MAY BERG

may.berg@lomedia.no

DeFacto har gjort beregninger basert på Arbeids- og sosialdepartementets rapport fra 2015, «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor», som viser at alle som går av ved 62 år vil få dårligere pensjon med departementets modell.

Jobber man til 70 år i stedet for til 62 år, vil pensjonen for de fleste bli dobbelt så høy, eller mer enn tidligere lønn i fullt arbeid.

Hvis to arbeidstakere på 62 og 67 år har oppspart en like stor pengesekk til pensjon, vil en som går av ved 67 få utbetalt betydelig mer i pensjon på grunn av levealdersjusteringen.

Med anslått levealder på 84 år, vil 62-åringen måtte fordele sin pengesekk på 22 år (84-62=22), mens 67-åringen skal fordele den på 17 år (84-67=17).

Ulønnsomt for de som startet å jobbe tidlig

Pensjonsreformen favoriserer arbeidstakere som begynner sent i livet og "straffer" dem som begynner tidlig. En som starter arbeidslivet som 22-åring og jobber i 40 år, får mindre pensjon enn en som begynner når han er 27 og jobber i like mange år.

Sliterne i arbeidslivet har kortere levealder enn akademikerne, men det tar ikke levealdersjusteringen hensyn til. Det gir sliterne dobbelt straff.

Vi har møtt fire som merker sporene av et langt arbeidsliv på kroppen. Les historiene:

• Roar (63) på Studentsamskipnadens kantiner seilte til sjøs da han var 16. Han vil gå av med AFP, når han har råd

• Edel (61) ligger ofte våken utover natta når hun har tidligvakt på postterminalen

• Elin (59) jobbet turnus i fengsel – dag, kveld, natt og helligdager. Det begynte å tære på etter 30 år

• Nesten ingen verkstedarbeidere holder til de blir 67