapene.

– I de deleide selskapene, Norsk Hydro, Telenor, Yara og Kongsberggruppen ser vi også at de nedre grensene for å få bonus og aksjebasert godtgjørelse er på et nivå som ofte gir uttelling.

IT-sikkerhet i sykehussektoren fortsatt kritisk

I år har også Riksrevisjonen testet sårbarheter av IT-sikkerheten på norske sykehus etter forrige rapport i 2020.

De simulerte datainnbrudd og så at noe var bedret ut siden forrige undersøkelse, men fikk ganske raskt kontroll på en betydelig mengde opplysninger på norske sykehus.

– Våre simulerte dataangrep ga oss i stor grad kontroll på IT-systemet i tre av landets fire helseregioner. Og vi fikk tilgang på store mengder sensitive helseopplysninger i alle regioner og pasientkort. Vi kunne ha endret data i pasientjournaler. Vi kunne sletta databaser som medisinske systemer bygger på. At det skal være såpass enkelt å overta, er også urovekkende, sa han.

Riksrevisoren understreket at det er gjort flere konkrete opplæringstiltak, men at det må jobbes kontinuerlig med å utvikle sikkerhetskulturen. 

Riksrevisoren minner om at i forrige undersøkelse var funnene var så alvorlig at de resulterte i riksrevisjonens sterkeste kritikk.

– Nå er denne undersøkelsen avsluttet og i år konkluderer vi med at IT sikkerheten er styrket, men det er fortsatt sårbart, sa han.

Ikke forbedret i Bane Nor

Riksrevisjonen har i år også hatt en utvidet oppfølging av i Bane Nors drift vedlikehold og investeringer.

– Til tross for økte bevilgninger og kostnader siden 2020, konkluderte vi med at stabiliteten i driften fortsatt ikke forbedret. Det at man ikke synes å ha god kostnadskontroll i flere av de store prosjektene for utbygging av jernbane som er kritisk infrastruktur er lite tilfredsstillende.

– Vi har allerede påpekt at de må følge opp anbefalingene vår fra 2020 og iverksette tiltak, men at dette fortsatt pågår fire år etter er lite tilfredsstillende, avsluttet Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.  

Her ligger de ulike rapportene:

Bonusordninger i statlige selskaper

Helseforetakenes IKT-systemer

Bane Nors drift, vedlikehold og investeringer