Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det var et utvalg oppnevnt av regjeringen som i oktober 2019 la fram et forslag om sterk reduksjon i antall tingretter. Så mange som en av tre skulle fjernes.

Både Norsk Tjenestemannslag (NTL), som organiserer mange av de ansatte, og Arbeiderpartiet protesterte. Regjeringspartiet KrF var også kritisk. Nå har altså regjeringen landet på at forslaget fra Domstolkommisjonen går for langt.

p

– Veldig viktige arbeidsplasser ville blitt sentralisert, var et av argumentene justisminister Monica Mæland nevnte da hun presenterte sitt alternativ for pressen.

Modell fra Sogn og Fjordane

Strukturen regjeringen ønsker seg, er basert på en modell som allerede er utprøvd i Sogn og Fjordane. Der har man én rettskrets som omfatter tre domstoler, eller rettssteder. Distriktsminister Linda Hofstad Helleland syntes det var flott å kunne foreslå en slik lokal modell for hele landet.

– Det er morsomt å kunne basere seg på en modell som kommer nedenfra.

Helleland la videre vekt på at dette var en veldig god dag for Distrikts-Norge.

– Det er en god dag for domstolene, og ikke minst for distriktene, påpekte hun smilende.

Faglig tyngde

Noe av det Domstolsadministrasjonen la vekt på da de lanserte sitt forslag, var å sikre god fagkompetanse ved alle domstoler.

Videre pekte de på at små domstoler, med kanskje bare en eller to dommere, er sårbare for blant annet sykdom og saker som går over mange uker.

Mæland sa at dette er noen regjeringen også har vært opptatt av når de har jobbet med sitt alternative forslag.

– Det er viktig med sterke fagmiljøer, for det er viktig at domstolene fatter riktige avgjørelser. Vi ser at det ikke alltid er lett å rekruttere til små domstoler.

p

Ett av grepene regjeringen foreslår, er mer spesialisering. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad fremhevet forslaget fra Særdomstolsutvalget i 2017 om å samle saker som angår barn i enkelte tingretter som da får en bedre kompetanse på dette området.

– Dette kan for eksempel skje ved at slike saker samles i ett av rettsstedene innenfor en krets.

Unngå lange avstander

Et annet poeng som ble fremhevet av justisminister Monica Mæland, var at domstolene må være tilgjengelige for alle som trenger dem. Forslaget fra Domstolkommisjonen ville for eksempel ført til at Innlandet fylke (tidligere Hedmark og Oppland) sto igjen med én tingrett på Hamar, i tillegg til rettssteder på Tynset og Gjøvik.

Lena Grønstad, daværende leder av NTL ved domstolene, påpekte at det er de minst ressurssterke som oftest må møte i retten eller kontakte domstolene.

– Det er helt uholdbart om deres rettssikkerhet skal settes til side for det som for oss, ser ut som rene effektivitets- og økonomihensyn, sa hun.

I regjeringens forslag, som skal ut på høring, er det lagt inn seks rettssteder i Innlandet.

Sp ikke fornøyd

En gladmelding, mener regjeringen. Senterpartiet er helt uenig, for selv om antallet domstoler består, blir det langt færre rettskretser.

Emilie Enger Mehl, som sitter i Stortingets justiskomité, er sjokkert over at regjeringen går så langt i å følge domstolsutvalgets innstilling.

p

– De modererer seg kraftig og gir inntrykk av at de er distriktsvennlige. Men i realiteten gjennomfører de en svekkelse av rettsstaten. Man fjerner halvparten av landets sorenskrivere, som får en helt annen rolle, og skal sitte langt unna rettsstedene og administrere, sier Emilie Enger Mehl til FriFagbevegelse. Hun sammenligner det hele med politireformen.

Saken fortsetter under bildet.

– Regjeringen kan ikke fortsette å kutte i hele justissektoren under påskudd av effektivisering og avbyråkratisering, mener Emilie Enger Mehl i Sp.

Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

– Dette er skjult sentralisering. Akkurat som det som skjedde med politiet. Det er veldig dramatisk. Mer sentralisering, mer komplisert for folk, mener Mehl.

– Gitt etter for press

Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson, Lene Vågslid, mener regjeringen har gitt etter for et kraftig press og opprør fra både distriktene og opposisjonen på Stortinget når de nå vil beholde alle landets rettssteder.

– Det er nok ikke det Høyre har ønsket. Men det er veldig positivt, og veldig bra for tingrettene, sier Lene Vågslid til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

Lene Vågslid (Ap)

stortinget.no

ABE-reformen fortsetter

Regjeringens forslag vil være dyrere å gjennomføre enn det Domstolkommisjonen først foreslo. Det sistnevnte var beregnet å gi en potensiell innsparing på 1,2 milliarder kroner over 19 år. I regjeringens forslag ligger det en innsparing på 159 millioner kroner.

Justisminister Mæland påpekte samtidig at andre aktører ville fått en stor økning i egne utgifter dersom antallet domstoler ble sterkt redusert, blant annet privatpersoner og advokater.

Og hva så med ABE-reformen i statlig sektor, legges den nå død for domstolenes del? Nei, på ingen måte, var statsrådens klare budskap.

– Det var på høy tid at denne reformen ble innført. Staten trenger å effektivisere, slo Mæland fast.