Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Marius Fiskum (foto)

De fleste ansatte i staten har i løpet av 2024 hatt null kroner i lønnsutvikling fordi oppgjøret ennå ikke er landet. Det merker de tillitsvalgte på arbeidsplassene godt. Medlemmene begynner å bli utålmodige.

– Og mange har forventninger om at nå er det MIN tur å få noe ekstra, sier Mariann Bellika Hansen.

Hun er nestleder i NTL og i forhandlingsutvalget til LO Stat ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Sammen med leder Marit Martinsen Dahle og utvalgsmedlem Eilif Skogstad er hun godt i gang med å få på plass kravene til hvordan den lokale potten skal fordeles på deres område.

De er innstilt på å sikre et godt oppgjør for medlemmene, men legger ikke skjul på at de kjemper i motvind.

Etter at Unio gikk over på samme type avtale som Akademikerne, er LO og YS blitt i mindretall når den lokale potten skal fordeles.

Det er rundt 4500 ansatte ved UiT, omtrent 1050 er medlemmer i NTL og andre foreninger i LO Stat. Pengesummen som er satt av til lokale forhandlinger, fordeles ut fra en prosentandel av lønnsnivået til den enkelte ansatte.

Akademikerne og Unio har utelukkende medlemmer med høy utdanning, dermed vil de få mer penger å fordele selv med samme antall ansatte.

Fordi de i realiteten er størst, rår de også over potten til de uorganiserte. Ved UiT vil det si rundt 1000 ansatte. Altså har de mye penger de kan fordele.

NTL/LO Stat og YS Stat har tilsvarende mindre. Alle driftsteknikere, renholdere og andre lavtlønte er organisert her, i tillegg til en god del med lønn i det midtre eller høyere sjiktet.

Mariann Bellika Hansen (nestleder), Marit Martinsen Dahle (leder) og Eilif Skogstad (tillitsvalgt) forbereder forhandlingene for NTLs medlemmer ved Universitetet i Tromsø (UiT)

Marius Fiskum

Forventer mer enn det som er

Størrelsen på potten står i en viss kontrast til medlemmenes forventninger, vedgår forhandlingsutvalget.

– Mediene har fortalt om rekordhøy lønnsutvikling i år, og rammen er på 5,2 prosent. Men egentlig snakker vi om 2,9 prosent. Dette er krevende å få forklart medlemmene på en pedagogisk måte, sier Dahle.

Det er glidning og overheng som gjør at rammen ender på 2,9 prosent, altså lønnstillegg som er gitt utenom lønnsoppgjøret og forskjellen mellom kalenderår og tariffår.

Hansen forteller at enkelte medlemmer allerede har begynt å regne på hvor mye lønn til har til gode, basert på en 5,2 prosent økning.

– Så vet vi at potten vi skal fordele, er mye mindre. Samtidig som alle merker dyrtiden, ikke bare de som tjener minst.

Må tenke mer på likelønn

Tradisjonelt har NTL krevd mest mulig i generelle kronetillegg, noe som gir like mange kroner å handle for til alle.

I år mener forhandlingsutvalget ved UiT at det nok kan være behov for en del individuelle tillegg. Blant annet ut fra prinsippet om likelønn, altså at de som gjør samme jobb og har samme bakgrunn og ansvar, skal ha lik lønn.

– Medlemmene sammenlikner seg mer med kolleger enn før. For oss har det vært viktig at det ikke er for store lønnsforskjeller mellom topp og bunn, men dette må balanseres opp mot behovet for likelønn.

Hansen presiserer at de ikke mener at alle skal tjene de samme.

– Det gjør vi absolutt ikke, selv om vi ofte får høre det om oss selv. Men vi ser ingen grunn til at forskjellene skal øke.

Store forskjeller blant høyskolelærerne

Ved Politihøgskolen i Oslo strever NTL-foreningens forhandlingsleder med mye av det samme. Økende forskjeller og mindre penger i potten.

Åsmund Birkeland mener at de med et visst hell har klart å motvirke lønnsforskjeller opp gjennom årene, men at den oppgaven er mye vanskeligere nå.

– Vi som organiserer de lavest lønte, har lite å fordele. Hvis vi skal gjøre noe for de som ligger lavest, må de med høyere lønn innenfor medlemsmassen til NTL holde tilbake.

Motvirket: Åsmund Birkeland mener at de med et visst hell har klart å motvirke lønnsforskjeller opp gjennom årene, men at den oppgaven er mye vanskeligere nå.

Merete Jansen

Det har de høyest lønte allerede gjort i flere runder.

Selv er Birkeland høyskolelektor og underviser politistudentene. Han sier at det etter hvert har blitt store forskjeller i inntekt blant lærerne.

– Det kan skille 150–200.000 kroner, bare på bakgrunn av hvor lærerne er organisert. Det er ikke fordi de jobber mer eller bedre enn andre. Dette skaper mye irritasjon, forteller han.

Birkeland blir kraftig provosert av at Akademikerne og Unio mener det eksisterer en egen del av potten som skal forbeholdes dem.

– Da skjønner de ikke poenget med fagforeninger. Det er jo for at arbeidstakerne skal slippe å kjempe hver for seg, men stå samlet. De burde heller kalt seg interessegrupper og ikke fagforeninger, mener han.

Ulik praksis med individuelle krav

På Politihøgskolen har NTL de senere årene gått bort fra praksis om å be medlemmene bruke tid på å skrive detaljerte individuelle krav der de forklarer hvorfor de fortjener lønnsøkning. De ser heller på objektive kriterier som ansiennitet, alder, utdanning og stillingstype.

De sjekker lønnsvekst for den enkelte, for å passe på at ingen blir hengende etter. Medlemmene får i tillegg beskjed om å informere forhandlingsutvalget, dersom de mener det er objektive forhold som tilsier at NTL bør se ekstra på deres lønn i oppgjøret.

Omtrent det samme skjer ved UiT, men der synes de det er fint å få inn det enkelte medlems mer detaljerte beskrivelse i tillegg.

– Det ligger ofte mye nyttig informasjon for oss i slike meldinger, sier forhandlingsleder Marit Martinsen Dahle, som har holdt på med dette siden 2011.

Første steg i forhandlingene er å bli enig med arbeidsgiver om hvorvidt noe av potten skal brukes til generelle tillegg.

– Det sentrale tillegget er en hån

NTL Domstolene forhandler for rundt 400 medlemmer over hele landet. Forhandlingsleder Wenche Nilsen synes hun har veldig lite rom for å sikre at alle får en lønnsøkning som duger.

Kun det sentrale tillegget på 25 prosent av den totale potten vil komme alle til gode.

For en person som tjener 500.000 kroner i året, snakker vi om en økning på 3730 kroner. Altså en månedlig økning på 312,50 før skatt.

– Helt ærlig, dette er en hån i de dyrtidene vi lever i. Så ansvaret for å fordele den lille biten som står igjen, er stor.

Nilsen synes også det er krevende at fristen for å komme i mål er så kort som til midten av februar.

– Dette er ikke bare krevende for meg, men for alle de lokalt tillitsvalgte. For medlemmene betyr det også at på litt over et halvt år må de skrive to lønnskrav. Om ingen av disse tas til følge, kan det oppleves sårt, og kanskje de ikke sender inn krav i neste omgang.

Hun frykter at julen går med til å jobbe med oppgjøret, som skal være avsluttet innen 15. februar.

Fullt så ille tror de ikke det blir ved Universitetet i Tromsø. Men som Eilif Skogstad sier:

– Vi er påskrudd hele tiden, også når vi er hjemme. Selv når vi lager mat, kverner dette rundt i hodet.

– Man er i en egen boble, føyer Marit Martinsen Dahle til.