VOLD: Gilda Rivera (t.v.) og Maria Esperanza jobber i ledelsen i kvinneorganisasjonen CDM i Honduras, og på kvinnedagen er de tydelige på at det er kampen mot vold mot kvinner som er viktigst for dem.
Bergdis Joelsdottir/Norsk Folkehjelp
Den internasjonale kvinnedagen
Hver eneste dag blir én kvinne drept i Honduras: – Her er vold mot kvinner viktigste sak
Mødre og døtre i Honduras har skyhøye forventninger til sin nybakte kvinnelige president – Xiomara Castro – under forberedelsene til årets markering av kvinnedagen 8. mars.
nina.hanssen@lomedia.no
Nylig var en delegasjon fra Norsk Folkehjelp på partnerbesøk i Guatemala og Honduras. Det ble sterke inntrykk for generalsekretær Henriette Westhrin og de andre.
Honduras er blant landene i verden med størst ulikhet, og over 70 prosent lever i fattigdom. Fellesskapets naturressurser er privatisert og korrupsjonen er gjennomgående i alle sektorer og narkokartellene er dominerende.
Den norske delegasjonen møtte urfolk, jordløse bønder, etterkommere etter slaver, kvinneorganisasjoner, forsvarere av ytringsfrihet og kirkefolk, for å nevne noe.
– Vi har møtt mødre som har fått sine barn drept, og døtre som har mistet sin mor. Alt på grunn av kampen for tilgang til jord og vann, sier Westhrin.
Hun sier at da hun besøkte Honduras følte hun at Netflix-serier bleknet i forhold til den ekte kampen som skjer rundt narkotika.
– Mens vi var i landet ble ekspresidenten arrestert og krevd utlevert til USA. Da så jeg ekte glede, skriver hun på sin Facebook-oppdatering.
Likestilling i revers under pandemien: Økningen av vold mot kvinner var det første vi la merke til, sier FOKUS-lederen om kriseåret
Westhrin forteller at de spiste kokosnøtter fra jord som var tatt tilbake fra narkobaroner, der lederen har blitt kidnappet og nå må leve i skjul på grunn av sin kamp.
I tillegg møtte de kvinner som leder jordløse bønders gjenoppbygging av landsbyer etter orkanene i 2020.
Westhrin besøkte også flere radiostudioer, der hun så hvor viktig lokalradio fortsatt er for å få ut troverdig informasjon i land der det er lite fri presse.
Ett tema stakk seg ut som ekstra viktig under besøket: nemlig vold mot kvinner.
Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Jan-Eik Østlie
Vold mot kvinner
Gilda Rivera og Maria Esperanza jobber i ledelsen i kvinneorganisasjonen CDM i Honduras.
– Vi har mange saker på listen. Må jeg velge en, så er det kampen mot vold mot kvinner, sier Gilda.
Hver eneste dag blir en kvinne drept i landet med 16 millioner innbyggere.
– Vi ser et mønster. Det er hovedsakelig unge kvinner – og de blir drept med håndvåpen sier Gilda.
Drapene er ofte partnerdrap, men også en stor andel er drap utført av kriminelle nettverk og gjenger, ofte med en tilknytning til narkokartellene. Landet er sentralt for transport av narkotika fra Mellom-Amerika til USA.
Programmet: Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er en oversikt
Første kvinnelige president
27. januar fikk landet sin første kvinnelige president: Xiomara Castro. Hun tok over etter høyreorienterte Juan Orlando Hernandez, som i februar ble pågrepet av honduranske myndigheter etter en utleveringsbegjæring fra USA.
Det er store forventninger blant de sosiale lederne til den nye regjeringen som overtar et land som i praksis er en narkostat.
– Vi forventer at den nye regjeringen vil ta grep om volden og setter kvinnekamp på dagsorden. Vi håper å se både holdningskampanjer og finansiering av forebyggende tiltak, sier Gilda.
– Sammen med flere kvinneorganisasjoner har vi utarbeidet et helhetlig lovforslag for å bekjempe vold mot kvinner. Det har vært klart en stund, men vi har avventet valget og ville først sende det til en regjering som vi har større tiltro til. Vi mener at det er mulig å få det igjennom. Samtidig er forslaget komplekst, så det vil kreve å få det implementert, fortalte de den norske delegasjonen.
Globalt problem
– Vold mot kvinner er et globalt problem, det er helt sentralt at land som Norge fortsetter og styrker sin satsning på kvinner og likestilling, fortsetter Gilda.
– At Norge bruker sine erfaringer og posisjon til å fremme og kjempe for kvinners rettigheter globalt slik som i arbeidet med FNs kvinnekonvensjon, sier hun.
Henriette Killi Westhrin sier at Norsk Folkehjelp har program i mange land hvor det samarbeides som handler om å bekjempe vold mot kvinner. Hun sier de støtter CDM i prioriteringen.
– Vold mot kvinner er et problem som rammer i alle land og hvor det trengs en innsats på tvers av landegrensene. Dette er et viktig område vi vil markere 8. mars, sier hun.
Økt fattigdom: Seksbarnsmor Katia har mistet mesteparten av inntekten: – Eldstejenta mi på 14 måtte slutte på skolen
Store oppgaver internasjonalt
På 8. mars har Liv Tørres, leder for internasjonal avdeling i LO, en klar oppfordring:
– Vi må bygge sosiale sikringsordninger som svarer på kvinners behov og vi må prioritere kvinners adgang til arbeidsmarkedet høyere, sier hun.
Tørres mener partene i arbeidslivet må fortsette å skape anstendige arbeidsplasser som gir en lønn å leve av og sørge for at kvinner har mulighet til å forsørge seg og familien.
– Vi må ha med oss likestillingsdimensjonen når vi jobber med «just transition», sier hun.
Blant annet mener hun vi må intensivere arbeidet med å motvirke diskriminering og fremme kvinners rettigheter og å investere i arbeidet med likestilling, kvinnehelse og arbeidet mot vold mot kvinner.
Liv Tørres, leder av internasjonal avdeling i LO.
Sissel M. Rasmussen
Mindre byråkrati og organisere flere
Dessuten mener Tørres at det bør jobbes for å gjøre det enklere, billigere og mindre byråkratisk å registrere enkeltpersons foretak sånn at alle de millionene som jobber i uformell sektor har en mulighet til å registrere seg, få adgang til banktjenester og kunne bygge seg opp en ny virksomhet de kan tjene ordentlige penger på.
Det er også viktig at fagbevegelsen intensiverer innsatsen for å organisere flere kvinner og få flere kvinner i ledelsen blant tillitsvalgte internasjonalt og sette kvinners rettigheter og sårbarhet i arbeidslivet enda mer på dagsorden. Hun sier at pandemien har økt ulikheten og gapet mellom rike og fattige. I tillegg har den økt kløfta mellom kvinner og menn, mener Tørres.
– Kvinner har betalt en høyere pris for pandemien enn menn har gjort. For det første fordi de jobber i serviceyrker som er dominert av kvinner; for det andre fordi den såkalte uformelle sektoren er dominert av kvinner. For det tredje fordi omsorgsoppgavene oftest faller på kvinner. For det fjerde fordi kvinner allerede før pandemien gjorde tre ganger så mye ubetalt arbeid som menn, sier hun.
Tørres mener kvinner som har lite fra før rammes ekstra hardt.
– Vi vet at for eksempel afro-amerikanske kvinner i lavtlønnsyrker ble rammet mye hardere i USA enn hvite kvinner i middelklassen og høyere inntektsgrupper. Sistnevnte grupper kom mye kjappere tilbake i arbeidslivet, sier hun.
En rapport fra UN Women sier at hele 54 millioner kvinne-jobber har gått tapt under pandemien – 4,2 prosent tap i kvinnelig sysselsetting mot 3 prosent i menns. Særlig har arbeidsplasser der det er et flertall kvinner, som servicesektoren, vært svært utsatt.
Trenger treffsikre sikkerhetsordninger
– Kvinners arbeidsplassdeltakelse er helt avhengig av omsorg på hjemmebane, noe menns jobber ikke er, legger hun til.
Hun sier at uformell sektor, hvor det jobber 740 millioner kvinner, ble spesielt hardt berørt under pandemien.
– Eksemplene nevnt over er også om grupper som gjerne står bakerst i køen når det gjelder sosiale sikkerhetsordninger i utgangspunktet og hjelpepakkene når krisene traff. Kun 27 prosent av kvinner hadde sosiale sikringsordninger før pandemien mot 34 prosent av menn, presiserer hun.
Liv Tørres mener det må jobbes strategisk med å bygge sosiale sikringsordninger som svarer på kvinners behov.
– I Honduras har vi møtt mødre som har fått sine barn drept, og døtre som har mistet sin mor, alt på grunn av kampen for tilgang til jord og vann.
Generalsekretær i Norsk Folkejelp Henriette Westhrin.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB