Hvor mange tingretter skal Norge ha? Ansatte i domstolene vil kjempe for hver eneste av dem

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Noen hundre meter fra fjorden, i et område som er viden kjent for sine mange epletrær, ligger et lite, hvitt trehus med rødt tak. Hadde det ikke vært for riksløven på veggen, ville man aldri forestilt seg at dette kunne vært en tingrett. Hvor man enn snur seg, er det som å se rett inn i et postkortmotiv. Her kan det da ikke være mange lovbrudd å ordne opp i?

Jo da, det gjelder å ikke la seg forføre av et vakkert ytre, påpeker NTLs tillitsvalgte ved tingretten i Hardanger, Hilde Opedal.

– Folk her slår også barna sine og begår overgrep. De krangler om barna når de skilles, og de har gjeld de ikke klarer å betale.

Opedal mener det er lett å betrakte tingretten i Hardanger som den stereotypiske blondinen: Lekker på utsiden og litt «enkel» på innsiden, og dermed lett å ignorere.

Opedal frykter rett og slett for at nærområdet ikke lenger har noe rettslokale når politikerne på Stortinget er ferdig med å endre domstolsstrukturen.

Saken fortsetter under bildet.

I KJELLEREN: Den største rettssalen i Lofthus ligger i kjelleren på den gamle skrivergarden. Hilde Opedal veksler noen ord med eierne av bygget.

Sterke protester

På denne tiden i fjor foreslo et utvalg oppnevnt av regjeringen at antall steder der tingretten er lokalisert, skulle reduseres med en tredel. Dette førte til sterke protester fra blant annet opposisjonspartiene på Stortinget og Norsk Tjenestemannslag (NTL), som organiserer mange av de ansatte.

I mars i år kom så regjeringen med et eget forslag som ikke går like langt. Man er enig i at landet bør få en grovere geografisk inndeling, med mer samarbeid innenfor hver rettskrets. Men regjeringen ønsker å beholde lokaliseringen av de 65 rettsstedene som i dag er bemannet.

Dette er et steg i riktig retning, mener NTL og LO, men synes fortsatt at antall rettskretser er for lavt.

Helst ønsker de å beholde alle dagens fordi dette gir et bedre tilbud til innbyggerne.

Les også: Regjeringen vil beholde alle landets domstoler, men halvere antall sorenskrivere

Kartet tegnet på nytt

I mange år dekket Hardanger tingrett så mange som sju kommuner. Etter at tre kommuner ble slått sammen og ansvaret for Voss ble flyttet til Bergen, er det nå fire igjen. Rettssaker kan føres i tre tettsteder; Odda, Norheimsund og Lofthus, der også administrasjonen ligger.

Hvis domstolskommisjonen, og også regjeringen, får det som de vil, blir dagens rettsområde splittet i to og slått sammen med to andre tingretter, i sør og i nord.

Opedal er temmelig oppgitt over måten kartet er blitt tegnet på:

– De har delt Hardanger i to, uten å ha snakket med folk her, ikke med politikere, ikke med befolkningen, ikke med dem som jobber her.

Ole Palmstrøm

Dramatiske konsekvenser

Hilde Opedal lurer på om de som har gjort inndelingen, har glemt at det er noe som heter fjord og fjell.

Om domstolskommisjonens forslag går gjennom, blir Haugesund nærmeste rettslokale for beboere i indre deler av Hardanger. Da finnes det ingen naturlig reisevei med offentlig kommunikasjon.

– Tar du buss herfra til Haugesund, er du framme 15.15 på ettermiddagen. Da er retten stengt. Reiser du fra Røldal, må du med Haukeliekspressen som passerer kl. 4.25 på natten.

Noen kan selvfølgelig kjøre med egen bil, men som Opedal påpeker; svært mange av dem som skal møte i retten, gjør det nettopp fordi de har mistet førerkortet.

Hva som eventuelt blir konsekvensen av regjeringens siste forslag, er foreløpig litt uklart, sier Opedal.

– Regjeringa går for å bevare alle rettsstedene med bemanning, altså Lofthus for Hardanger sin del. Men når fire av tre kommuner er overført til Hordaland, blir dette et veldig lite område som det kan være lett å tenke at man ikke lenger trenger.

Saken fortsetter under bildet.

HOLDER ORDEN: Mest tid brukes på saksbehandling, men det flotte, gamle sorenskriverbygget må også tas vare på.

Eivind Senneset

Flere steder i landet

Flere steder i landet ser man for seg lignende scenarioer.

Også NTLs medlemmer ved Alstahaug tingrett har vært svært frustrert over forslagene som har ligget på bordet. Både Domstolkommisjonen og regjeringen har foreslått å slå sammen denne tingretten med Rana i nord og Brønnøy i sør, til det nye området Helgeland. Kommisjonen ønsket å ha ett administrativt rettssted i Mo i Rana, mens regjeringen har foreslått å beholde dagens tre.

NTLs medlemmer mener at alle de tre tingrettene på Helgeland bør bestå, med egne rettskretser.

De argumenterer med at dersom man sitter igjen med én tingrett, og denne legges til Mo i Rana, er det mange øysamfunn på denne kyststrekningen som vil bli fratatt muligheten til å oppsøke en domstol, eller i hvert fall vil få mye lengre reisevei.

Er eneste alternativ å beholde én tingrett, mener de at løsningen må være å legge den i Sandnessjøen, som er den mest sentrale plasseringen.

Les også: Kutt i domstolene: Charlott og Hai må flytte 50 mil eller risikere å bli sagt opp

Frykter svekket statsmakt

Lederen av NTL Domstolene, Kristin Tollefsen, bekymrer seg for at kutt i de offentlige budsjettene fører til en svekket tredje statsmakt.

– Arbeidet med domstolsstruktur og rettskretser er en direkte konsekvens av mangel på friske penger til domstolene. Foreningen vår er kritisk til de endringene som foreslås. Vi frykter at befolkningens nærhet til de ulike domstolene, og arbeidsplassene der, står i fare for å bli historie, sier Tollefsen.

NTL Domstolene frykter også at regjeringen ikke riktig forstår hva domstolene har som ansvar og arbeidsoppgaver.

– Hvorfor ellers endre et system som har fungert over så lang tid?

Saken fortsetter under bildet.

KONGELIG: Hilde Opedal gjør klar et av de minste rettslokalene, i kjelleren på administrasjonsbygget til Hardanger tingrett.

Eivind Senneset

Fornøyd justisminister

Da regjeringen kom med sitt alternative forslag, begrunnet justisminister Monica Mæland det blant annet med at veldig viktige arbeidsplasser ville blitt sentralisert

– Det er en god dag for domstolene, og ikke minst for distriktene, påpekte hun smilende på pressekonferansen.

Opposisjonen, og ikke minst Senterpartiet, var likevel ikke fornøyd.

Emilie Enger Mehl (Sp), sa dette til FriFagbevegelse:

– De modererer seg kraftig og gir inntrykk av at de er distriktsvennlige. Men i realiteten gjennomfører de en svekkelse av rettsstaten. Man fjerner halvparten av landets sorenskrivere, som får en helt annen rolle, og skal sitte langt unna rettsstedene og administrere.

Følte seg oversett

Første gangen de ansatte i Lofthus fikk nyss om at de kunne bli lagt ned, var på julaften i 2013, da det ble nevnt i en nyhetssending at Hardanger og Sunnhordland skulle fjernes fra kartet over domstoler. Men først høsten 2015 ble det «full fyr i grytå», som Opedal uttrykker det.

Da var Domstoladministrasjonen i gang med å slå sammen domstoler, og direktøren kom til Hardanger for å treffe de ansatte. Et møte som var så opprørende at de ansatte, ifølge Opedal, fortsatt refererer til det minst en gang måneden.

Innerst i fjordarmen innser de at de må tenke i nye baner for å effektivisere driften på en fornuftig måte. Hardanger og Sunnhordland lager på eget initiativ en intensjonsavtale om å slå seg sammen og er svært aktive overfor domstolskommisjonen. Likevel finnes det ikke spor av det lokale initiativet i utredningen som legges fram høsten 2019.

– De hopper rett og slett bukk over forslaget vårt, selv om andre forslag fra samme periode er omtalt i utredningen. Det er akkurat som om vi ikke finnes. Det er så arrogant, jeg er altså så provosert!

Hilde Opedal har tatt oss med på en liten spasertur, langs riksveien som vanligvis er full av turister og biler med campingvogner på slep. Alle vil ha et glimt av snøkledde topper mot dypt, mørkt fjordvann. Vi går langs endeløse rader av bugnende epletrær mot et annet, idyllisk trehus. I kjelleren på den gamle sorenskrivergården ligger den største rettssalen i Lofthus. Møblene er ærverdige, med snirklete utskjæringer i treverket, utstyret er helt moderne. Her kan man, om nødvendig, gjennomføre helt digitale rettssaker – der partene kommuniserer via skjermer og mikrofoner.

Men dette skal og bør være en reserveløsning, for eksempel når landet rammes av en pandemi, mener Opedal.

– Det er viktig at folk får en mulighet til å protestere mot det de er anklaget for. Mange har et behov for å møte opp og forklare seg. Hvis man legger store hinder i veien, som veldig lang reisevei, skaper dette stor avstand mellom makta og den vanlige borger, sier NTL’eren.

– Vi driver ikke tingrett her for at det skal være søtt og nusselig og kjekt for dommerfullmektigene å bo i den gamle boligen. Men for at det skal være greit for dem som MÅ i retten, for brukerne.