NINA HANSSEN" />

Nina Hanssen

Lokale ildsjeler hindrer Lofoten fra å kveles av plast

June Grønseth bidrar til miljøkampen ved å renske strendene i Lofoten for plast. Fra nyttår får hun hjelp fra FN.



20.11.2015
09:46
21.08.2023 17:14

nina.hanssen@lomedia.no

may.berg@lomedia.no

June Grønseth går langs strendene i Laukvik i Lofoten og ser ned. Her, på dørstokken til storhavet, med fjell og holmer, er naturen en del av livet.

I dag tar hun seg ikke tid til å nyte synet av fjellene som har fått et slør av snø, eller havet som ennå ikke har blitt opprørt av høststormene.

Grønseth ser etter det havet har lagt igjen i fjæra, tangen, nedi sanden og helt oppe blant gresstustene. Nemlig søppelet, som det mektige havet har tatt med seg mange hundre kilometer.

Havstrømmene legger fra seg mye søppel i Lofoten, og June gjør mer enn sin skjerv for å rydde opp.

Med det bidrar hun i kampen mot et globalt problem.

Søppel flyter rundt på verdenshavene

Grønseth er en av fem ildsjeler som har fått stipend fra Lofoten Avfallsselskap i år for å kartlegge marint avfall i regionen.

I mange år har hun og mannen Kyrre ryddet marint avfall i sitt nærmiljø.

Atlas.no

Søppel som flyter rundt på verdenshavene har for lengst blitt et stort miljøproblem og mye av avfallet dukker opp langs Norges kystlinje.

Også i vakre Lofoten kommer det mye avfall inn med havet.

Grønseth er opprørt over forsøplingen hun har sett siden hun flyttet til Laukvik fra Asker.

– Det var da vi fikk resirkulering og sortering i Asker at jeg begynte å reflektere over hvor mye plast vi omgir oss med. Familien vår innså at 90 prosent av alt søppelet vårt var plast. Og dette var umulig å klemme sammen. Tenk om vi kunne finne opp en søppelbøtte som klemmer flat plasten så det blir mindre voluminøst? spør hun.

Fugler forveksler mat og søppel

Det er ingenting som opprører henne mer enn å se dyr som sitter fast i plastavfall, eller bilder av døde fugler med plast i buken.

TUNGT: Sekken blir tyngre og tyngre. Det er ikke få tonn June Grønseth har fjernet fra Lofot-strendene.

TUNGT: Sekken blir tyngre og tyngre. Det er ikke få tonn June Grønseth har fjernet fra Lofot-strendene.

Nina Hanssen

Hun forklarer at fugler forveksler mat med søppel og at konsekvensene er fatale.

Sekken fylles raskt. De har plukket enorme mengder marint avfall og det begynner å bli mye bedre nå. Men plasten brytes ned til stadig mindre biter, til det ender som mikroplast – altså plastpartikler som er mindre enn 5 millimeter.

– Jeg er bekymret over de små pastpartiklene som er i havet som spises av små dyr og sprer miljøgifter når de igjen spises av større dyr og ender opp i næringskjeden som også vi mennesker er en del av, sier hun.

For henne gjør det vondt å se at fuglene dør og at fuglebestanden går ned.

– Før hadde vi tusenvis av lundefugl på Værøy, nå får ikke fuglene født ungene fordi det ikke finnes nok tobis (småfisk) her lenger, sier hun.

FN vil forplikte politikerne

I oktober vedtok FN sine bærekraftsmål som er mer forpliktende enn tusenårsmålene og gjelder fra 1. januar 2016.

Ildsjelene vi møter i Lofoten vet at det haster med å få på plass mer forpliktende politikk for å bevare miljøet. Men de er glade for at det nå skjer noe på den internasjonale scenen.

FNs klimatoppmøte foregår i Paris 30. november til 11. desember 2015. Målet er å vedta en ny, juridisk bindende klimaavtale, som skal tre i kraft i 2020.

Haltbrekken vil ha sanksjoner

Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet er fornøyd med at plastforsøpling kommer høyere på den politiske agendaen.

– Vi bør få ned bruken av plastposer og blant annet kan vi lage bioplastposer fremfor plastposer fra petroleum. Og det er viktig med ryddeaksjoner langs kysten. Det er altfor mye plast som kommer med havstrømmene. Jeg er glad for at FN nå setter dette med forsøpling i havet på dagsorden. Vi skal følge opp her hjemme, sier han.

Lars Haltbrekken

Lars Haltbrekken

Siri Hardeland

Plastforsøplingen og annen forsøpling er et enormt problem for fisk og fugl som lever i og ved havet, mener Haltbrekken.

– I Oslofjorden ble det nylig tatt en torsk med en hel ølboks i magen. Torsken var slapp og nær døden da den ble tatt, sier han, og oppfordrer til sanksjoner mot de som forsøpler:

– I de tilfellene man kan finne hvilke selskap det er som står bak spredningen av mye søppel må det innføres straffereaksjoner, sier Haltbrekken.

Ildsjelen June Grønseth håper det vil skje en holdningsendring blant vanlige folk slik at flere tar sin del av ansvaret. Hun vet at det skal mer til enn politiske vedtak for å gå fra prat til praksis. Og da må også flere land i Europa innføre tiltak, som for eksempel pant på flasker.

Ser hvordan fugl og fisk påvirkes

Sammen med sin mann har Grønseth i høst kartlagt fem av de syv litt vanskelig tilgjengelige holmene i nærmiljøet. De har allerede registrert 12-13 kubikk med søppel på disse holmene.

Hun har sett med egne øyne hvordan fisk og fugler påvirkes av avfallet.

Grønseth er født og oppvokst på Værøy og har alltid vært glad i å bruke naturen. Hennes største lidenskap er å ta bilder av natur og dyr, og hun bruker gjerne mange dager på et bilde.

– Jeg er opptatt av samspillet mellom fugler og fisk og hvordan dette henger sammen. Det burde alle være, sier hun.

Bevisstgjøring

Grønseth klarer ikke å forstå hvorfor folk bare dumper søppel i havet og hun er ganske sjokkert over alt hun finner.

– Jeg er skremt av avfall som flyter inn fra havet. I grove trekk er det plast i ulike varianter. Husholdningsdunker, plastemballasje, men også fiskeredskaper og tauverk, forteller hun.

På en spasertur langs stranden som hun ryddet for fire måneder siden finner vi masse skrot. Hun tar bilder og registrerer hva som står på etikettene og på merkene på varene. Hun ønsker at også vanlige arbeidsfolk blir mer bevisst på hvor de kaster plast og søppel.

– Vi kommer ingen vei før den delen av befolkningen som holder hjulene i gang endrer holdning. Og så må også politikerne begynne å sette i verk konkrete tiltak. Det er forskjell på teori og praksis, sier hun.

Lofoten er en fangarm i havet

Ifølge Monica Kleffelgård Hartviksen i Lofoten Avfallsselskap (LAS) IKS er det første året at det er bevilget midler fra Miljødirektoratet øremerket marint avfall.

Hun synes det er en god start at regjeringen har gitt 7,5 millioner kroner i år og satt av 10 millioner på statsbudsjettet til dette viktige arbeidet neste år.

For det er enorme utfordringer med forsøpling skjult i verdenshavene og en del av dette ender også langs kystlinja i Lofoten, som ligger som en «fangarm» ut i havet.

– Bare i år har vi samlet inn rundt 24 tonn i løpet av 74 ryddeaksjoner. Det er ny rekord, forteller hun.

En FN-rapport fra 2009 anslår at det havner rundt 6,4 millioner tonn søppel i havene årlig, og at det totalt flyter rundt 100 millioner tonn søppel i havene.

Siden de startet opp med ryddeaksjonene, har de samlet inn til sammen 88 tonn marint avfall i Lofoten. For det meste er dette gjort på dugnad av lokalbefolkningen i de fire kommunene LAS har ansvar for.

I tillegg er det store utfordringer med mikroplast i havet som de ikke klarer å kartlegge via aksjoner fordi det er så smått.

Monica Kleffelgård Hartviksen har merket en større bevissthet rundt denne utfordringen i løpet av de siste fem årene.

– Når man kjenner konsekvensene ved miljøgifter på ville veier og plastforurensningsproblematikken, så skjønner man at man ikke kan la være å gjøre noe, sier hun.

Plast samles opp der havstrømmene danner gigantiske strømvirvler. I fjor plukket de til sammen 1738 taubiter under 50 centimeter, 1334 drikkeflasker i plast med norsk opphav, 647 bæreposer og 164 sko i de fire kommunene.

10 prosent er norsk

Sekken som Grønseth har med begynner allerede å bli tung. Etter fire timers vandring har hun funnet masse smått og også registrert en del store gjenstander som hun ikke får tatt med seg hjem.

Dette er et område som hun og Kyrre har ryddet tidligere, men nå er søpla tilbake. Ikke i så stort omfang som før, men fortsatt godt synlig. Dessuten har Grønseth lært seg å kjenne lyden av plast som er tildekket.

«Sklaasj, Sklaasj, Sklaasj.»

– Hør bare, sier hun og stopper plutselig. Hun tramper ned noen ganger. Det er lyden av plast vi hører. Gjemt under tang og tare.

Grønseth graver fram to plastdunker. De kommer fra Sør-Europa, slår hun fast ved å tolke det som står på den slitte etiketten.

Hun er ikke overrasket.

ALDRI TOMT: Strender som June Grønseth ganske nylig har ryddet, får snart nytt påfyll av søppel som kommer inn med havet.

ALDRI TOMT: Strender som June Grønseth ganske nylig har ryddet, får snart nytt påfyll av søppel som kommer inn med havet.

Nina Hanssen

Ifølge henne kommer det meste av marint avfall fra utlandet, men noe stammer også fra fiskeflåten, som for eksempel tapte fiskegarn og tau.

– Overraskende nok er bare 10 prosent av brusflaskene norske, resten er utenlandske. Det betyr kanskje at pant i Norge fungerer? spør hun.

Grønseth skulle gjerne sett at flere land innførte pant. Særlig synes hun er det er trist å reise til Sør-Europa og se alle som drikker vann av flaske og deretter kaster den.

– Flaskene fra Sør-Europa havner senere med havstrømmene og finner kanskje veien helt til Lofoten, sier hun.

Hun sier at bakgrunnen for at de engasjerer seg så mye i lokalsamfunnet er at de ønsker å påvirke flere.

– Vi ønsker å få enda flere til å få opp øynene for hva det handler om. Vi skal fjerne det søppelet som ligger her, men også gjøre folk bevisst på hvordan dette påvirker oss. Vi kan ikke bare sitte i sofakroken og se at verdenshavene ødelegges, sier hun.

Bort med plast

– Forby all plast! Hvis du må ha en pose, så kan du velge en biopose, sier Grønseth som også er engasjert i World Wide Fund for Nature (WWF).

– Vi må fortsette å få folk i Lofoten til å rydde. Her er det nok å gå seg en tur og åpne øynene i nabolaget. Ikke bare på strendene men også der du bor, jobber, går på skole eller rundt butikken flyter det sikkert også med søppel. Hvis ingen plukker dette opp, så havner det også på havet med vinden etter hvert, advarer hun.

Selv jobber hun og mannen systematisk med registrering. De tar både korte og lange turer med båt for å komme fram til holmene.

– Vi ryddet en strandlinje på rundt 5-600 meter på forsommeren, og derfra fylte vi og tok med oss i land seks gigantiske sekker med marint avfall. Vi har brukt mye av vår tid på å fortelle folket her hva vi gjør og hvorfor. Det handler om å spre det gode budskap at alle kan delta, sier hun.

For mye emballasje

– Jeg mener politikerne må kunne stille krav til produsentene om å produsere miljøvennlig emballasje. For bare ta våre egne kjøleskap: Her er det mye plast som ketchup, majonespakker og så videre. Det er viktig å få produsentene til å produsere økovennlig emballasje, sier hun.

Mens hun plukker opp en gammel ketchupflaske.

– Jeg har selv plukket 1000 ketchupflasker fra alle produsenter i verden. Her er ikke Idun på topp, sier hun.

Det verste hun vet er overemballering.

– Her om dagen kjøpte jeg et minnekort som var pakket inn i så mye plast at jeg omtrent måtte bruke boksåpner for å åpne det. Er dette nødvendig? spør hun, og fortsetter kampen mot plasten i det storslåtte landskapet

Søppel på havene

En FN-rapport fra 2009 anslår at det årlig havner ca. 6,4 millioner tonn søppel i havene, og at det totalt flyter ca. 100 millioner tonn søppel på
verdenshavene.

Havstrømmene danner i mange
områder store virvler («gyrer») som samler enorme mengder søppel,
mesteparten plastavfall, som flyter like under havoverflaten.

«The great pacific garbage patch» i Stillehavet er antakelig den største. Dette «søppelhavet» har et omfang som er mye større enn Norges areal.

.................

Tiltaksplaner

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide tiltaksanalyser for marin forsøpling og mikroplast.

De vil levere sine analyser til departementet 1. mai neste år. Departementet vil på bakgrunn av disse analysene vurdere videre arbeid og tiltak.

Direktoratet har frist til 15. desember 2015 for å komme med en overordnet tiltaksanalyse med virkemidler for å redusere marin forsøpling.

I tillegg jobber de parallelt med en anbefaling av virkemidler for å redusere utslipp av mikroplast.

Den siste rapporten vil bli mer konkret med tiltak og skal overleveres til departementet 1. mai 2016.

.................

Mikroplast

Mikroplast er plastpartikler mindre enn fem millimeter.

Mikroplast kan være plast som er brutt ned av vær og vind og fragmentert over tid.

Det kan også være plastprodukter som tilsettes kosmetikk, såpe tannkrem og lignende som slipemidler, eller mikroplast i form av fiber fra fleece og andre plastmaterialer som brukes i klær.

Mikroplasten skylles ut i avløp og ender ofte i havet.

Mengden av mikroplast i havet vil hope seg opp over tid og er nærmest umulig å fjerne fra miljøet med dagens teknologi.

.................

Junes råd til politikerne

Global pant på all plastemballasje som er til drikkevarer/husholdning

Pantepålegg til bønder for jordbruksplast (rundballplast) og plastbeholdere.

Forby plastposer, helst globalt.Påvirke produsentene til å velge resirkulerbare materialer utenom plast

Folkeopplysning om farene for natur og klima ved å bruke plastartikler

Og råd til oss forbrukere:

Dropp plastposen totalt

Resirkuler all plast.

Velg miljøvennlig emballasje
på det du kjøper

Bevisstgjør dine venner på plastens ødeleggende virkning

.................

FNs bærekraftmål

FNs 17 bærekraftsmål skal gjelde fra 1. januar 2016.

Dette er verdens felles arbeidsplan for samfunnsutvikling, og som et grunnlag for prioritert innsats de neste 15 årene.

Bærekraftsmålene forplikter FNs medlemsland til å utrydde ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse klimaendringer. Bevaring og bruk av hav- og marine ressurser er et eget punkt.

Vi kan ikke bare sitte i sofakroken og se at verdenshavene ødelegges.

June Grønseth

20.11.2015
09:46
21.08.2023 17:14

Søppel på havene

En FN-rapport fra 2009 anslår at det årlig havner ca. 6,4 millioner tonn søppel i havene, og at det totalt flyter ca. 100 millioner tonn søppel på
verdenshavene.

Havstrømmene danner i mange
områder store virvler («gyrer») som samler enorme mengder søppel,
mesteparten plastavfall, som flyter like under havoverflaten.

«The great pacific garbage patch» i Stillehavet er antakelig den største. Dette «søppelhavet» har et omfang som er mye større enn Norges areal.

.................

Tiltaksplaner

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide tiltaksanalyser for marin forsøpling og mikroplast.

De vil levere sine analyser til departementet 1. mai neste år. Departementet vil på bakgrunn av disse analysene vurdere videre arbeid og tiltak.

Direktoratet har frist til 15. desember 2015 for å komme med en overordnet tiltaksanalyse med virkemidler for å redusere marin forsøpling.

I tillegg jobber de parallelt med en anbefaling av virkemidler for å redusere utslipp av mikroplast.

Den siste rapporten vil bli mer konkret med tiltak og skal overleveres til departementet 1. mai 2016.

.................

Mikroplast

Mikroplast er plastpartikler mindre enn fem millimeter.

Mikroplast kan være plast som er brutt ned av vær og vind og fragmentert over tid.

Det kan også være plastprodukter som tilsettes kosmetikk, såpe tannkrem og lignende som slipemidler, eller mikroplast i form av fiber fra fleece og andre plastmaterialer som brukes i klær.

Mikroplasten skylles ut i avløp og ender ofte i havet.

Mengden av mikroplast i havet vil hope seg opp over tid og er nærmest umulig å fjerne fra miljøet med dagens teknologi.

.................

Junes råd til politikerne

Global pant på all plastemballasje som er til drikkevarer/husholdning

Pantepålegg til bønder for jordbruksplast (rundballplast) og plastbeholdere.

Forby plastposer, helst globalt.Påvirke produsentene til å velge resirkulerbare materialer utenom plast

Folkeopplysning om farene for natur og klima ved å bruke plastartikler

Og råd til oss forbrukere:

Dropp plastposen totalt

Resirkuler all plast.

Velg miljøvennlig emballasje
på det du kjøper

Bevisstgjør dine venner på plastens ødeleggende virkning

.................

FNs bærekraftmål

FNs 17 bærekraftsmål skal gjelde fra 1. januar 2016.

Dette er verdens felles arbeidsplan for samfunnsutvikling, og som et grunnlag for prioritert innsats de neste 15 årene.

Bærekraftsmålene forplikter FNs medlemsland til å utrydde ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse klimaendringer. Bevaring og bruk av hav- og marine ressurser er et eget punkt.




Mest lest

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

Martin Guttormsen Slørdal

300 nordmenn venter på erstatning: – Vi mister hus og hjem om det ikke skjer noe

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Jonas Fagereng Jacobsen

Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Privat

Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

Tomm Pentz Pedersen

«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Alf Ragnar Olsen

Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Roy Ervin Solstad

Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving

Petter Sørnæs / Posten

Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende

Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.

Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

Erlend Angelo

Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft

I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.

I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.

Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum

Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka  «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Jonas Fagereng Jacobsen

Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?

KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)

KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

14 fakta om nedbemanning. Dette må du vite

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB

Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte

Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.

Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.

Evan Vucci / AP / NTB

For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende

NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.

NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.

Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro

De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen

Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.

Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.

Hanna Skotheim

Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske

Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.

Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel

Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.

Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.

Tormod Ytrehus

Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Så langt har det ikke gått Aps vei

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

Kolbjørn Rushfeldt

Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks

Jonas Gahr Støre innrømmer at Arbeiderpartiets oppslutning blant LOs medlemmer er for lav.

Jonas Gahr Støre innrømmer at Arbeiderpartiets oppslutning blant LOs medlemmer er for lav.

Jan-Erik Østlie

Jonas Gahr Støre om den synkende støtten blant LO-medlemmer


Flere saker