Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Nylig var en delegasjon fra Norsk Folkehjelp på partnerbesøk i Guatemala og Honduras. Det ble sterke inntrykk for generalsekretær Henriette Westhrin og de andre.

Honduras er blant landene i verden med størst ulikhet, og over 70 prosent lever i fattigdom. Fellesskapets naturressurser er privatisert og korrupsjonen er gjennomgående i alle sektorer og narkokartellene er dominerende. 

Den norske delegasjonen møtte urfolk, jordløse bønder, etterkommere etter slaver, kvinneorganisasjoner, forsvarere av ytringsfrihet og kirkefolk, for å nevne noe.

– Vi har møtt mødre som har fått sine barn drept, og døtre som har mistet sin mor. Alt på grunn av kampen for tilgang til jord og vann, sier Westhrin.

Hun sier at da hun besøkte Honduras følte hun at Netflix-serier bleknet i forhold til den ekte kampen som skjer rundt narkotika.

– Mens vi var i landet ble ekspresidenten arrestert og krevd utlevert til USA. Da så jeg ekte glede, skriver hun på sin Facebook-oppdatering.

Likestilling i revers under pandemien: Økningen av vold mot kvinner var det første vi la merke til, sier FOKUS-lederen om kriseåret

Westhrin forteller at de spiste kokosnøtter fra jord som var tatt tilbake fra narkobaroner, der lederen har blitt kidnappet og nå må leve i skjul på grunn av sin kamp.

I tillegg møtte de kvinner som leder jordløse bønders gjenoppbygging av landsbyer etter orkanene i 2020.

Westhrin besøkte også flere radiostudioer, der hun så hvor viktig lokalradio fortsatt er for å få ut troverdig informasjon i land der det er lite fri presse.

Ett tema stakk seg ut som ekstra viktig under besøket: nemlig vold mot kvinner.

Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Jan-Eik Østlie

Vold mot kvinner

Gilda Rivera og Maria Esperanza jobber i ledelsen i kvinneorganisasjonen CDM i Honduras.

– Vi har mange saker på listen. Må jeg velge en, så er det kampen mot vold mot kvinner, sier Gilda.

Hver eneste dag blir en kvinne drept i landet med 16 millioner innbyggere.

– Vi ser et mønster. Det er hovedsakelig unge kvinner – og de blir drept med håndvåpen sier Gilda.

Drapene er ofte partnerdrap, men også en stor andel er drap utført av kriminelle nettverk og gjenger, ofte med en tilknytning til narkokartellene. Landet er sentralt for transport av narkotika fra Mellom-Amerika til USA.

Programmet: Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er en oversikt

Første kvinnelige president

27. januar fikk landet sin første kvinnelige president: Xiomara Castro. Hun tok over etter høyreorienterte Juan Orlando Hernandez, som i februar ble pågrepet av honduranske myndigheter etter en utleveringsbegjæring fra USA.

Det er store forventninger blant de sosiale lederne til den nye regjeringen som overtar et land som i praksis er en narkostat.

– Vi forventer at den nye regjeringen vil ta grep om volden og setter kvinnekamp på dagsorden. Vi håper å se både holdningskampanjer og finansiering av forebyggende tiltak, sier Gilda.

– Sammen med flere kvinneorganisasjoner har vi utarbeidet et helhetlig lovforslag for å bekjempe vold mot kvinner. Det har vært klart en stund, men vi har avventet valget og ville først sende det til en regjering som vi har større tiltro til. Vi mener at det er mulig å få det igjennom. Samtidig er forslaget komplekst, så det vil kreve å få det implementert, fortalte de den norske delegasjonen.

Globalt problem

– Vold mot kvinner er et globalt problem, det er helt sentralt at land som Norge fortsetter og styrker sin satsning på kvinner og likestilling, fortsetter Gilda.

– At Norge bruker sine erfaringer og posisjon til å fremme og kjempe for kvinners rettigheter globalt slik som i arbeidet med FNs kvinnekonvensjon, sier hun.

Henriette Killi Westhrin sier at Norsk Folkehjelp har program i mange land hvor det samarbeides som handler om å bekjempe vold mot kvinner. Hun sier de støtter CDM i prioriteringen.
– Vold mot kvinner er et problem som rammer i alle land og hvor det trengs en innsats på tvers av landegrensene. Dette er et viktig område vi vil markere 8. mars, sier hun.

Økt fattigdom: Seksbarnsmor Katia har mistet mesteparten av inntekten: – Eldstejenta mi på 14 måtte slutte på skolen

Store oppgaver internasjonalt

På 8. mars har Liv Tørres, leder for internasjonal avdeling i LO, en klar oppfordring:

– Vi må bygge sosiale sikringsordninger som svarer på kvinners behov og vi må prioritere kvinners adgang til arbeidsmarkedet høyere, sier hun.

Tørres mener partene i arbeidslivet må fortsette å skape anstendige arbeidsplasser som gir en lønn å leve av og sørge for at kvinner har mulighet til å forsørge seg og familien.

– Vi må ha med oss likestillingsdimensjonen når vi jobber med «just transition», sier hun.

Blant annet mener hun vi må intensivere arbeidet med å motvirke diskriminering og fremme kvinners rettigheter og å investere i arbeidet med likestilling, kvinnehelse og arbeidet mot vold mot kvinner.

Liv Tørres, leder av internasjonal avdeling i LO.

Sissel M. Rasmussen

Mindre byråkrati og organisere flere

Dessuten mener Tørres at det bør jobbes for å gjøre det enklere, billigere og mindre byråkratisk å registrere enkeltpersons foretak sånn at alle de millionene som jobber i uformell sektor har en mulighet til å registrere seg, få adgang til banktjenester og kunne bygge seg opp en ny virksomhet de kan tjene ordentlige penger på.

Det er også viktig at fagbevegelsen intensiverer innsatsen for å organisere flere kvinner og få flere kvinner i ledelsen blant tillitsvalgte internasjonalt og sette kvinners rettigheter og sårbarhet i arbeidslivet enda mer på dagsorden. Hun sier at pandemien har økt ulikheten og gapet mellom rike og fattige. I tillegg har den økt kløfta mellom kvinner og menn, mener Tørres.

– Kvinner har betalt en høyere pris for pandemien enn menn har gjort. For det første fordi de jobber i serviceyrker som er dominert av kvinner; for det andre fordi den såkalte uformelle sektoren er dominert av kvinner. For det tredje fordi omsorgsoppgavene oftest faller på kvinner. For det fjerde fordi kvinner allerede før pandemien gjorde tre ganger så mye ubetalt arbeid som menn, sier hun.

Tørres mener kvinner som har lite fra før rammes ekstra hardt.

– Vi vet at for eksempel afro-amerikanske kvinner i lavtlønnsyrker ble rammet mye hardere i USA enn hvite kvinner i middelklassen og høyere inntektsgrupper. Sistnevnte grupper kom mye kjappere tilbake i arbeidslivet, sier hun.

En rapport fra UN Women sier at hele 54 millioner kvinne-jobber har gått tapt under pandemien – 4,2 prosent tap i kvinnelig sysselsetting mot 3 prosent i menns. Særlig har arbeidsplasser der det er et flertall kvinner, som servicesektoren, vært svært utsatt.

Trenger treffsikre sikkerhetsordninger

– Kvinners arbeidsplassdeltakelse er helt avhengig av omsorg på hjemmebane, noe menns jobber ikke er, legger hun til.

Hun sier at uformell sektor, hvor det jobber 740 millioner kvinner, ble spesielt hardt berørt under pandemien.

– Eksemplene nevnt over er også om grupper som gjerne står bakerst i køen når det gjelder sosiale sikkerhetsordninger i utgangspunktet og hjelpepakkene når krisene traff. Kun 27 prosent av kvinner hadde sosiale sikringsordninger før pandemien mot 34 prosent av menn, presiserer hun.

Liv Tørres mener det må jobbes strategisk med å bygge sosiale sikringsordninger som svarer på kvinners behov.