Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Det er dramatisk at en Ap-ledet regjering lar dette skje, sier Ronny Kjelsberg i styret for NTL NTNU.

Han snakker på vegne av tillitsvalgte i Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved de største universitetene.

Ved NTNU i Trondheim har det gått så langt at man nå forbereder nedbemanning ved to institutter.

Kjelsberg påpeker at nettopp jobbsikkerheten har vært noe av det som har gjort universitetene i stand til å tiltrekke seg ettertraktet arbeidskraft.

Lønna er stort sett bedre i privat sektor.

– Man er i ferd med å rasere jobbsikkerheten som har vært mye av grunnlaget for å jobbe i denne sektoren, sier han til FriFagbevegelse.

En av utdanningene som rammes i Trondheim, er lærerutdanningen.

Dersom man tenker at det er greit å bygge ned fordi det har vært noe færre søkere de siste årene, er det svært korttenkt, mener Kjelsberg.

Han påpeker at det å utdanne lærere, er enviktig oppgave for velferdsstaten.

– Vi bør tenke på dette som en form for beredskap. Det er lettere å bygge ned enn å bygge opp igjen. Hvis ikke finansieringen er stabil, og det blir for mye vingling, får vi ikke gjort jobben vår på en god måte.

Ronny Kjelsberg

Ole Martin Wold

Flere små kutt over tid

Det er ikke store kutt i budsjettene for universitetene. Ser man hen til forventet prisutvikling, får universitets- og høgskolesektoren en samlet realnedgang på 1,3 prosent sammenliknet med budsjettet for 2024.

Problemet er at dette kommer på toppen av tidligere kuttrunder, understreker Axel Hjelme, nestleder i NTL Universitetet i Oslo (UiO).

– Institusjonen er skåret til beinet. Nye kutt går ut over forskning og utdanning som UiO driver. Selv om vi i Oslo ser ut til å styre unna oppsigelser, merker vi tydelig at det er vanskelige tider. Ansatte som slutter, erstattes ikke, og arbeidspresset øker på de som er igjen.

Axel Hjelme.

Emeline Eirika Østmo

Mener å se kamuflerte kutt

Solberg-regjeringen fikk sterk kritikk for de flate kuttene som hvert år ble gjennomført for å «avbyråkratisere og effektivisere» statlig sektor, de såkalte ABE-kuttene.

Før Støre-regjeringen overtok, hadde venstresiden lovet å fjerne denne årlige reduksjonen i budsjettene.

Ronny Kjelsberg i NTL NTNU mener imidlertid at ABE er delvis erstattet av andre kutt, med andre navn.

– Det som tidligere het «Inndekning satsinger» i statsbudsjettet, og som nå bare heter «Reduksjon», er et typisk slikt kutt som rammer alle institusjonene.

I tillegg mener han effekten av det nye finansieringssystemet slår negativt ut for mange. Ikke bare ved at det blir mindre penger i potten, men også fordi inntektene svinger mer.

– Altså får man en ustabil budsjettsituasjon som skaper større usikkerhet, sier Kjelsberg.

Tar mer fra studentene

I fjor skapte det høylytt debatt at regjeringen innførte skolepenger for utenlandske studenter. Dette mener mange, også NTL, står i strid med det viktige prinsippet om gratis utdanning.

– Vi var utrolig skuffet over innføringen av skolepenger i forrige budsjett, sier Axel Hjelme ved UiO.

Nå ser både han og Kjelsberg en ny form for uthuling av gratisprinsippet.

Regjeringen ønsker fra 2025 å innføre en avgift for studenter som tar eksamen på nytt, enten for å bestå eller for å oppnå en bedre karakter.

– Dette vil slå skjevt ut, sosialt, påpeker Kjelsberg.

Han sier at det vil blant annet gjøre det enklere for de med god råd å komme inn på studier med et nedre karakterkrav, noe som er situasjonen for en del av masterprogrammene.

Hjelme føyer til at det er uvisst hvor mye dette vil utgjøre for den enkelte, men at prinsippet er viktig.

– Det kan i verste fall påvirke hvem som får de beste jobbene og hvem som klatrer videre innenfor akademia.