Katharina Dale Håkonsen,

katharina@lomedia.no,

Merete jansen

merete.jansen@lomedia.no

Når domstolene skal spare, er ett av tiltakene å flytte på jobbene og etablere en regnskap- og lønnsenhet i Trondheim. Flest stillinger blir borte i Oslo.

Sju fast ansatte i tingrettens økonomiavdeling har visst i et år nå at oppgavene skal flyttes til Trondheim. Ingen har så langt uttrykt noen interesse for å flytte med.

Både Hai Van Nguyen og Charlott Thoresen håpet i det lengste på at den nye enheten skulle bli lagt til Moss.

– Da hadde det vært mulig for oss å pendle. Nå må vi ut på arbeidsmarkedet igjen. Det er trist, sier Nguyen.

p

Han har jobbet i tingretten siden 2002, Thoresen kom dit i 2010. De er optimister med tanke på å finne nytt arbeid, men sier at endringene ligger som et tungt teppe over arbeidsplassen.

– Oslo straffes hardt

– Vi gjør jobben vår, men det ligger hele tiden i bakhodet, sier Thoresen.

Hun skjønner ikke vitsen med å samle alle som jobber med lønn og regnskap på ett sted når det er så lett å kommunisere via nettet.

Kollega Andreas Rasmussen, som fungerer som leder på avdelingen, skjønner behovet for å fjerne slike oppgaver fra små domstoler.

– Oslo blir unødvendig hardt straffet for de problemene som er andre steder i landet, sier han.

Rammer 220 ansatte

– Hittil har vi kuttet der det var lett å kutte, de såkalte lavthengende fruktene. Nå er vi for lengst kommet inn til beinet. Den harde omstilling kommer nå. Vi må ned i antall ansatte, sier kommunikasjonssjef Yngve Brox i Domstoladministrasjonen.

Ifølge Brox er det bare to steder å spare: Lokaler og ansatte. De siste årene har det vært ansettelsesstopp. 30 årsverk er borte.

– Fram til 2024 må domstolene nedbemanne med 210–220 saksbehandlerårsverk.

– Kan nedbemanningen føre til oppsigelser?

– I ytterste konsekvens: Ja. Men vi forsøker alle andre muligheter før vi eventuelt kommer dit, sier Brox.

Risikerer oppsigelser

Når statlige etater flytter, har ansatte både plikt og mulighet til å bli med på flyttelasset. Det samme gjelder for arbeidstakere i domstolene.

Medarbeidere som fyller 65 prosent av arbeidsdagen sin med økonomioppgaver, skal få tilbud om jobb i den nye enheten i Trondheim. Kartleggingen av ansattes arbeidsoppgaver gjøres i disse dager. 15. januar vil medarbeiderne få beskjed. Bare tre personer bor i pendleravstand til Trondheim.

– Folk ute i domstolene som ikke vil flytte til Trondheim, risikerer å bli oppsagt, sier Lena Grønstad.

Saken fortsetter under bildet.

FRYKTER OPPSIGELSER: Lena Grønstad er redd for at saksbehandlere i domstolen kan bli sagt opp som følge av regjeringens budsjettkutt.

Fredrik Olastuen

Forventer minimal innsparing

NTL Domstolene er uenig i at Domstoladministrasjonen har behov for å opprette en egen enhet i Trondheim. Hovedtillitsvalgt Grønstad synes det er rart at domstolene skal halvere antall økonomiansatte.

– Den type regnskap de skal drive er veldig spesifikt for domstolene. Det er ikke lett for nyansatte å hoppe inn i disse oppgavene, sier Grønstad.

p

Hun er også redd for at godt betalte dommere ute i distriktene vil ende opp med å utføre saksbehandleroppgaver, noe som er alt annet enn lønnsomt. En dommer tjener rundt 1,3 millioner kroner sammenlignet med en årslønn på 450 000 kroner til en saksbehandler, ifølge den tillitsvalgte.

– Vi tror innsparingen ved å opprette en slik sentral vil bli minimal, sier Grønstad.

Den nye økonomienheten skal opprettes i 2020. Oppgavene skal gradvis flyttes til Trondheim.

Mulig sammenslåing

I årene framover blir det flere store endringer for ansatte i Domstoladministrasjonen. I en rapport fra oktober foreslo Domstolskommisjonen å redusere dagens 60 tingretter til 22. I samme rapport står det også at jordskifterettene bør ned fra 34 til 13 og samlokaliseres med tingrettene. Rapporten er bestilt av justisdepartementet. Et forslag kommer trolig på høring i 2020.

Yngve Brox ønsker en nedskalering av antall tingretter velkommen.

– Dagens struktur er krevende. Kommisjonen har påvist flere ulemper med mange tingretter og jordskifteretter, som lang behandlingstid og kvalitetsforskjeller mellom domstolene. Vi har i høst også fått sterk kritikk fra Riksrevisjonen, blant annet for brudd på saksbehandlingsfrister. Strukturendringer er ett av grepene som trengs, sier Brox.

Bryter med Riksrevisjonens rapport

Riksrevisjonen mener at domstolene har få årsverk og frykter at det kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse. Likevel må dom­stolene nedbemanne med 210 ansatte innen 2024.

– Vi håper at Riksrevisjonens rapport vil føre til økte bevilgninger slik at vi unngår nedbemanning. Noe annet er helt uforståelig. Dette dreier seg tross alt om folks rettssikkerhet, sier Lena Grønstad.

Hun er hovedtillitsvalgt i domstolene og mener etaten burde vært fritatt for regjeringens ostehøvelkutt for lenge siden.

– Vi synes at sittende regjering viser liten, eller ingen forståelse for den situasjonen domstolene er i, sier hun.

Rapporten fra Riksrevisjonen kom 22. oktober i år. Selv om domstolene får kraftig kritikk, har ikke etaten fått signaler om mer penger. De siste fem årene er budsjettet til etaten slanket med 77 millioner kroner. Domstolene forventer ytterligere innsparinger på 67 millioner kroner de neste fire årene.