Tolketjenester
Innleide frilansere gjør det meste av tegnspråktolkingen for Nav: – Det ligner sosial dumping, mener tolkene
Tegnspråktolkere i Nav advarer mot statens utstrakte bruk av frilansere i tolketjenesten. Begrunnelsen er utelukkende økonomisk, svarer etaten.
TOLKER: De NTL-organiserte tegnspråktolkene i Nav mener etaten burde ansette flere av de mange frilanserne. Fra venstre: Hege Jensen, Ørjan Strømmen, NTL-tillitsvalgt Nina Åsbakk, Sigrid Tranaas Svandsen, Anne-Grete Fandin.
Eirik Dahl Viggen
Saken oppsummert
edv@lomedia.no
Skal døve og hørselshemmede delta i samfunnet, er de avhengige av en oppegående tolketjeneste. De tolker under jobbintervju, fødsler, doktorgradsforedrag, valpekurs og 60-årslag. Staten formidler denne viktige tjenesten, men lar 55 prosent av oppdragene utføres av private frilansere.
p
– Frilanserne har forferdelige vilkår. Ingen pensjon, ingen sykeforsikring, ingen arbeidstid regulert i arbeidsmiljøloven, sier Nina Åsbakk, plasstillitsvalgt for NTL ved Nav hjelpemiddelsentral i Trøndelag og med landsansvar i NTL for tolketjenesten.
– Noen frilansere vil vi trenge, men nå er det så mye systematisk bruk av det at vi kan slå fast at vi er underbemannet.
Denne saken ble skrevet før koronautbruddet.
Krever flere ansatte
Nav har i dag 170 ansatte tolker for hørselshemmede. NTL Nav stiller seg kritisk til at en offentlig arbeidsgiver baserer det meste av en velferdstjeneste på oppdragstakere utenfor arbeidsmiljøloven, uten tjenestepensjon eller lønn ved sykdom. I sitt innspill til statsbudsjett for 2021 krever landsforeningen at etaten får økt driftsbudsjett for å ansette flere tolker.
For å sikre best mulig ressursutnyttelse og en faglig god løsning, vil en dekning med 80 prosent faste tolker være best, ifølge NTL NAV-leder Elisabeth Steen. Det vil koste anslagsvis 100 millioner kroner, ifølge forbundet, og noe kan hentes inn fra stønadsbudsjettet, altså folketrygden, som per nå brukes til å betale frilansere.
– Sosial dumping
– Det er utrolig at Arbeids- og velferdsetaten kan la dette fortsette over så lang tid, sier Nina Åsbakk.
p
Hun får støtte fra tolkekollega Ørjan Strømmen.
– Frilanserne vil helst ha oppdrag med mange timer i strekk og som krever lite forberedelse. Som å tolke for noen på konferanse over flere dager med arbeidsdager på 17 timer. For etaten er det billig å la én frilanser gjøre samme jobb som ville krevd ansatte på tre skift. Skulle vi sendt én ansatt på samme jobb ville alarmklokkene ringt. Dette, utført av selveste staten, er en type sosial dumping.
Saken fortsetter under bildet.
KRITISK: Tolk Ørjan Strømmen (29) mener frilansbruken til Nav ligner sosial dumping.
Eirik Dahl Viggen
Dette svarer Nav:
Begrunnes frilansbruken kun økonomisk? Ja, oppsummerer seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i Nav.
Frilanserne betales av folketrygden, ikke Navs driftsbudsjett. Så lenge Stortinget ikke øker Navs egen pengesekk, er det ikke midler til å ansette stort flere tolker for hørselshemmede.
Han kan bekrefte at fast ansatte tolker koster mer per tolketime enn frilansere. Grunnen er at de ansatte også bruker arbeidstid på kompetanseheving, intern samhandling og brukerveiledning.
I tillegg til lønn, påfører ansatte Nav en rekke utgifter:
• husleie
• utstyr
• sykefravær
• arbeidsgiveravgift
• pensjonskostnader
• yrkesskadeforsikring
• velferdskostnader
p
– Dere omgår også anbudsregelverket for innkjøp til offentlig virksomhet, er dette sosial dumping?
«Direktoratet har sett på mulighetene for å anskaffe tolketjenester på dette området under anbudsregelverket, men slik situasjonen er nå er det ikke et leverandørmarked, slik det er på andre områder der Nav kjøper tjenester», svarer Grundtjernlien i en epost.
Ikke faglig begrunnet
Tolking ved kritiske tjenester innen for eksempel psykiatrien styrkes av at den samme tolken følger opp en bruker over tid. Dette øker muligheten for å bygge et team rundt sårbare brukere, forteller Nina Åsbakk.
Frilansbruken kan på sin side svekke brukernes utbytte av tjenesten, advarer hun.
Frilanserne går glipp av veiledning rundt vanskelige oppdrag samt intern skolering som trengs for å følge utviklingen i retning mer spesialiserte tjenester.
«Det er ingen faglig begrunnelse fra Nav som ligger bak at en så stor andel av tolkeoppdragene dekkes av frilanstolker», skriver seksjonssjef i Nav, Jan Erik Grundtjernlien, i en epost.
Nav ser tvert imot flere faglige og kvalitative gevinster ved bruk av fast ansatte, skriver Grundtjernlien, som økt handlingsrom og forutsigbarhet i å ivareta prioriterte oppdrag.
Slik det er i dag, kan en frilanser uten begrunnelse takke nei til oppdrag, også de høyest prioriterte.
Antall fast ansatte tolker har økt de siste årene, men ikke nok til å gjøre noe innhogg i andelen frilansere.
Skulle vi sendt en ansatt på samme jobb, ville alarmklokkene ringt. Dette, utført av selveste staten, er en type sosial dumping.
Døvetolk Ørjan Strømmen (29)

Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Nå: 0 stillingsannonser