Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

I de to forrige regjeringsperiodene til Høyre var avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen et fast innslag i statsbudsjettene.

Statlige etaters driftsbudsjetter hvert år fikk et kutt på 0,5 prosent eller mer.

Dette ble sterkt kritisert fra de ansattes organisasjoner.

Leder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannslag drar kjensel på formuleringene når Høyre nå har lagt fram sitt førsteutkast til nytt partiprogram.

– Dersom programutkastet til Høyre blir satt ut i livet, vil det være som å skru klokka tilbake i staten, sier hun.

– Ostehøvelkuttene fra forrige Solberg-regjering innebar en åtte år lang årelating av mange virksomheter, og resulterte i dårligere tjenester for folk flest. At Høyre velger å fremme denne politikken på ny, er oppsiktsvekkende.

Flere forslag

I forslaget slås det fast at Høyre vil ha en effektiv, åpen og brukerorientert offentlig sektor.

Det pekes blant annet på at «de beste ideene for bedre offentlig tjenester kommer gjennom samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører».

Ett av forslagene er å «etablere et fast, årlig effektiviseringsmål i statlig forvaltning på områder der bedre organisering og digitalisering kan gi økt effektivisering og produktivitetsvekst».

Det er også et forslag om å sette ned en forvaltningskommisjon, som skal gjennomgå statens organisering, for å gjøre den mer effektiv og bedre i stand til å håndtere store samfunnsmessige utfordringer på tvers av sektorer.

– Det høres ut som en fortsettelse av Rattsø-utvalget, som ved forrige korsvei anbefalte en betydelig sentralisering av statlige arbeidsplasser. Det resulterte i kompetanseflukt, dyre omstillingskostnader og dårligere tjenester, sier Barsok til dét.

Ønsker lokale forhandlinger

Årets dramatiske tariffoppgjør i staten handler i stor grad om hvor stor del av lønnsmidlene som skal forhandles om sentralt eller lokalt. Høyre legger opp til at en større del av lønnsdannelsen i offentlig sektor skal skje gjennom lokale forhandlinger.

– Dette er kjente takter fra Høyre om lokale forhandlinger, og ikke overraskende når man husker utspillene deres i forbindelse med vårens lønnsoppgjør i staten. Jeg minner også om at en del av begrunnelsen for NTL-ernes nei i vårens uravstemning nettopp var en avvisning av en lønnspolitikk som innebærer mer lokal lønnsdannelse, kommenterer Barsok.

Høyres utkast foreslår også at det offentlige skal bruke intern konkurranse mer, og at kostnadskontrollen i statlige byggeprosjekter skal styrkes. Her peker de på Nye Veier som noe man kan høste erfaringer fra.

– Høyre har hatt budsjettansvaret for det nye regjeringskvartalet i mange år, så at de nå ønsker seg bedre kostnadskontroll over byggeprosjekter, er kanskje et tegn på selvransakelse? Den statlige eiendomsforvaltningen må bli bedre, men Høyres politikk vil innebære dyre og upraktiske kontorlokaler. Det bør ikke bli normen fremover. 

Høyre ber om forslag til endringer i utkastet innen 10. november.

Barsok i NTL kan nok tenkes å ha en god del endringsforslag:

– Mange av forslagene fra Høres programkomité tyder på at de simpelthen har snudd bunken fra forrige gang Høyre satt i regjering, sier hun.