JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Hva betyr den lille bevegelsen mot likelønn? Se forskerens forklaring

I rapporten fra TBU nylig kunne det se ut som lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2020 til 2021. Men er denne bevegelsen egentlig noe å juble høyt for?
Lønnsgapet er redusert, men ikke nok til at forsker Kristine Nergaard ved Fafo vil slippe jubelen løs.

Lønnsgapet er redusert, men ikke nok til at forsker Kristine Nergaard ved Fafo vil slippe jubelen løs.

Kai Hovden

nina.hanssen@lomedia.no

– Nei, det går veldig sakte men det finnes lyspunkter, sier Kristine Nergard i FAFO.

Frifagbevegelse.no utfordret Neergård til å forklare hvorfor det nå kan se ut som lønnsforskjellene har beveget seg i en god retning.

I TBU leste vi har «I 2021 utgjorde den gjennomsnittlige lønna for kvinner 89,6 prosent av den gjennomsnittlige lønna for menn for alle heltidsansatte per november. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,9 prosent av menns lønn».

– Hva betyr egentlig dette egentlig i praksis?

Nergaard forstår at det ikke er lett å tolke disse tallene, men bekrefter det er en bevegelse.

– Det tallet de refererer til er kvinners andel av menns lønn, og det publiseres årlig. Som vi ser endres denne i kvinners favør, men sakte, sier hun.

Lønn og statistikk: Her er dei 25 yrka med lågast lønn

Kvinner har styrket sin posisjon over tid

Nergaard sier at når man ser perioden 2015 til 2021 under ett, så har det faktisk skjedd en del.

– Kvinner har styrket sin lønnsmessige posisjon, uavhengig av om man ser på gjennomsnittslønn eller medianlønn, sier hun.

Nergaard forklarer at lønnsstatistikken er lagt om i 2015, og det er ikke mulig å sammenligne helt før og etter.

– For perioden 2015 til 2021 ser vi en tilnærming, selv om det fortsatt går ganske sakte. Det ser ut som om dette særlig har skjedd i perioden 2015-2019, sier hun.

– Har pandemien påvirket lønnsforskjellene?

– Kanskje noe har skjedd i korona-årene som har bremset litt, men jeg vet ikke, sier hun.

Neergaard sier at tallene fra TBU sier lite om hvorfor lønnsgapet blir mindre.

Rapporten viser imidlertid at lønnsgapet er minst blant yngre arbeidstakere.

– Det kan enten skyldes at yngre generasjoner er mer likestilte på lønn, eller at lønnsforskjellene (der menn drar fra) særlig oppstår senere i yrkeskarrieren.

Lønnsforskjeller påvirkes også av endringer i arbeidsmarkedet – som at flere kvinner får høyere utdanning (og dermed bedre lønn), eller at kvinner gradvis går inn i yrker med høyere lønn.

– Men for å si noe mer om dette så må det mer omfattende analyser til, sier hun.

Nergaard synes det er interessant å se på tabellen som viser lønnsforskjeller etter yrke.

– For lektorer har kvinner lik lønn som menn (100 prosent) og blant førskolelærere har kvinner 102 prosent av menns lønn. Blant administrerende direktører er andelen 84 prosent og blant varehussjefer er andelen 74 prosent, forteller hun.

Strømpriser og reallønn: Slik gikk det med lønna vår i 2021

Kan skyldes overtid og merarbeid under korona

Forbundsleder Mimmi Kvisvik i FO har også lagt merke til at tallene fra TBU som viser en reduksjon på likelønnsgapet.

– Det er vanskelig å si ut fra foreløpig rapport uten grundig analyse om endringen kan defineres som reell likelønnsutvikling, eller om det kan skyldes overtid og merarbeid, relatert til koronarelatert arbeid som har hatt et betydelig omfang i kvinnedominert sektor, sier hun.

FO klarer ikke, ut fra de tallene som foreligger, å gjøre en vurdering på rent timelønnsnivå.

– Uansett er det godt å se at det har gått rett vei i 2021 i motsetning til i 2020, sier Mimmi Kvisvik.

Sjekk lønna di: Dette er snittlønna i over 360 yrker

LO fortsetter likelønnskampen

Julie Lødrup i LOs ledelse har ansvar for likestillingsspørsmål i organisasjonen. Nå ser hun fram til å markere kvinnedagen 8. mars i fellesskap med andre i bevegelsen.

– Under koronapandemien, er det særlig kvinner i typiske kvinnejobber som har stått i frontlinjen i blant annet helse- og omsorg, varehandel og renhold. Vi har fått en ny forståelse av hvilke jobber som er samfunnskritiske. Vi som samfunn må verdsette denne innsatsen langt bedre, gjennom å styrke lønns- og arbeidsvilkår og å gjøre heltid til hovedregelen i alle deler av arbeidslivet, sier hun.

Lødrup sier at hun er glad Norge nå har en regjering som jobber for at vanlige kvinner skal få bedre råd, gjennom blant annet å innføre pensjon fra første krone, fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og styrke retten til heltid.

– Det vil gjøre en stor forskjell for mange kvinner. Vi skal fortsette å jobbe sammen mot de systematiske forskjellene mellom kvinner og menn i arbeidslivet og i økonomien, lover Julie Lødrup.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse