Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Oppsigelsen av Alexander Karlsen fra IT-jobben i politiet, er usaklig, mener LO-advokat Edvard Bakke.

Regjeringsadvokaten, som prosederer saken på vegne av Justisdepartementet, mener derimot at Karlsen har oppført seg i strid med den lojalitetsplikten som gjelder for ansatte i staten.

«Han har fremmet varsler, anmeldelser og klager mot arbeidsgiver og enkeltansatte til en rekke offentlige etater, samt fremsatt en mengde innsynsbegjæringer og klager på avslag om innsyn», heter det i begrunnelsen.

I løpet av første halvår i år skal sakene til minst fire varslere i politiet behandles i retten.

Fagforeningen Politiets Fellesforbund advarte allerede i 2016 medlemmene sine mot å varsle mot arbeidsgiver. De mente, og mener fortsatt, at det kan være helsefarlig.

En annen varsler, Odd Hove, tapte nylig sin sak i Oslo tingrett.

Tarjei Leer-Salvesen, leder av varslerutvalget i Norsk PEN, som jobber med å beskytte og fremme ytringsfrihet.

Han mener det er grunn til å følge godt med på utfallet av saken til Karlsen.

Trakasserende eller på søken etter rettferdighet?

Regjeringsadvokaten mener altså at Karlsen har motarbeidet arbeidsgiver gjennom en lang rekke henvendelser, klager og krav om innsyn.

Forsvareren hans i rettssaken, Edvard Bakke, har forståelse for at dette kan være plagsomt, men mener at alt ligger innenfor Karlsens rettigheter og ytringsfrihet.

– Det er ingen hemmelighet at noen vil oppfatte ham som et gnagsår. Men oppførselen hans har vært både berettiget og forståelig, sa Bakke i retten.

Han mener oppsigelsen er et inngrep i Karlsens ytringsfrihet.

Alexander Karlsen kjemper gjennom Norsk Tjenestemannslag (NTL) og LO for å få tilbake jobben sin i politiet.

Ole Palmstrøm

Kom med innspill til forbedringer

Alexander Karlsen begynte å jobbe i politiets IT-enhet (PIT) i januar 2016.

Halvannet år senere kom han med den første av flere påpekninger overfor ledelsen.

Den gangen gjaldt det en turnusordning som ikke var i tråd med arbeidsmiljøloven.

Siden har han varslet om flere forhold som han har ment var kritikkverdige og lovstridige. 

Selv sier han det har vært gjort for å oppnå forbedringer i virksomheten.

Arbeidsgiver fryktet imidlertid på et tidspunkt at Karlsen kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko. Han mistet den sikkerhetsklareringen som var nødvendig for å utføre jobben i IT-enheten.

– Litt etter litt mister man her tillit til en person som er sikkerhetsklarert. Det er ingen rettighet å være klarert, sa advokat Kristine Møse hos Regjeringsadvokaten i retten.

Hun føyde til at en rekke kolleger og overordnede har følt seg trakassert av Karlsen og sa at det vil bli ført bevis for dette de neste dagene.

Har jaktet på forklaring

Karlsen var borte fra jobben i rundt to år, dels som sykemeldt dels som permittert med lønn, mens rettssakene om påstått gjengjeldelse gikk i to runder i retten.

Han tapte begge steder.

En periode jobbet han redusert i en annen type stilling i PIT, men ønsket seg tilbake til sin gamle jobb. Karlsen jaktet derfor på en forklaring på det som hadde skjedd noen år tidligere.

Han ba i den forbindelse om en rekke innsyn i dokumenter og rettet flere klager mot arbeidsgiver. I 2025 fikk han sparken fordi ledelsen mente han var illojal.

Advokat Bakke mener den iherdige letingen etter svar, er noe Karlsen ikke kan klandres for.

– Når man skal ta stilling til om vilkårene om avskjed er oppfylt, kan man ikke vurdere Karlsens handlinger i et vakuum.

– Da han mistet sikkerhetsklareringen, fikk han aldri vite hvorfor. Det har arbeidsgiver også aktivt motarbeidet at han skulle få vite, påpeker Bakke.

Han mener veldig mye av det som har skjedd etter dommen i Borgarting lagmannsrett, er Karlsens forsøk på å finne ut av begrunnelsen for suspensjonen i 2022.

Han har også ønsket å vite hvorfor PIT ikke ville søke ny sikkerhetsklarering da han var tilbake i jobb våren 2024.

Påstander om trakassering

Både Karlsen og Bakke undrer seg over påstandene om at han har opptrådt trakasserende overfor kolleger.

Karlsen sier til FriFagbevegelse at han har gjort alt i god tro og med de beste intensjoner, uten å ønske å trakassere noen.

– Hadde jeg fått vite på noe tidspunkt at noen oppfattet meg slik, ville jeg ha endret atferd.

Advokat Bakke skjønner at det kan være slitsomt med folk som krever svar og ikke gir seg, men mener man må forvente at politiet håndterer det med profesjonalitet.

– Når politiet går til et så drastisk steg som avskjed, må man vurdere hvilken effekt dette kan få på andre arbeidstakere og for politiet som virksomhet i stort, sier Bakke til FriFagbevegelse.

– Det å gå så hardt til verks mot en person som bare har benyttet seg av sine lovlige rettigheter, kan skremme andre fra å varsle og si fra om ting man bør si fra om.

Han mener politiet og staten generelt har et særlig ansvar for å sikre et forsvarlig ytringsklima.