Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Fire år etter at Jonas ­Andreassen begynte å jobbe i Forsvaret, ville de ikke gi ham fast stilling, selv om folk sluttet på avdelingen. Men nylig fikk NTL gjennomslag for både fast jobb og økonomisk erstatning.

– Det er en ekstremt stor lettelse å være ferdig med dette og ha en god, fast jobb å gå til hver dag, uten å bekymre seg, sier 29-åringen.

Han bor på Askøy, utenfor Bergen, med samboer og barn. Derfra kjører han til jobben på Haakonsvern, der han er sambandsleder i Cyberforsvarets alarmtjeneste.

Ville ikke på kontor

Var det én ting en yngre utgave av Jonas Andreassen i hvert fall ikke skulle bruke livet på, så var det å sitte på et kontor. Han valgte yrkesfag på videregående, men var ikke blitt ferdig utdannet før han startet på førstegangstjenesten. Nettopp i Cyberforsvaret.

p

– Jeg hadde aldri noen plan om å bli værende der, men miljøet var godt, de som jobbet der var fine mennesker, og jeg fattet mer og mer interesse for det de drev med, sier Andreassen.

Stort behov

De fattet tydeligvis interesse for ham også. Etter endt tjeneste våren 2014 fikk han sin første seks måneder lange kontrakt som tilkallingsvikar.

Flere kontrakter fulgte de neste årene. Behovet for ekstra hjelp var relativt stort, for han anslår at han jobbet tilsvarende full stilling denne perioden.

Etter både statsansatteloven og arbeidsmiljøloven har man i en slik situasjon krav på fast stilling. Grensen settes her til 3 til 4 år sammenhengende tjeneste.

Sendte krav

Dette grep hovedtillitsvalgt Rune Lygren i NTL Forsvaret tak i. I desember 2018 sendte han HR-avdelingen i Forsvaret et krav om fast ansettelse og pekte samtidig på at det nå var en ledig stilling på den avdelingen hvor Andreassen jobbet.

p

Det kunne virke som en enkel sak å ordne opp i, men først tre måneder senere kom svaret fra Forsvaret; kravet ble avvist. Begrunnelsen var at han hadde hatt tre avbrudd i ansettelsesperioden som var lengre enn 14 dager.

Gamle vaktlister

Svaret ble startskuddet på en omfattende jakt på dokumenter som kunne bevise at Andreassen faktisk hadde jobbet uten opphold. Den jakten tok Lygren seg av. Han klarte å spore opp vaktlister fire år bakover i tid, der det var gjort endringer med kulepenn etter hvert som folk ble flyttet fra sine opprinnelige vakter i forbindelse med sykdom og fravær.

Alle de faktiske vaktene NTL-medlemmet hadde jobbet, ble plottet inn i et excel-skjema.

– Det var en himla jobb, sier Lygren i etterkant.

Men den betalte seg. Etter et halvt år ble Andreassen tilkjent en fast, sivil stilling som vaktsjef.

– Enorm hjelp

Dette halvåret hadde han gått uten jobb og inntekt, så med hjelp fra forbundskontoret til NTL ble det også fremmet krav til arbeidsgiver om erstatning for økonomisk tap.

I februar i år erkjente Forsvaret at Andreassen hadde krav på erstatning.

p

– Hjelpen jeg har fått, er helt enorm. Det at de presset på og kjørte løpet mot Forsvaret og mente at jeg hadde rett. Jeg hadde ikke klart det uten NTL, sier Andreassen.

Levde av sparepenger

Perioden uten jobb var veldig tøff. Ikke bare var fremtiden usikker, han måtte også leve av sparepengene sine.

– Det var tungt å vente så lenge uten noe svar.

Andreassen følte ikke på noe tidspunkt at han var uønsket av kollegene, bare at systemet lenger oppe gjerne ville stå fritt til å velge selv hvem som skulle ansettes.

Hovedtilltidsvalgt Lygren tror heller ikke dette handlet om personen Jonas.

Han stusser samtidig over at Forsvaret midt i denne saken lot være å gi den unge mannen ny kontrakt for tilkalling, mens andre tilkallingsvakter med langt mindre erfaring fortsatte å få oppdrag.

– Når man har en person for hånden som er fullt utlært på alle de systemene som brukes, virker det underlig å ikke benytte seg av ham, sier Lygren.