Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Hovedavtalen i staten er «grunnloven» for arbeidslivet for de statsansatte, og bestemmer hvordan arbeidsgivere og tillitsvalgte i statlige virksomheter skal samhandle.

Nå er arbeidsgiver, staten, og hovedsammenslutningene enige om flere endringer etter at forhandlingene er avsluttet.

LO Stat-leder Egil André Aas har ledet forhandlingene på vegne av LO-forbundene i staten. Han sier de har fått gjennomslag for flere viktige punkter, selv om de ikke forventet en revolusjon.

– Det har vært viktig for oss å styrke Hovedavtalen i staten og tilpasse den til tiden vi lever i. Avtalen er mer tydelig, og blir nå enklere å praktisere. Totalen er derfor bra, sier han.

Medbestemmelsen styrkes

LO Stat hadde en ambisjon om å styrke medbestemmelsen for de ansatte i staten. Der mener Aas de har fått gjennomslag.

– Hovedavtalen legger nå til rette for at viktige beslutninger om organisering av statlige virksomheter i større grad tas nærmest mulig de som blir mest berørt, sier Egil André Aas.

Også NTL-leder Kjersti Barsok synes endringene tar avtalen i riktig retning. Hun peker spesielt på at tillitsvalgte nå skal involveres mer i prosesser rundt IKT og KI (kunstig intelligens, journ.anm.).

– Vi håper det vil bidra til å gjøre partenes arbeid med den lokale tilpasningsavtalen bedre og tydeliggjøre avtalens uløselige tilknytning til hovedavtalen, sier Barsok.

LO Stat oppsummerer at de viktigste endringene har skjedd på følgende områder:

• Tillitsvalgtes medbestemmelse.

• Ledernes rolle i partsarbeid.

• Tilpasningsavtaler i virksomhetene.

• Omstilling, drøfting og forhandlinger.

• Kompetanseutvikling.

• Digitalisering og kunstig intelligens.

• Mangfold, likestilling, diskriminering og tilrettelegging.

• Bærekraft, natur og miljø.

FORHANDLINGER: LO Stat-leder Egil André Aas (stående) og NTL-leder Kjersti Barsok (t.v.) mener avtalen er endret på viktige områder.

Kristian Brustad/LO Stat

Styrker flere områder

Både Aas og Barsok peker på at det nå er tatt inn formuleringer i avtalen som skal styrke likestilling og mangfold i staten, og samarbeidet som partene skal ha om aktivitets- og redegjørelsesplikten.

– Det er viktig at avtalen nå bedre reflekterer bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven, sier Barsok.

I den nye avtalen legges også partenes felles enighet om klima, natur og bærekraft fast.

– Dette er tema som i større grad må tas inn som en selvsagt del av partssamarbeidet i statlige virksomheter, sier Aas, og istemmes av NTL-lederen:

– Vi forventer at staten er i førersetet i den grønne omstillinga og at statens hovedavtale får styrka formuleringer rundt bærekraft, natur og klima er viktig, sier Barsok.

Viktig for tillitsreformen

Både Aas og Barsok ser Hovedavtalen i staten som avgjørende viktig for å få gjennomført tillitsreformen i offentlig sektor. De mener den nye avtalen tar steg i den retning, selv om ikke alle forventninger ble innfridd.

– De ansattes kunnskap og kompetanse er offentlig sektors fremste ressurs. I stedet for unødvendig måling og kontroll, må ansatte gis tillit til å utføre arbeidsoppgavene sine, poengterer Aas.

De peker begge på at praktiseringen av hovedavtalen – altså at den følges ute i de ulike statlige virksomhetene – er helt grunnleggende. De tillitsvalgte minner om at kunnskap om og praktisering av avtalen er viktig.

– Fafo har grundig dokumentert at det er behov for bedre kunnskap og skjerpet praktisering av hovedavtalen ute i virksomhetene. Nå må partene sammen ta med seg vår gode hovedavtale ut og bidra til god opplæring og forståelse av avtalens bestemmelser, det er avgjørende om vi skal lykkes med tillitsreformen, sier Barsok. 

Hovedavtalen forhandles på en annen måte enn for eksempel tariffoppgjør. Alle parter må være enige om endringer, og det er ingen streikemulighet. Det er noe av årsaken til at det ikke har skjedd endringer i avtalen siden 2016.

Mye lest: Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse