NTL ble kalt «kometen i LO». Slik vokste forbundet seg stort 

Anders Hauge-Eltvik (tekst)

anders@lomedia.no

Ved etableringen av Norsk Tjenestemannslag i 1947 hadde forbundet 800 medlemmer, i hovedsak fra Norsk Fyrbetjentforening og Sentraladministrasjonens Tjenestemannslag.

Det tok ikke mer enn 18 år før medlemstallet var 20.000. Ifølge boken Samling og strid, skrevet i forbindelse med forbundets 50-årsjubileum, kom veksten fra tre kilder: foreninger som kom fra konkurrenten STAFO, egen rekruttering og overføringer fra andre LO-forbund.

Fikk du med deg denne? Skatteoppkrevere, «skrivedamer» og fyrbøtere var med fra start: Her er historien om NTLs spede begynnelse

Overgangsmarkedet

NTL skulle organisere embetsmenn, tjenestemenn og arbeidere i staten. Ettersom NTL var nytt, var det allerede organiserte medlemmer i andre LO-forbund. Gruppen av tjenestemenn ble som oftest greit overført, men arbeidere var gjerne litt mer komplisert.

Én gruppe som tidlig ble overført, var tjenestemennene ved trygdekassene. De var opprinnelig i Norsk Kommuneforbund (nå Fagforbundet), men ettersom en større andel av lønnsbudsjettet kom fra staten og ansettelse av trygdekassefunksjonærer måtte godkjennes av statlige organer, hadde NTL gode argumenter for at disse medlemmene hørte til hos dem. Slik ble det også.

I 1965 ble rundt 2000 medlemmer fra ligningsetaten overført til NTL fra Kommuneforbundet.

Dette var er prosess forbundet var veldig opptatt av at skulle gå bra, for ikke å miste medlemmer til konkurrerende forbund i etaten.

Organisering i Forsvaret

En litt annen problemstilling var organisering av ansatte i Forsvaret. LO hadde som ambisjon å etablere et eget forbund for forsvarsansatte, og Jern og Metall (nå Fellesforbundet) skulle organisere her inntil dette forbundet var klart. Hovedtyngden av medlemmene var på store verksteder i Raufoss, Horten og Kongsberg. Etter hvert som disse bedriftene ble gjort om til statseide foretak, hørte disse naturlig til Jern og Metall samtidig som grunnlaget for et forbund for hele Forsvaret ble dårligere.

Dermed var det duket for at NTL skulle organisere flere i Forsvaret, og det ble en del diskusjoner om grensedragningene mellom forsvarets ulike funksjoner. Det endte med at NTL skulle organisere arbeidere i Forsvaret som ikke jobbet på de mekaniske verkstedene, og Fellesforbundet har fortsatt medlemmer her. På slutten av 50-tallet fikk NTL dermed rundt 800 medlemmer fra andre forbund og ga fra seg rundt 400. I 1960 meldte Norsk Befalslag seg inn i LO, og dermed ble befalet NTL organiserte, overført hit, noe som gjaldt rundt 450 medlemmer. På denne tiden hadde NTL rundt 4000 medlemmer i Forsvaret.

Tilsyn: De har passet på norske arbeidsfolk i 125 år. Her er historien om Arbeidstilsynet

Organisk vekst

Det største bidraget til NTLs vekst de første årene kom imidlertid på vanlig vis, ved at medlemmer meldte seg inn og at det ble dannet nye foreninger. Som i NRK, på slutten av 60-tallet. Det var godt, gammeldags agitasjonsarbeid som ble drivkraften i rekrutteringen. Dette var et mål for forbundet helt fra starten, på grunn av den tøffe konkurransesituasjonen NTL var i. Forbundet engasjerte enkeltpersoner til å reise rundt på arbeidsplasser og verve.

NTL fikk tidlig en høy kvinneandel, og på 50-tallet lå den på rundt 38 prosent. Den har steget betraktelig siden den gang.

Siden NTL organiserte alle ansatte i staten, dukket diskusjonen om organisering av ledere opp tidlig. I 1954 fastslo landsmøtet at alle skulle organiseres i samme forening, men spørsmålet dukket opp jevnlig. Det kom blant annet forslag om å dele foreninger i to, for lavere og høyere stillinger, ettersom enkelte medlemmer mente deres interesser ikke kunne ivaretas i én forening. Resultatet ble å opprette en egen forening for ledere, som finnes den dag i dag og senest ble debattert på landsmøtet i 2018.

Kilde: Samling og strid. Norsk Tjenestemannslag 1947-1997, Jan Messel