Kvinner i Norsk Tipping sto bak NTLs første streik. Men på topp i forbundet satt lenge bare menn

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Helt fra starten hadde Norsk Tjenestemannslag en høy andel kvinner. I 1948 var den på 38 prosent, og den har steget fram til i dag, der kvinner utgjør rundt 60 prosent av forbundet.

Renholdere var fra tidlig av en stor andel av kvinnene i NTL. Og de ville bli hørt. NTLs historiebok «Samling og strid» forteller om de to renholderne fra Oslo og Omegn Statsarbeiderforening, Gudrun Hansen og Ester Andersen, som i 1953 troppet opp hos LO-formann Konrad Nordahl og varslet at de ønsket å danne en egen forening. De var misfornøyde med ledelsen, og ville ta med de 800 kvinnene ut av foreningen som da hadde 1200 medlemmer.

«Vi mener at vi er en så stor gruppe kvinner at vi bør være vår egen avdeling. Vårt yrke er jo så forskjellig fra de mandlige medlemmer, så våre saker har ikke samme interesse for dem, og våre saker blir vel også på beste måte behandlet av kvinner» her det i forslaget medlemmene hadde sendt inn.

Forbundet ønsket ikke foreninger basert på kjønn, så kompromisset ble at det skulle opprettes egne grupper basert på yrker innenfor foreningen, som i stor grad skulle styre seg selv.

RENHOLDERE: NTL hadde fra starten av en høy kvinneandel, og renholdere var en stor gruppe. Her er en renholder i NRK fra rundt 1960.

Aage Storløkken, Faksimile, "Samling og strid"

Kvoteringskamp

Det var også kvinner som tok den første streiken i NTLs historie. Det var kvinnene i Norsk Tipping som gransket tippekupongene, som satte ned foten i 1951. De ville ikke godta å få redusert bonusen sin ved feilberegninger og gikk til en tre timer lang streik. Saken endte i lønnsnemnda.

Men i forbundsstyret og landsstyret var kvinnerepresentasjonen lav lenge. Fram til 1974 var det kun én eller to kvinner blant forbundsstyrets 11 medlemmer. I landsstyret kom det ikke inn noen kvinne før i 1966, og det var ikke før i 1974 det ble valgt inn flere enn én, da fire kom inn.

Spørsmålet om kvotering kom opp titt og ofte. I 1958 kritiserte Edvard Slettvåg fra Fyrtjenestemannslaget at det ikke var kvinner i landsstyret.

«Etter medlemstallet skulle kvinnene hatt krav på 4–5 representanter. De har også bevist at de kan hevde seg. En kan jo tenke seg til hva kona ville ha sagt hvis vi ville sette henne utenfor husholdningsproblemene» siteres han på i Samling og strid.

Det tok tid før han ble hørt. 1974 var det et konkret forslag om at alle organer i NTL skulle ha minst 40 prosent representasjon av begge kjønn. Forslaget ble oversendt til neste landsmøte, men bare en målsetting om å gjenspeile kjønnsfordelingen bedre, ble vedtatt.

I 1978 ble det heller ikke noe vedtak på kvotering, men gjennom kreativ stemmegivning fra ordstyrerbordet fikk man i alle fall vedtatt at alle betegnelser på tillitsvalgte skulle være kjønnsnøytrale.

Det var først i 1982 det ble vedtatt kvotering i NTL. Formuleringen ble at ved alle valg bør begge kjønn være representert med minst 40 prosent. Dette ble oppfattet som svært forpliktende, og det er fortsatt «bør» som står i vedtektene.

Norsk Tjenestemannslag 75 år: NTL ble kalt «kometen i LO». Slik vokste forbundet seg stort 

Noen pionérer

Kvinnene kom seg etter hvert inn i forbundets mest sentrale posisjoner også. I 1970 ble Ruth Ryste valgt som sekretær og ble dermed den første kvinnelige tillitsvalgte på forbundskontoret. Hun hadde yrkesbakgrunn fra trygdeetaten og hadde vært formann (!) i Trygdeetatens Landsforening.

Ryste ble senere personlig sekretær for forbruker- og administrasjonsministeren, sekretær i Statstjenestemannskartellet og i 1976 sosialminister i Oddvar Nordlis regjering.

Den første kvinnelige nestlederen var Unni Ravn Frogner, som ble valgt i 1978. Hun kom fra arbeidsmarkedsetaten, og hadde vært sekretær ved forbundskontoret i én periode før hun ble nestleder.

Den første kvinnelige lederen i NTL var Turid Lilleheie, som ble valgt i 1998 etter å ha vært nestleder i ett år. Hun var tidligere leder i landsforeningen for trygdeetaten, og satt som leder til 2010.

Gerd-Liv Valla var den første kvinnen som ble LO-leder, og samtidig den første NTL-eren som ble leder i LO, i 2001. Hun hadde nestledervervet i NTL mellom 1994 og 1997.

SEKRETÆR: Ruth Ryste var den første kvinnen som ble valgt inn på forbundskontoret. Hun ble senere sosialminister.

Faksimile, "Samling og strid"

NESTLEDER: Unni Ravn Frogner var første kvinnelige nest­leder i NTL, og ble valgt i 1978.

Faksimile, "Samling og strid"

Kilder: «Samling og strid – Norsk Tjenestemannslag 1947-1997» av Jan Messel, Wikipedia