Merete Jansen (tekst)

merete.jansen@lomedia.no

– Det kan sammenliknes med å være miljøterapeut på en institusjon 24 timer i døgnet.

Det påpeker et NTL-medlem som fungerer som beredskapshjem for to barn i akutt plassering.

Til vanlig har familie- og beredskapshjem avlastning et par døgn hver måned. En del av fosterbarna er på andre aktiviteter som for eksempel leiropphold, eller så har de faste avlastningsfamilier de drar til. Dette er barn med spesielle behov og som krever særskilt oppfølging.

Den siste tiden har de fleste heller ikke kunnet gå på skolen eller på fritidsaktiviteter. Så godt som all tid tilbringes dermed i fosterhjemmet, og de voksne får ikke de vanlige «pustehullene» i hverdagen.

p

Orker ikke mer

Ingvild Denut, nestleder i NTL Bufetat familie- og beredskapshjem, er redd den ekstra belastningen vil medføre at flere statlige fosterhjem snart ikke orker mer. Hun har selv ansvar for ett fosterbarn, i tillegg til de to biologiske barna som fortsatt bor hjemme, på Randaberg utenfor Stavanger.

Den siste tiden har hun fått en rekke henvendelser fra utslitte medlemmer. Denut mener noe av problemet er manglende oppfølging fra staten som oppdragsgiver.

p

– Vi har så langt ikke fått en eneste mail som sier noe om hva Bufetat gjør for å avhjelpe situasjonen og sikre hjemmene videre. Vi har fått beskjed om at rådgiverne våre er tilgjengelige for samtaler, men at de ikke kan tilby andre virkemidler enn det.

Uklart om kompensasjon

Det betyr blant annet at de ikke har fått noen plan for hvordan de skal minimere smitterisikoen.

– Skal man for eksempel ta imot barn akutt, uten at de er blitt testet for smitte, spør hun.

De vet heller ikke hvordan staten tenker å kompensere dem for alt ekstraarbeidet. Om de får ekstra lønn eller ekstra avlastning. Det siste er ikke nødvendigvis en god løsning for barna, som trenger mest mulig stabilitet.

p

– Vi har spilt det inn til ledelsen, men får til svar at de ikke kan ta stilling til dette i den akutte situasjonen som nå har oppstått. Det skal tas opp til individuell vurdering i etterkant.

Selv mener Denut at dette blir håpløst å gjennomføre, all den tid det er mellom 1500 og 3000 hjem som utfører et slikt oppdrag for staten.

Bufetat svarer

Når NTL-magasinet kontakter Bufetat om utfordringene oppdragstakerne føler på, får vi dette svaret fra regiondirektør Marianne Kildedal i region Vest:

«Vi drifter våre tjenester som normalt innenfor det smittevernregime som er etablert generelt i samfunnet.»

«Et problem for noen hjem er at det har vært vanskelig å gjennomføre avlastning på vanlig vis. Hovedregel er at avlastning og besøk i besøkshjem skal skje etter plan, med forbehold om at det er mulig ut fra risiko for smitte, dette er alle hjemmene i regionen informert om. For de hjemmene der det har vært problemer med avlastning, så jobber vi med saken, og regner med å finne løsninger.»

Noe mer konkret om kompensasjon står det ikke i svaret.

Saken fortsetter under bildet.

JOBBER MED SAKEN: Marianne Kildedal er regiondirektør i Bufetat. – For de hjemmene der det har vært problemer med avlastning, så jobber vi med saken, og regner med å finne løsninger, sier hun.

Frykter sykemeldinger

Også NTLs forbundskontor har tatt de manglende retningslinjene opp med Bufetat. «NTL frykter at om denne særskilte belastningen ikke adresseres på en hensiktsmessig måte, vil konsekvensene blant annet bli unødvendige sykemeldinger og utilsiktede flyttinger (av barn, red.anm.)»

Ingvild Denut er redd de første sykemeldingene kan være rett rundt hjørnet, og at de kan bli langvarige.

p

– Det vil i så fall bety flytting av barn som trenger ro og stabilitet. Barna kan ikke bli boende i et hjem der den ansvarlige er sykemeldt.

Sikre rekruttering

I en melding til de ansatte, skriver regiondirektøren i Bufetat region Vest at de er spesielt bekymret for to ulike konsekvenser av koronakrisen: Den ene er dersom ansatte eller ungdommer på institusjoner blir smittet. Den andre er rekrutteringen av nye familie- og beredskapshjem.

Ingvild Denut mener at hvis det skal sikres nok hjem i tiden fremover, er det viktig å ta godt vare på de de allerede har. Både for at arbeidstakerne ikke skal bli syke og som et signal til potensielle nye familier.

p

Videre synes hun at Bufetat burde vært minst like opptatt av smittesituasjonen i familiehjemmene som på institusjonene.

– Samfunnet er nedstengt, de ansatte i Bufetat jobber hjemmefra. Men hva med den smitten vi utsetter oss for ved å sende barna til avlastning eller på skolen, for eksempel? Ingen har sagt noe om det.

Ikke samfunnskritisk yrke

De har videre fått beskjed om at beredskapshjem ikke er en prioritert gruppe og ikke har noen samfunnskritisk funksjon. – Hvis ikke vi har det, lurer jeg virkelig på hvordan de oppfatter oss, sier nestlederen i NTL Bufetat familie- og beredskapshjem, Ingvild Denut.

Fra regiondirektør Marianne Kildedal i region Vest får NTL-magasinet denne responsen:

«Vi har stor forståelse for at situasjonen er vanskelig for mange familie- og beredskapshjem. Vi har hyppig kontakt med våre hjem, og vet at hjemmene gjør en god jobb og at det går bra i de fleste hjem. Det er vi veldig glade for.»

Hun skriver videre:

«Når det gjelder informasjon, så er det alltid mulig å bli bedre. I den situasjonen vi har nå, må det informeres mye og ofte. Det er sendt ut en del informasjon fra våre ulike avdelinger tilpasset behovet i det enkelte område og de spørsmål som fosterforeldrene våre har.»