NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

MAY BERG

may.berg@lomedia.no

June Grønseth går langs strendene i Laukvik i Lofoten og ser ned. Her, på dørstokken til storhavet, med fjell og holmer, er naturen en del av livet.

I dag tar hun seg ikke tid til å nyte synet av fjellene som har fått et slør av snø, eller havet som ennå ikke har blitt opprørt av høststormene.

Grønseth ser etter det havet har lagt igjen i fjæra, tangen, nedi sanden og helt oppe blant gresstustene. Nemlig søppelet, som det mektige havet har tatt med seg mange hundre kilometer.

Havstrømmene legger fra seg mye søppel i Lofoten, og June gjør mer enn sin skjerv for å rydde opp.

Med det bidrar hun i kampen mot et globalt problem.

Søppel flyter rundt på verdenshavene

Grønseth er en av fem ildsjeler som har fått stipend fra Lofoten Avfallsselskap i år for å kartlegge marint avfall i regionen.

I mange år har hun og mannen Kyrre ryddet marint avfall i sitt nærmiljø.

Atlas.no

Søppel som flyter rundt på verdenshavene har for lengst blitt et stort miljøproblem og mye av avfallet dukker opp langs Norges kystlinje.

Også i vakre Lofoten kommer det mye avfall inn med havet.

Grønseth er opprørt over forsøplingen hun har sett siden hun flyttet til Laukvik fra Asker.

– Det var da vi fikk resirkulering og sortering i Asker at jeg begynte å reflektere over hvor mye plast vi omgir oss med. Familien vår innså at 90 prosent av alt søppelet vårt var plast. Og dette var umulig å klemme sammen. Tenk om vi kunne finne opp en søppelbøtte som klemmer flat plasten så det blir mindre voluminøst? spør hun.

Fugler forveksler mat og søppel

Det er ingenting som opprører henne mer enn å se dyr som sitter fast i plastavfall, eller bilder av døde fugler med plast i buken.

TUNGT: Sekken blir tyngre og tyngre. Det er ikke få tonn June Grønseth har fjernet fra Lofot-strendene.

Nina Hanssen

Hun forklarer at fugler forveksler mat med søppel og at konsekvensene er fatale.

Sekken fylles raskt. De har plukket enorme mengder marint avfall og det begynner å bli mye bedre nå. Men plasten brytes ned til stadig mindre biter, til det ender som mikroplast – altså plastpartikler som er mindre enn 5 millimeter.

– Jeg er bekymret over de små pastpartiklene som er i havet som spises av små dyr og sprer miljøgifter når de igjen spises av større dyr og ender opp i næringskjeden som også vi mennesker er en del av, sier hun.

For henne gjør det vondt å se at fuglene dør og at fuglebestanden går ned.

– Før hadde vi tusenvis av lundefugl på Værøy, nå får ikke fuglene født ungene fordi det ikke finnes nok tobis (småfisk) her lenger, sier hun.

FN vil forplikte politikerne

I oktober vedtok FN sine bærekraftsmål som er mer forpliktende enn tusenårsmålene og gjelder fra 1. januar 2016.

Ildsjelene vi møter i Lofoten vet at det haster med å få på plass mer forpliktende politikk for å bevare miljøet. Men de er glade for at det nå skjer noe på den internasjonale scenen.

FNs klimatoppmøte foregår i Paris 30. november til 11. desember 2015. Målet er å vedta en ny, juridisk bindende klimaavtale, som skal tre i kraft i 2020.

Haltbrekken vil ha sanksjoner

Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet er fornøyd med at plastforsøpling kommer høyere på den politiske agendaen.

– Vi bør få ned bruken av plastposer og blant annet kan vi lage bioplastposer fremfor plastposer fra petroleum. Og det er viktig med ryddeaksjoner langs kysten. Det er altfor mye plast som kommer med havstrømmene. Jeg er glad for at FN nå setter dette med forsøpling i havet på dagsorden. Vi skal følge opp her hjemme, sier han.

Lars Haltbrekken

Siri Hardeland

Plastforsøplingen og annen forsøpling er et enormt problem for fisk og fugl som lever i og ved havet, mener Haltbrekken.

– I Oslofjorden ble det nylig tatt en torsk med en hel ølboks i magen. Torsken var slapp og nær døden da den ble tatt, sier han, og oppfordrer til sanksjoner mot de som forsøpler:

– I de tilfellene man kan finne hvilke selskap det er som står bak spredningen av mye søppel må det innføres straffereaksjoner, sier Haltbrekken.

Ildsjelen June Grønseth håper det vil skje en holdningsendring blant vanlige folk slik at flere tar sin del av ansvaret. Hun vet at det skal mer til enn politiske vedtak for å gå fra prat til praksis. Og da må også flere land i Europa innføre tiltak, som for eksempel pant på flasker.

Ser hvordan fugl og fisk påvirkes

Sammen med sin mann har Grønseth i høst kartlagt fem av de syv litt vanskelig tilgjengelige holmene i nærmiljøet. De har allerede registrert 12-13 kubikk med søppel på disse holmene.

Hun har sett med egne øyne hvordan fisk og fugler påvirkes av avfallet.

Grønseth er født og oppvokst på Værøy og har alltid vært glad i å bruke naturen. Hennes største lidenskap er å ta bilder av natur og dyr, og hun bruker gjerne mange dager på et bilde.

– Jeg er opptatt av samspillet mellom fugler og fisk og hvordan dette henger sammen. Det burde alle være, sier hun.

Bevisstgjøring

Grønseth klarer ikke å forstå hvorfor folk bare dumper søppel i havet og hun er ganske sjokkert over alt hun finner.

– Jeg er skremt av avfall som flyter inn fra havet. I grove trekk er det plast i ulike varianter. Husholdningsdunker, plastemballasje, men også fiskeredskaper og tauverk, forteller hun.

På en spasertur langs stranden som hun ryddet for fire måneder siden finner vi masse skrot. Hun tar bilder og registrerer hva som står på etikettene og på merkene på varene. Hun ønsker at også vanlige arbeidsfolk blir mer bevisst på hvor de kaster plast og søppel.

– Vi kommer ingen vei før den delen av befolkningen som holder hjulene i gang endrer holdning. Og så må også politikerne begynne å sette i verk konkrete tiltak. Det er forskjell på teori og praksis, sier hun.

Lofoten er en fangarm i havet

Ifølge Monica Kleffelgård Hartviksen i Lofoten Avfallsselskap (LAS) IKS er det første året at det er bevilget midler fra Miljødirektoratet øremerket marint avfall.

Hun synes det er en god start at regjeringen har gitt 7,5 millioner kroner i år og satt av 10 millioner på statsbudsjettet til dette viktige arbeidet neste år.

For det er enorme utfordringer med forsøpling skjult i verdenshavene og en del av dette ender også langs kystlinja i Lofoten, som ligger som en «fangarm» ut i havet.

– Bare i år har vi samlet inn rundt 24 tonn i løpet av 74 ryddeaksjoner. Det er ny rekord, forteller hun.

En FN-rapport fra 2009 anslår at det havner rundt 6,4 millioner tonn søppel i havene årlig, og at det totalt flyter rundt 100 millioner tonn søppel i havene.

Siden de startet opp med ryddeaksjonene, har de samlet inn til sammen 88 tonn marint avfall i Lofoten. For det meste er dette gjort på dugnad av lokalbefolkningen i de fire kommunene LAS har ansvar for.

I tillegg er det store utfordringer med mikroplast i havet som de ikke klarer å kartlegge via aksjoner fordi det er så smått.

Monica Kleffelgård Hartviksen har merket en større bevissthet rundt denne utfordringen i løpet av de siste fem årene.

– Når man kjenner konsekvensene ved miljøgifter på ville veier og plastforurensningsproblematikken, så skjønner man at man ikke kan la være å gjøre noe, sier hun.

Plast samles opp der havstrømmene danner gigantiske strømvirvler. I fjor plukket de til sammen 1738 taubiter under 50 centimeter, 1334 drikkeflasker i plast med norsk opphav, 647 bæreposer og 164 sko i de fire kommunene.

10 prosent er norsk

Sekken som Grønseth har med begynner allerede å bli tung. Etter fire timers vandring har hun funnet masse smått og også registrert en del store gjenstander som hun ikke får tatt med seg hjem.

Dette er et område som hun og Kyrre har ryddet tidligere, men nå er søpla tilbake. Ikke i så stort omfang som før, men fortsatt godt synlig. Dessuten har Grønseth lært seg å kjenne lyden av plast som er tildekket.

«Sklaasj, Sklaasj, Sklaasj.»

– Hør bare, sier hun og stopper plutselig. Hun tramper ned noen ganger. Det er lyden av plast vi hører. Gjemt under tang og tare.

Grønseth graver fram to plastdunker. De kommer fra Sør-Europa, slår hun fast ved å tolke det som står på den slitte etiketten.

Hun er ikke overrasket.

ALDRI TOMT: Strender som June Grønseth ganske nylig har ryddet, får snart nytt påfyll av søppel som kommer inn med havet.

Nina Hanssen

Ifølge henne kommer det meste av marint avfall fra utlandet, men noe stammer også fra fiskeflåten, som for eksempel tapte fiskegarn og tau.

– Overraskende nok er bare 10 prosent av brusflaskene norske, resten er utenlandske. Det betyr kanskje at pant i Norge fungerer? spør hun.

Grønseth skulle gjerne sett at flere land innførte pant. Særlig synes hun er det er trist å reise til Sør-Europa og se alle som drikker vann av flaske og deretter kaster den.

– Flaskene fra Sør-Europa havner senere med havstrømmene og finner kanskje veien helt til Lofoten, sier hun.

Hun sier at bakgrunnen for at de engasjerer seg så mye i lokalsamfunnet er at de ønsker å påvirke flere.

– Vi ønsker å få enda flere til å få opp øynene for hva det handler om. Vi skal fjerne det søppelet som ligger her, men også gjøre folk bevisst på hvordan dette påvirker oss. Vi kan ikke bare sitte i sofakroken og se at verdenshavene ødelegges, sier hun.

Bort med plast

– Forby all plast! Hvis du må ha en pose, så kan du velge en biopose, sier Grønseth som også er engasjert i World Wide Fund for Nature (WWF).

– Vi må fortsette å få folk i Lofoten til å rydde. Her er det nok å gå seg en tur og åpne øynene i nabolaget. Ikke bare på strendene men også der du bor, jobber, går på skole eller rundt butikken flyter det sikkert også med søppel. Hvis ingen plukker dette opp, så havner det også på havet med vinden etter hvert, advarer hun.

Selv jobber hun og mannen systematisk med registrering. De tar både korte og lange turer med båt for å komme fram til holmene.

– Vi ryddet en strandlinje på rundt 5-600 meter på forsommeren, og derfra fylte vi og tok med oss i land seks gigantiske sekker med marint avfall. Vi har brukt mye av vår tid på å fortelle folket her hva vi gjør og hvorfor. Det handler om å spre det gode budskap at alle kan delta, sier hun.

For mye emballasje

– Jeg mener politikerne må kunne stille krav til produsentene om å produsere miljøvennlig emballasje. For bare ta våre egne kjøleskap: Her er det mye plast som ketchup, majonespakker og så videre. Det er viktig å få produsentene til å produsere økovennlig emballasje, sier hun.

Mens hun plukker opp en gammel ketchupflaske.

– Jeg har selv plukket 1000 ketchupflasker fra alle produsenter i verden. Her er ikke Idun på topp, sier hun.

Det verste hun vet er overemballering.

– Her om dagen kjøpte jeg et minnekort som var pakket inn i så mye plast at jeg omtrent måtte bruke boksåpner for å åpne det. Er dette nødvendig? spør hun, og fortsetter kampen mot plasten i det storslåtte landskapet