I framtida er det forventet at vi jobber til langt over 67 år. Mange er for slitne til å jobbe så lenge
Pensjonsreformen straffer sliterne i arbeidslivet.
SLITNE ETTER ET LANGT LIV I ARBEID: (f.v.) Roar Foss (63) er avdelingsleder på kantina til Studentsamskipnaden i Trondheim, Trond Randen (59) er verkstedarbeider i Mantena Grorud, Edel Waller Andersen sorterer post på Lørenskogterminalen, mens Elin Brandvik (59) jobber som portvakt i Oslo fengsel
(alle bilder:) Ole Palmstrøm
may.berg@lomedia.no
DeFacto har gjort beregninger basert på Arbeids- og sosialdepartementets rapport fra 2015, «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor», som viser at alle som går av ved 62 år vil få dårligere pensjon med departementets modell.
Jobber man til 70 år i stedet for til 62 år, vil pensjonen for de fleste bli dobbelt så høy, eller mer enn tidligere lønn i fullt arbeid.
Hvis to arbeidstakere på 62 og 67 år har oppspart en like stor pengesekk til pensjon, vil en som går av ved 67 få utbetalt betydelig mer i pensjon på grunn av levealdersjusteringen.
Med anslått levealder på 84 år, vil 62-åringen måtte fordele sin pengesekk på 22 år (84-62=22), mens 67-åringen skal fordele den på 17 år (84-67=17).
Ulønnsomt for de som startet å jobbe tidlig
Pensjonsreformen favoriserer arbeidstakere som begynner sent i livet og "straffer" dem som begynner tidlig. En som starter arbeidslivet som 22-åring og jobber i 40 år, får mindre pensjon enn en som begynner når han er 27 og jobber i like mange år.
Sliterne i arbeidslivet har kortere levealder enn akademikerne, men det tar ikke levealdersjusteringen hensyn til. Det gir sliterne dobbelt straff.
Vi har møtt fire som merker sporene av et langt arbeidsliv på kroppen. Les historiene:
• Edel (61) ligger ofte våken utover natta når hun har tidligvakt på postterminalen
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.