NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Den eksotiske øya Zanzibar i Tanzania er mest kjent fra historien om slavehandel, krydder og frukt. I 2016 innførte myndighetene totalforbud mot plastposer. Kommer du med en plastpose her, risikerer du 6 måneders fengselsstraff eller en klekkelig bot.

Ikke bare truer plasten i havet fiskene, fuglene og andre dyr, men det kan også ramme mennesker som spiser plastbiter som har havnet i en fiskemage.

Plast er et stort miljøproblem verden over. Hvert minutt bruker vi rundt to millioner plastposer, ifølge Earth Policy Institute.

• Ti utfordringer i en skjebnetid for LO

Fargerike tøyposer for menn

Stonetown, som er hovedstaden på Zanzibar, er populær for turister fra hele verden og de små gatene med markeder for håndverk, klær, mat, frukt og krydder er eksotisk for en nordmann. Men det som slår oss mest, er den totale mangelen på plastposer i omløp.

Her går både menn og kvinner rundt med handlebager av tøy, papir eller andre materiale som er resirkulerbart.

I en av butikken møter vi Abdul, som stolt forteller at øya har totalforbund.

– Jeg er stolt over at myndighetene har forbudt import og bruk av plastposer. Hvis man blir tatt med en plastpose i dag, så er det faktisk 6 måneders fengselsstraff eller en klekkelig bot, forteller han.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

GRØNN HANDLEVESKE: Overgangen fra plast til annet materiale har gått sømløst for seg på Zanzibar

Nina Hanssen

Supermarkedet delte ut 100 millioner poser i året

Også i øst-afrikanske Kenya har et plastposeforbud har trådt i kraft. Brudd på loven her, kan resultere i fire års fengsel eller opptil 300.000 kroner i bot.

FNs miljøprogram UNEP, ledet av norske Erik Solheim, anslår at kenyanske supermarkeder alene sto for utdeling av rundt 100 millioner plastposer i året. Dette var også noe av bakgrunnen til at kenyanske politikere bestemte seg for å innføre forbudet mot plastposer.

Ifølge politikere utgjør eksisterende plastposer i Kenya i dag allerede stor skade på miljø og helse. Plasten tar liv av fugler, fisk og andre dyr som feilaktig spiser dem i den tro at det er mat.

Plastposer ødelegger i tillegg landbruk, forurenser turiststeder og skaper grobunn for mygg, som også er et problem i det populære ferielandet.

Produsenter av plastposer i det østafrikanske landet har kritisert loven og mener den fører til nedleggelse av arbeidsplasser, men miljøvernministeren har uttalt at hun tvertimot mener at forbudet vil skape nye og flere arbeidsplasser når de begynner å produsere poser av miljøvennlig materiale.

• – LO må slå i bordet og vise lederskap i kampen for klima og miljø

Alternative handlenett

På Zanzibar har flere lokale kvinnelige entrepenører startet produksjon med alternative og miljøvennlige handlenett etter at forbudet trådte i kraft. Her hadde overgangen fra plast til andre poser hadde gått sømløst for lokalbefolkningen. Kanskje ikke så rart, ettersom folk risikerer lang fengselstraff eller en klekkelig bot for å bruke, selge eller produsere plastposer.

Også i resten av det afrikanske kontinentet er plastforsøplingen tatt på alvor. Det første landet som innførte forbud var Rwanda, i 2008. Etter det begynte altså andre land å følge i samme fotspor.

Nå har Tanzania, Eritrea, Marokko, Kenya, Somalia, Mali og Mauritania innført forbud mot plastposer. Noen asiatiske land har også innført forbud mot lette plastposer, deriblant Kina og India.

Europa henger etter

Italia ble det første europeiske landet med forbud mot «ikke-nedbrytbare» plastposer i 2011.

Frankrike innførte forbud mot plastposer i fjor, men forbudet gjelder kun såkalte «lette» plastposer.

Men i Frankrike vil det fra 2020 heller ikke være lov med plastbestikk, plastbeger og engangsservice i plast.

Mesteparten av plasten havner på søppelfyllinger eller rett i naturen. På søppelplassene i Øst-Afrika blir en del av plasten brent, det fører også til utslipp av giftige stoffer.

I Norge bruker vi i dag rundt en milliard plastbæreposer i året. Selv om 80 prosent brukes til å kaste husholdningsavfall og mye resirkuleres, ender nok plasten også her en god del opp som forsøpling i naturen.

Årets nordlending

En av dem som har engasjert seg sterkt i kampen mot plast, er frilansfotograf June Grønseth i Svolvær som hadde stått bak flere ryddeaksjoner i Lofoten. Hun er glad for å høre at Zanzibar har tatt et skikkelig grep.

– Det er så vidt jeg vet 15 land som har fått forbud mot plastposer. Og flere stater i Australia og New Zealand og flere byer i Frankrike har også innført plastposeforbud. Costa Rica er det landet som har kommet lengst. Der er all engangsplast forbudt, sier hun.

June Grønseth, plukker søppel på strendene i Lofoten

Nina Hanssen

Grønseth har i flere reportasjer, både i norske og amerikanske medier, sagt at det er på tide at politikerne våkner.

– Vi må lære av afrikanske land. Nå må vi også få i gang forbud på all engangsplast til emballasje som er helt unødvendig, sier Grønseth, som denne måneden er kandidat til å bli årets nordlending for sitt miljøengasjement.

Grønseth ble veldig overrasket da de ringte og fortalte at hun var en av kandidatene til den gjeve prisen. For Grønseth har miljøengasjementet vært en selvfølge, ettersom hun nesten fra stuevinduet kan se plastsøppelet som hver dag flyter inn på strendene.

Det er ingenting som opprører henne mer enn å se dyr som sitter fast i plastavfall, eller bilder av døde fugler med plast i buken.

– Forby plastposer og all engangsplast. Da særlig all matemballasje, oppfordrer hun.

Grønseth synes det er et paradoks at vi i Norge ikke har kommet med noen løsning på klodens kanskje største miljøutfordring, mens afrikanske land har satt seg selv i førersetet og etter hvert har også en del byer, delstater og land over hele verden gjort vedtak om å forby plast.

• Gro Harlem Brundtland ber ledere ta grep om plastforsøplingen i havet