Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Brenna deltok i en debatt hvor hevdet at nøkkelen til bærekraft i velferdsstaten er å utvikle borgere som behersker både teori og praksis. Bakgrunnen for debatten var tankesmia Agendas nyskrevne notat hvor de tar til orde for en mer praktisk og variert læring i skolen.

– Framtidas problemløsere må kunne bruke både hoder og hender. De aller fleste av oss er verken helt praktiker eller helt teoretiker. Og da må skolen passe både for hoder og hender, sier Brenna.

Tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna sier det er avgjørende for omstillinger og børekraft i velferdsstaten at de som vokser opp settes i stand til å kunne ta del i arbeidslivet.

Eirik Dahl Viggen

Bruke ressursene smartere

Brenna mener regjeringen har gjort gode grep for å få en mer praktisk skole, som å bygge om skoler slik at det blir flere verksteder og spesialrom.

– Vi må skru på alle virkemidlene vi har. Om vi klarer å gjør grunnskolen mer praktisk og variert, får vi mindre av symptomet på at vi ikke lykkes: Nemlig de som slutter på videregående skole.

Brenna peker også på tiltakene som er innført for at færre skal falle ut av videregående.

– For å klare de omstillingene vi skal inn i må vi bruke all den gode erfaringa vi har med partssamarbeidet til å investere i mennesker slik at folk har den kunnskapen de trenger, sier hun.

Ap-nestlederen sier det er viktig å være ærlig om at man ikke helt vet hvordan framtida skal bli. Men mener at arbeidstakerne i framtida kan føle seg tryggere ved det blir investert i utdanningssystemet, etter- og videreutdanning og ikke ha tette skott mellom sektorer.

Det mener hun er helt nødvendig, for samtidig lever vi lenger og det fylles på med færre yrkesaktive blant de yngre.

– Utgiftene øker i begge ender av sikkerhetsnettet, og de unge som faller utenfor skal ha noe å leve av. Oppdraget er å bruke ressursene smartere, sier Brenna.

Ungdomsskolelærer Henriette Selnæs mener det trengs mer ressurser i skolen for å kunne gjøre den mer praktisk.

Eirik Dahl Viggen

Mindre skjerm og mer hammer

Ungdomsskolelærer og forbundsstyremedlem i Skolenes landsforbund, Henriette Selnæs er bekymret for den store bruken av «skjermene».

– Vi har elever som starter på videregående uten å ha holdt i en hammer. Da er det ganske mye som skal til før du kan opparbeide praktiske ferdigheter, sier hun.

Selnæs tror det har mye å bety for hvordan den videregående opplæringen oppleves.

Hun er enig med Brenna at det trengs en mer praktisk skole, men etterspør mer ressurser.

– Det er ikke alle klasser det er mulig å få til, når jeg i tillegg til å være lærer også er sosionom, psykolog og politi. Vi må ha mer ressurser, mer folk i skolen og flere arenaer der elevene kan oppleve mestring, sier hun.

Selnæs mener skolen må la elevene komme mer ut av skoleområdet.

– På 80-tallet var det mye bruk av utplassering, der man var ute i en bedrift og jobba en dag. Om du da ikke hadde det så kjekt i klassen, kunne du stå på gulvet og jobbe sammen med noen voksne, som heia på deg og bygde deg opp. Da ønska du kanskje å komme tilbake senere. Vi må få på plass mer av slike løsninger, sier hun.